– For meg blir brikkeveving én av måtene som vi alle, uansett kulturell og religiøs bakgrunn, kan bli bedre kjent med vårt lands historie på, ikke bare ved å lese om det, men gjennom våre egne hender, sier Christian Olowo.
Brikkeveving er kjent helt tilbake fra vikingtiden, og brukes i dag blant annet til belter på noen typer bunader. Samme veveteknikk er også blitt funnet blant urbefolkning andre steder i verden, gjerne med tradisjoner fra tusener av år tilbake.
– Anno og Nidarosdomen ble en øyeåpner for meg om hvor fantastisk mye kulturarv vi har, og som vi ikke lærer om i skolen.
– Likevel opplever jeg at få nordmenn har hørt om brikkeveving, sier Christian Olowo, for mange kjent som deltaker i årets sesong av realityserien Anno på NRK.
Sammen med de andre deltakerne fikk han oppleve livet og reformasjonen slik det var i Trondheim i år 1537. Blant mange nye erfaringer, lærte han her den gamle håndverksteknikken.
«The ultimate brikkevever»
Bergensmagasinet møter Christian på Li skole på Flaktveit, der han selv gikk som barn. Da Christian spurte rektor om å få komme og vise elevene brikkeveving, var engasjementet fra lærerne og elevene overveldende positivt. Han inviterte også med seg bergensordfører Marte Mjøs Persen og Randi Stoltz, som underviser i brikkeveving ved Hordamuseet.
– Randi er liksom «the ultimate brikkevever» i følge Katja Kålheim, som var en av finalistene i Anno, og som anbefalte at jeg tok kontakt med henne, forteller han.
Etter at hun deltok på et kurs i brikkeveving i 2010, har Randi brukt mye tid på håndverket. Sammenlignet med «før i tiden», tror ikke Randi at så mange i dag kjenner til denne håndverksteknikken.
– I Norge er det brikkevevde bånd i bunaden fra Aust-Telemark, og i vikingmiljøet vever både gutter og jenter bånd som brukes på klær; det holder onde ånder borte, har jeg hørt. Det er også fint til belter, gitarbånd, pynt på klær og vesker, og som vanlig er det fantasien som setter grenser, sier hun, og legger til at hun er imponert over måten det gamle håndverket ble mottatt av elevene ved Li skole.
Brikkevev i RÃ¥dhuskantinen
Marte Mjøs Persen lot seg også imponere.
– Det er gøy å se hvor godt elevene samarbeider for å oppnå et godt resultat, sier hun.
– Dersom vi skal lykkes med å utdanne barn og unge til et fremtidig samfunn i stadig endring, er det viktig at vi utdanner hele mennesket. Praktiske fag, ikke minst kultur og kunstfagene, har den egenskapen at de stimulerer noen av de viktigste kunnskapene en kan ha i samfunnet, nemlig evnen til problemløsning, kreativitet, innovasjon og samarbeid.
På spørsmål om brikkeveving vil bli en populær aktivitet i lunsjpausene på Rådhuset fremover, er ordføreren ikke fremmed for tanken. Som naboer på Flaktveit har Christian Olowo allerede lovet at ordføreren skal få komme på kaffe og brikkeveving.
– Ja, det gleder jeg meg til, både fordi jeg ser frem til å lære mer om brikkeveving, men også fordi han er en hyggelig nabo som det er interessant å snakke med. Jeg får se om jeg mestrer brikkeveving så godt at jeg klarer å lære det videre til noen av mine kollegaer, sier en optimistisk ordfører.
Vil endre skolepolitikken Â
Til daglig jobber Olowo som produktutvikler hos Molvik grafisk. I tillegg har han, på bakgrunn av en sterk interesse for skolepolitikk, nylig blitt med som varamedlem til styret i Åsane arbeiderparti, og i februar ble han valgt inn som studieleder i Arbeiderpartiet i Bergen.
– Praktiske fag stimulerer evnen til problemløsning, kreativitet, innovasjon og samarbeid.
– Jeg så dette som en mulighet til å påvirke litt lokalt når det gjelder skole, men under årsmøtet i Hordaland ble det trumfet gjennom til landsstyret at det må bli mer fokus på praktiske fag som læremiddel i skolen. Nå føler jeg at jeg har bidratt med mer enn en kommentar på Facebook, humrer Olowo.
– Anno og Nidarosdomen ble en øyeåpner for meg om hvor fantastisk mye kulturarv vi har, og som vi ikke lærer om i skolen, sier han.
– Det virker på meg som at det brukes mindre midler på materialer til kunst- og håndverkstimer enn før. For barn som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, betyr dette at de kanskje aldri får en følelse av mestring og tilhørighet. Da mister de også selvtilliten og læregleden.
Faglærer i kunst og håndverk ved Li skole, Marina Munoz Sazo, er enig i at de praktiske og kreative fagene er viktige for samfunnet. På Li skole er kunst og håndverk lagt opp slik at faget er inndelt i kunst, arkitektur, design og visuell kommunikasjon.
– Det er meget viktig å overføre verdier og kunnskaper fra fortid til nåtid, noe som kan skape felles verdier og stolthet for fremtiden, sier Sazo.
– Skolen prioriterer gjerne matematikk, engelsk og norsk, noe som kan skape et godt grunnlag for å bli velfungerende samfunnsborgere. Men samtidig må vi også tenke at fremtidens arbeidsplasser vil ha behov for et vidt spekter av kompetanser. Kreativitet er en forutsetning både for problemløsing og utvikling av nye ideer.
Fest i mai
Med det fine engasjementet Christian opplevde fra både guttene og jentene i klasse 6A og 6B på Li skole, håper han at brikkeveving blir noe lærerne selv vil ha anledning til å undervise i fremover. I etterkant av besøket er han blitt kontaktet av flere interesserte skoler, og til helgen er han invitert til familiedag på Hordamuseet for å vise frem brikkevev.
– Temaet er bronse og jernalderen, så da får barna også lære litt om «fremtiden» i år 1537. Og jeg får kle meg opp som en viking, så det blir litt tidig, ler han.
– Da jeg selv gikk på Li skole, drømte jeg om en dag å komme tilbake med olympisk gullmedalje på 110 meter hekk. Men så kom jeg hjem med brikkevev i stedet.
Tvinner man nok tråder som mennesker kan ha til felles, vever man til slutt et sterkere samfunn. Olowo har ingen problemer med å se det gamle brikkevev-håndverket i et videre og mer symbolsk perspektiv. Etter at han ble studieleder for Arbeiderpartiet i Bergen, oppdaget han nemlig at bare 40 prosent av første og andregenerasjons innvandrere deltar ved valg. Dette ønsker han å gjøre sitt for å endre, og slik bidra til en sterkere «samfunnsvev».
– Jeg ble spurt om jeg ville være prosjektleder for et politisk arrangement på Årstad 13. mai. Målet er å engasjere mest mulig mennesker til å bruke stemmeretten sin, og å skape en familiefest for alle som vil komme, med høy underholdningsfaktor og spennende debatter, forteller han.
– Vi skal invitere en prest, en imam, en rabbiner og andre religiøse ledere som skal snakke om hva både de og vi kan gjøre for å bygge flere broer, og det kommer musikkartister og trekkplastre fra Bergen som er kjent både lokalt og internasjonalt. Vi skal også intervjue representanter for flyktninger fra steder som Syria, Vietnam og Chile, og vanlige arbeidsinnvandrere. Målet er å skape en økt følelse av felleskap og forståelse fra alle parter i samfunnet vårt.
Samtalen returnerer til brikkevev. Christian ler.
– Da jeg selv gikk på Li skole, drømte jeg om en dag å komme tilbake med olympisk gullmedalje på 110 meter hekk. Men så kom jeg hjem med brikkevev i stedet, hehe.
– Om ikke annet, så tror jeg at det er bedre å ta vare på og videreføre gamle tradisjoner med barna, enn å skulle ha en gullklump i et skap alene, for meg selv.
Du kan møte Christian Olowo under Hordamuseets Jern- og middelalderdag på Stend i morgen, søndag 30. april.