LEDER: SV-lederen og finansbyråden har startet å kaste reker og krepsehaler på hverandre i Rådhuset.
SV-lederen kaster reker kokt uten krydder, slik vi kjenner dem fra Solstrand. Finansbyråd Per-Arne Hvidsten Larsen (V) tørker vekk majonesen og trekker umiddelbart fra hoften.
Skuddet hans består av dillkrydrede danske reker og andre kolde danske retter, og sikkert med en liten lun rett. Skal vi si varm leverpaté med dansk lettrøkt bacon. Servert på dansk frokostmaner på Gastro pub.
«Finansbyråden forsvarer folk som nær sagt er langtidskokt i boblebadet» skyter Mikkel Grüner (SV) verbalt tilbake. Finansbyråden lader med overnatting i Boutique hotell i Køben.
Hadde det ikke vært fordi denne redaktøren var finansbyråd – og derved innkjøpsbyråd – for et snes år siden, så kunne Bergensmagasinet latt det hele ligge der. Vi kunne mesket oss i disse maktmennene som kaster reiseregningene sine på hverandre, men vi har dessverre på grunn av den fortiden blitt opplært til at innkjøp handler om viktige ting.
Når bedrifter gjør en stor jobb for å levere et tilbud til kommunen – og vinner på en samlet liste over pris, kvalitet og annet – så kan ikke kommunen systematisk benytte tilbyder nr. to eller nr. tre mer. Det er ikke fair play, og undergraver hele kommunens innkjøpspolitikk. Det offentlige må ha en moral.
LAVT GJERDE MOT KORRUPSJON
Når kommunen uten å reagere eller ha kontroll tillater den enkelte bestiller å avvike fra listen som er et resultat av anbudsrekkefølgen, så åpner en for at gjerdet mot korrupsjon er lavt. Dersom innkjøpet er lokalt og fritt, så vil også kontroll og årvåkenhet mot bindinger ligge der.
Når innkjøpet er sentralt vil de fleste tro at årvåkenheten kan ligge på det sentrale kjøpet og at alle andre bare følger det innkjøpet. Slik alle har trodd om hotellavtalen før Bergensavisen avslørte at de lokale har gitt blanke blaffen uten å måtte begrunne avviket.
Da har en skapt et system som gjør døren åpnere for fristelser i form av ytelser som en litt for stor rabatt på en privat tjeneste. Det har trolig ikke skjedd her, men alle med kommunal hukommelse husker saker fra kommunal sektor i Norge med mistanke om gjenytelser.
ØVERSTE HYLLE
Vi kjenner alle bildet fra polet med en billig kartongvin til hytteturen og en dyr årgangsvin fra polets øverste hylle til bryllupsdagen. Om vi har forstått bruken korrekt så har de kommunale lederne definert ethvert møte og seminar med overnatting eller reise bort fra kontoret til øverste hylle. Den som visstnok het kategori A i innkjøpslisten. Og de har hoppet over den rimeligste A (Fleischer) systematisk for å komme seg til Solstrand, som har lagt litt ekstra inn i sitt A-tilbud.
Vi er ikke imot at det skal finnes et kategori A-tilbud ved riktig anledning for kommunens ansatte, ledere og politikere. Men det bør være et skjønn rundt anledningene. Vi vil for eksempel støtte veldig aktivt at en barnehage som har kommet seg gjennom denne vinterens vikarhelvete, får legge seg i bløt på Fleischer og Solstrand. Og et sykehjem sine ansatte og kommunens renholdere etter koronaen. Bergensmagasinet skulle personlig viftet med palmeblader for dem.
Men ethvert seminar er ikke en særlig årsak til å gå til innkjøpslistens øverste hylle. Derfor vinner SV-Mikkel duellen med finansbyråden. Finansbyråden har til nå åpenbart ikke brydd seg synderlig om hva som skjer i kommunens innkjøp. Det tror vi han er begynt med nå.
