Rebekka Karijord foto Emilia BergmarkJimenez
MORSMÅLET: «My mothers and their mothers and theirs mothers / I salute them here» synger hun, nesten som et slagord for Kvinnedagen, ynger Rebekka Karijord. (Foto: Emilia Bergmark Jiménez)

En dramatisk fødsel

Del artikkelen i Sosial medier

PÅ ØRET: Nye plater fra Rebekka Karijord, Ibibio Sound Machine og supergruppen Les Amazones Afrique, samt singler fra Miss Tati, Gabrielle, Sigrid Moldestad, Myrna Braza og Miriam Tumyr.

paoret1 karijord
Rebekka Karijord: Mother Tongue (CD)

Denne gangen begynner vi med Rebekka Karijords nye album, Mother Tongue. Våren 2014 var hun gravid, og kontaktet sykehuset fordi hun hadde en følelse av at noe ikke stemte.

«De ba meg gå til jordmoren dagen etter. Av en eller annen grunn var jeg utrolig sta og argumenterte. Tilslutt sa de; ok kom inn, vi har fått en tid ledig nå» forteller hun selv.

Tyve minutter etter at hun og mannen ankom sykehuset, ble datteren forløst med keisersnitt, to måneder for tidlig. I månedsvis satt Karijord time etter time urørlig i en stol, med barnet hud mot hud, fortsatt tilkoblet pustemaskiner og kuvøse. Hun begynte å synge for det lille barnet.

«Jeg følte at en av de få konkrete tingene jeg kunne gi henne var vibrasjonene av min stemme gjennom min kropp inn i hennes, som at hun fortsatt var inne i magen» forteller hun.

«Det er en annen kropp, som tar hva den trenger, uavhengig av hva jeg mener» sier Karijord.

De fleste av låtene på plata begynte slik. Noen ble også skrevet på Hawaii i forkant av fødselen. Der møtte hun Hawaiis sanglegende Kekuhi Keali’ikanaka‘oleohaililani, som synger en hellig, urgammel chant på platen (I Will Follow You Into The Wild).

Den ligger som tredje låt, men fungerer også bra som en inngang til denne musikken, siden det på en måte høres ut som om hun synger noen inn i verden.

Albumet åpner med Morula, der hun synger om graviditeten, akkompagnert av gjentagende ordløse stemme- og pustelyder, rullende trommer og klaver. «My body is a home / to a will of it’s own» synger hun, en følelse mange mødre nok kan underskrive på. «Det å være gravid var fantastisk, og samtidig utrolig surrealistisk og skremmende. Det er en annen kropp, som tar hva den trenger, uavhengig av hva jeg mener» sier Karijord selv.

Det høres på en måte ut som om hun synger noen inn i verden.

Waimanalo («friskt vann») er neste låt. Dette er et sted på Hawaii, kjent for en større park med sjølevende pattedyr og fugler. Jeg vet ikke hva sammenhengen er her, men sangen med samme navn åpner med dryppende harpelignende klavertoner, og en tekst om både solskinn, bølger og kyststripe, holdt i et tonespråk som virker noe mantralignende og uforløst – noe som muligens er meningen. Det er som om hun venter på noe.

The Orbit er annerledes. Dette kunne vært albumets singel, dersom Karijord var opptatt av slikt. Den åpner med en rytme hentet fra The Cures The Lovecats, og har en melodi som nesten umiddelbart setter seg i minnet.

«Your gravity is my command» synger hun til det ennå ufødte barnet, før hun tar oss rett inn i dramaet med Your Name. «This is a riot of blood and steel / bending me open violently» nærmest hvisker hun, før sparsomt klaver og mørke syntlyder trekker oss inn i all angsten og frykten knyttet til en fødsel som er alt annet enn normal.

En hyllest til alle kvinner som har gått opp stiene før henne.

Six Careful Hands er det verste overstått. «Still you weigh more than the sun the moon the stars the universe» synger hun mykt til den vesle kroppen som «fell into this world». Så får vi platens hjerte, den vakre Home, der hun synger om hvordan hennes og barnets hjerter slår i takt, illustrert med stigende og fallende sequencer-toner.

Helt til slutt får vi Mausoleum, som er akkurat det tittelen lover: En hyllest til alle kvinner som har gått opp stiene før henne. «My mothers and their mothers and theirs mothers / I salute them here» synger hun, nesten som et slagord for Den internasjonale kvinnedagen.

 

Skjønnhet og styrke

paoret2 ibibio
Ibibio Sound Machine – Uyai (CD)

Dersom du var en av de heldige som fikk med deg Ibibio Sound Machines forrykende show i Magic Mirrors-teltet under sommerens Bergenfest, så vet du hva du har i vente her: Afrikansk highlife, tilsatt moderne elektronikk og jazzblåsere, og med den britisk/nigerianske vokalisten Eno Williams i front.

Hun tilhører selv den store nigerianske folkegruppen ibibio (derav bandnavnet), og har den ghanesiske afrofunk-legenden Alfred «Kari» Bannerman med i bandet (Osibisa, Konkoma).

Albumets tittel uttales «you eye», og betyr «skjønnhet»; ment både som en referanse til frihetselskende og sterke kvinner generelt og til modige kvinner i Ebos egen familie.

Albumet åpner med en sang om de 276 skolejentene som ble kidnappet i 2014 av den islamistiske terroristorganisasjonen Boko Haram. «Why should girls be denied the right to education, and why should people in general not be free to be who they want to be in their life?» synger hun, mens musikken raser av gårde på hurtige dansebeats, Prince-lignende gitarlicks og tøffe ska-blåsere.

The Chant er en elektronisk danselåt med stilig call and response-sang i refrenget, Quiet en rolig synthballade, Lullaby en groovy perkusjons- og synthdrevet vuggevise, med god plass til svalt og bluesy gitarspill fra Bannermann, mens Joy og Power of 3 er mer av den samme uimotståelige afrofunken.

Låten som kommer til å sette farge på denne våren er likevel The Pot Is On Fire. Den låter som noe Prince kunne ristet ut av ermet på 80-tallet, tilsatt heftige afrobeats. Teksten, med klar dobbelbetydning, handler om ventetiden mens man koker opp en spennende gryte.

 

Musikk som våpen

paoret3 amasoner
Les Amazones d’Afrique – République Amazone (CD)

Denne burde kommet ut idag på Kvinnedagen, men du tåler å vente to dager til fredag, da den slippes på Peter Gabriels etikett Realworld.

For bak denne overstyrte og skittenelektroniske afrofunken står intet mindre enn det som må være en vestafrikansk supergruppe:

Angélique Kidjo, Inna Modja, Kandia Kouyaté, Mamani Keita, Mariam Doumbia, Mariam Koné, Massan Coulibaly, Mouneissa Tandina, Nneka, Pamela Badjogo og Rokia Koné.

De 12 afrikanske amasonene bruker musikken som våpen i kampen mot seksuell utbytting og vold mot kvinner.

Debutsingelen fra 2015, med den stolte tittelen I Play the Kora, er med på platen (kora er et strengeinstrument som etter tradisjonen ikke er tillatt for kvinner å spille på). «Rise up and fight injustice because we’re all equal» synger de.

Inntektene fra denne singelen gikk for øvrig til The Panzi Foundation; en organisasjon som har gitt legehjelp til rundt 90.000 kvinner og unge jenter med underlivsskader, de fleste av dem etter å ha vært utsatt for vold og voldtekt i Den demokratiske republikken Kongo.

NYE SINGLER

paoret SINGLER1 miss tati
Miss Tati: Woman

Miss Tati: Woman

Endelig en ny singel fra Miss Tati, som slipper debutalbumet i slutten av april.

Woman er en helstøpt, selvsikker, kul og funky raplåt, med tung beat og skjærende synther.

Hun er tydelig inspirert av både Erykah Badu og Lauryn Hill, uten at hun på noen måte trenger å stille seg i skyggen fra dem.

 

paoret SINGLER2 gabrielle
Gabrielle: Venter

Gabrielle: Venter

Den andre singelen fra Gabrielles kommende album skaper ikke like umiddelbar vorspiel-stemning som Vekk meg opp, som vi skrev om sist.

Dette er mer tilbakelent, tungt og groovy, og er vel nettopp det tittelen lover:

Noe å spille mens vi venter på neste topp ti-singel fra henne. Den kommer nok.

 

paoret SINGLER3 Moldestad
Sigrid Moldestad: Det var du

Sigrid Moldestad: Det var du (med Aasmund Nordstoga og Sver)

En annen artist vi venter på mer fra, er folkemusikeren og visesangeren Sigrid Moldestad fra Åsane. Hun lover nytt album til høsten, frem til det kan du nyte hennes nye singel Det var du, som er et samarbeidsprosjekt med Aasmund Nordstoga og gruppen Sver.

Låten er basert på diktet Den Bergtekne av Jan-Magnus Bruheim (1914-1988), «Ein folkyswingande glad duett i kjærleikens teikn» sier hun selv. Hvem kan stå imot det?

 

paoret SINGLER4 myrna
Myrna Braza: City of Stars

Myrna Braza: City of Stars

Myrna Brazas nye singel er hennes versjon av City of Stars fra musikalfilmen La La Land, der den synges både av Ryan Gosling alene og i duett med Emma Stone.

Tilsatt et mye større lydbilde, med tunge trommer, blir dette en helt annen låt. Stilmessig står den nærmest perfekt til stemmen hennes, som har denne tiltalende blandingen av sårhet og vennlighet.

Hør også hennes dramatiske tolkning av The Ballad of Sweeney Todd, med skjelvesynth, hamrende piano og trommer som mer danser rundt enn spiller til melodien.

 

paoret SINGLER5 miriam
Miriam T & The Bee’s: Step on Up

Miriam T & The Bee’s: Step on Up

Presseskrivet omtaler Miriam Tumyr som «en av Norges klart råeste soulstemmer». Akkurat det vet jeg ikke om jeg vil underskrive på, men hun plasserer seg tydelig et sted mellom Amy Winehouse og Hanne Boel.

Dessverre er dette et landskap der det finnes svært mange dyktige sangere, trenger du bekreftelse på det, er det bare å stikke innom nærmeste karaokebar.

Så ja, hun synger bra, men det føles som noe jeg har hørt hundre ganger før.

 

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this