Whisky fra skotske øyer som Arran, Jura, Skye og Islay er kjent for å ha en røykfylt smak, med torvaktige undertoner. Om to år lanserer Feddie Ocean Distillery en norsk variant, sannsynligvis noe mildere for ganen enn forbildene.
Det er langt å kjøre til Fedje fra Bergen, og veien er smal og svingete. Men vi rekker fergen, og etter en halvtimes gyngende overfart stiger vi i land på den ni kvadratkilometer store øyen ytterst i havgapet – med et innbyggertall på i overkant av 500. Her er nesten ikke skog, og med det 42 meter høye «fjellet» Fedjebjørnen som det høyeste punktet er det ikke fritt for at det innimellom kan blåse «nordavind fra alle kanter».
– Vi skaper vår egen historie. Ingen har gjort dette før – med den kvaliteten, og med de samme klimaforutsetningene som Skottland.
Her har altså Feddie Ocean Distillery startet opp, med mål om å lage økologisk whisky av høyeste kvalitet. Dette tar tid; de første fatene ble fylt i desember 2019, og whiskyen skal ikke lanseres før høsten 2024. Frem til det lager destilleriet andre produkter med kortere fremstillingstid: To typer akevitt (blank og fatlagret) og to typer gin (Nine Sisters Ocean Gin og Nine Sisters Grapefruit Gin).
PRISVINNENDE SØSTRE-GIN
Nine Sisters Ocean Gin vant i fjor gull i London Spirits Competition, og ble tidligere i år tildelt dobbelt gull i International Spirits Challenge. Kravet til den siste utmerkelsen er at alle panelets dommere gir produktet toppscore.
– Det spesielle i denne konkurransen er at de smaker på produktene helt blindt, forteller Therese ‘Tessa’ Østervold Storebø, som er merkevare-ambassadør og produktutvikler ved Feddie Ocean Distillery.
– Alt som teller er produktet i glasset. De vet ikke noe om hvor det kommer fra. Vi deltok i kategorien «premium gin» sammen med 350 andre, og er det første norske destilleriet som har fått dobbelt gull der.
Navnet på ginen, Nine Sisters, har flere lag. Det ene handler om at kun kvinner kan være aksjonærer i selskapet (mer om det senere); det andre at det viser tilbake til en del av den norrøne mytologien som nok har vært en viktig fortelling på Fedje i gammel tid. De ni søstrene var nemlig ingen andre enn døtrene til havguden Ægir og jotunkvinnen Rán.
Alle døtrenes navn viser til ulike typer bølger, og forteller nok om en språklig variasjon som var livsnødvendig den gangen: Himinglæva, Dúfa, Blódughadda, Hefring, Unnr, Hronn, Bylgja, Bára og Kolga. Havet tok og havet gav. Jeg vil ikke bli veldig overrasket om fremtidige ginlanseringer vil få navn etter en av de ni døtrene.
RØTTER I AUSTRHEIM
Bryggerieventyret i den lille øykommunen begynte med ølbryggeriet Northern. De startet opp i 2015, før de fusjonerte med Voss Fellesbryggeri og Oslo & Akershus Bryggeri under den nye paraplyen Norbrew (blant annet med Arne Brimi, Arne Hjeltnes, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhli og Kari Traa som aksjonærer).
Anne Koppang var en av deleierne av Northern. Da Norbrew gikk konkurs i 2018, kjøpte hun konkursboet på Fedje.
– Det var omtrent da hun bestemte seg for å starte med whiskyproduksjon. Den første spriten ble destillert høsten og vinteren 2019, forteller Martin Tønder Smith, som er salgssjef og produktutvikler for Feddie Ocean Distillery.
Han har bakgrunn som produktsjef i Vinmonopolet, der han har vært med å bygge opp markedet for håndverksbrennevin fra inn- og utland.
– Jeg har jobbet med brennevin i underkant av 20 år, både i Vinmonopolet og som importør. Så da Jan Groth ringte og spurte om jeg ville være med på dette, tenkte jeg at det kunne være spennende.
– Men du bor på Østlandet?
– Hele familien min bor i Oslo-området, men slekten min kommer fra Austrheim, Alversund og Boknafjorden. Det er en av grunnene til at jeg ble ekstra fascinert over prosjektet her på Fedje, siden jeg føler en veldig sterk tilhørighet til området. Jeg har vært her hver eneste sommer siden jeg ble født på sommerstedet vårt på Njøten, som er øyen der mormor kom fra.
FATLAGRET AKEVITT
Før han ble med reiste Martin ut til Fedje på rekognosering. Han ble vist rundt på destilleriet, og ble imponert av det han så.
– Jeg så at de hadde skikkelige whiskytønner, og ikke tok noen snarveier. De brygget sitt eget øl, og da jeg fikk smake på det som lå på tønnene ble jeg overbevist.
– Men foreløpig er det snakk om gin og akevitt?
– Vi er et whiskydestilleri, så gin og akevitt er noe vi lager mens vi venter på at whiskyen vår skal bli klar.
– Altså, vi er et whiskydestilleri, så gin og akevitt er noe vi lager mens vi venter på at whiskyen vår skal bli klar. Så da vi lanserte den fatlagrede akevitten nå i november, følte jeg at det var en milepæl – fordi den er vårt første fatlagrede produkt.
– Den har veldig fin farge, sier jeg, og veier en av flaskene i hånden.
– Ja, og den er helt naturlig, ikke sant? Den kommer fra fatene den har vært lagret på.
– Det nærmeste norsk brennevinstradisjon kommer til whisky er vel akevitt?Â
– Akevitt er egentlig mye nærmere gin. Den viktigste forskjellen er hovedkrydderet, som i gin er einerbær og i akevitt er karve eller dill. Men fatlagret akevitt er noe litt mer unikt, siden det da i tillegg handler om fatmodning, forklarer han.
– Vi har brukt en stor bredde av fat for å lage en akevitt som er kompleks og rik i stilen, med god balanse mellom fatpreget og de fine kryddertonene – slik at ikke en ting roper veldig mye høyere enn en annen. Det handler om at vi smaker og diskuterer og finner en form på det, så prosessen frem til det ferdige produktet er viktig.
«AQUAVIT AWARENESS CAMPAIGN»
Den fatlagrede akevitten har så langt vært en suksess på Vinmonopolet etter at den ble lansert i forrige måned. Årets produksjon er på 2800 flasker, og over halvparten av disse er allerede solgt.
– Min egen erfaring med akevitt er kun pÃ¥ julaften, og da er det ofte slik at jeg mÃ¥ tvinge den ned. Men den smaker helt greit ved siden av pinnekjøttet, medgir jeg.Â
– Det som er litt gøy med den fatlagrede akevitten vår er at den første responsen vi får fra folk som ikke liker akevitt, er at «denne var fantastisk».
– Den første responsen vi får fra folk som ikke liker akevitt, er at «denne var fantastisk».
– Om du har en bra blank akevitt, så kan du bruke den i stedet for gin i drinker, sier Tessa, som har bak seg en mangeårig karriere som konkurransebartender – både nasjonalt og internasjonalt.
– Akevitt er mye mer i vinden enn før, og er kanskje større utenfor Norge. Det finnes egne akevittbarer både i USA og rundt om i verden.
– Nå er det til og med lansert en egen «Aquavit Awareness Campaign» i Storbritannia, legger Martin til.
Denne ble nylig startet av Orkney Spirits Limited, Bristols Psychopomp Microdistillery og Silver Circle Distillery of Monmouthshire, som er de første skotske, engelske og walisiske produsentene av akevitt.
«Vi ønsker at flere skal vite om denne deilige og allsidige spriten, så som de første destilleriene som lager den her i Storbritannia, slår vi sammen innsatsen for å spre ordet om hva akevitt er – og enda viktigere – hvor godt den smaker» sa Erin Watt (markedssjef ved Orkney Gin Distillery) til magasinet The Spirits Business.
700 «SØSTRE»
Mens vi filosoferer litt over hvordan britene vil ta imot det tradisjonelle julebrennevinet, kommer Ragnhild Kvanneid Hagen inn døren. Hun er leder for destilleriets besøkssenter, der hun i inneværende år har tatt imot mer enn 2000 gjester.
– Du er vel ikke en av de ni søstrene, spør jeg, halvt spøkefullt.Â
– Ja, eller vi er vel en del flere søstre nå. Vi har akkurat vært gjennom en emisjon, så vi har nå 700 kvinnelige investorer – og flere skal det bli.
Da er vi tilbake på det jeg lovet å komme tilbake til, nemlig bakgrunnen for at kun kvinner får eie aksjer i selskapet – tydelig kommunisert ved at destilleriets gin heter «Nine Sisters». Jeg sakser fra selskapets nettside (lett forkortet):
«80 prosent av børsens verdier er fortsatt eid av menn. Vi vil inspirere kvinner til å komme på banen og investere, til å lære og erfare hvor gøy det er. Tiden er inne for å øke andelen kvinnelige investorer. Feddies grunnlegger er kvinne. Helt fra starten av sin karriere har hun lykkes i business sammen med andre kvinner. Dermed bestemte vi oss for å skape et kvinnelig forum for business, investeringer, sprit og eierskap til et destilleri i havgapet».
– Det står i vedtektene våre at det ikke er lov å selge aksjer til menn før eierskap på børsen er likestilt.
– Det står i vedtektene våre at det ikke er lov å selge aksjer til menn før eierskap på børsen er likestilt, sier Tessa, som svarer med høylytt latter når jeg spør hvor mye av selskapet hun eier.
– Jeg har opsjoner, men det er ikke så mye, sier hun.
– Du kan jo se på det som en ganske stor form for crowdfunding, sier Ragnhild.
– Men det er jo en veldig god tanke det at de ansatte er medeiere. Det mÃ¥ jo skape en annen motivasjon.Â
– Definitivt, det tror jeg så absolutt – fordi du jobber med noe som er ditt eget, sier Ragnhild.
– Jeg tenker motsatt, sier Tessa.
– For meg har det ingenting å si. Så lenge jeg får jobbe med det jeg liker å jobbe med, så driter jeg i om jeg eier eller ikke. Motivasjonen er den samme. For meg er det lidenskap. Jeg er glad i livet, og vi lager livets vann.
ØYENS STØRSTE RESSURS
– Hva betyr destilleriet for lokalsamfunnet?Â
– Enormt, og det er litt av den historien jeg forteller når jeg har omvisninger, sier Ragnhild.
– Vi er fire stykker som har omvisninger, med hver vår unike historie. Jeg forteller historien om at jeg har flyttet hit fra Kristiansand, og da gjerne med den vinklingen at da vi først flyttet hit, så var det vanskelig å finne et sted å bo – rett og slett fordi hele samfunnet her ute var inne i en positiv knekk. Så vi endte opp i en kommunal leilighet.
Hun forteller videre om et samfunn med en unik åpenhet, noe hun illustrerer med en historie fra i sommer. Værmeldingen hadde meldt svært dårlig vær, og presten her ute, Rune Minde, fryktet at han måtte avlyse et større arrangement.
– SÃ¥ han ringte meg, og spurte om han kunne fÃ¥ invitere kirkegjengerne pÃ¥ omvisning i destilleriet etter gudstjenesten. Slik ble det ogsÃ¥, og det synes jeg forteller litt om Ã¥penheten her ute – bÃ¥de i forhold til hva vi holder pÃ¥ med og hva vi ønsker Ã¥ bidra med. Den største ressursen her ute er jo fedjingene selv.
INGEN TORVRØYKT MALT
– Så bruker dere vel litt ressurser fra øyen også. Det er mye torv her ute?
– All torv i Norge er fredet, så det er ikke tillatt å bruke den, sier Martin.
Forbudet har ennå ikke trått i kraft, men daværende miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) gikk i mai 2021 ut med en anbefaling til alle landets kommuner om å ikke grave i nye myrområder etter torv. Torv er en avgrenset ressurs, og uttak og bruk av torv fører til utslipp av klimagasser.
– Vi har brukt en stor bredde av fat for å lage en akevitt som er kompleks og rik i stilen, med god balanse mellom fatpreget og de fine kryddertonene.
Torvuttak har ellers spilt en viktig rolle i øykommunens historie. I 1875 ble Fedje solgt til Fedje Torvkompani for 14.000 spesidaler (tilsvarte 3.500 kroner), og de begynte å ta ut torv fra de gamle myrene for å selge den som brensel. Rundt 1920 ble det slutt på kommersiell torvdrift, men fedjingene tok fortsatt ut torv til eget bruk.
– Øyen levde av torvuttak ganske lenge, så man kunne jo trukket en parallell til at vi skulle lage torvrøykt whisky, sier Martin.
– Vi kunne selvsagt importert torvrøykt malt fra Skottland, men det ville bryte med prinsippet vårt om å lage produkter på vårt eget utstyr. Det kan godt hende at vi skal lage torvrøykt whisky i fremtiden, men det blir i så fall noe vi tester som et prosjekt, og så ser vi hva det kan tilføre resten av whiskyproduksjonen.
NORGES ENESTE ØKOLOGISKE DESTILLERI
Tankegangen om å bevare torvmyrene passer også godt inn i destilleriets formål om å velge bærekraftige løsninger og tenke konsekvenser for natur og miljø.
– Vi er det eneste økologiske destilleriet i Norge, og ønsker å være en foregangsbedrift når det kommer til økologisk produksjon. Ginflaskene våre er laget av 100 prosent resirkulert glass, malten vår er økologisk, og spriten er basert på økologisk hvetesprit, forklarer Ragnhild.
– Ginflaskene våre er laget av 100 prosent resirkulert glass, malten vår er økologisk, og spriten er basert på økologisk hvetesprit.
– Det siste er litt artig når det kommer til akevitten vår. Vi får ikke tak i økologisk potetsprit, og vi går ikke på akkord med det. Dette betyr at vi ikke kan kalle den for «norsk akevitt», og omtaler den i stedet som akevitt fra eller laget i Norge.
– Er dere alene om Ã¥ lage akevitt pÃ¥ hvetesprit?Â
– Nei, det tror jeg ikke, men vi viker ikke på det økologiske prinsippet. Det gjør vi ikke. Smaken er bra, og det er ikke brukt sprøytemidler – så det gir en kvalitetstrygghet.
Da gjenstår det bare å teste destilleriets nye fatlagrede akevitt til årets julemiddag – og da altså gjerne i form av en velkomstdrink med lime og tonic. Hopper vi så to år frem i tid, kan julekvelden kanskje avsluttes med en ekte øywhisky fra Fedje.
– Jeg ble trigget av galskapen
– Våre aksjonærer opplever at de er med på et eventyr, sier Anne Koppang, styreleder for og gründer av Feddie Ocean Distillery.
Sammen med Kristin Gjelseth og Gry Holm startet Anne Koppang restauranten Druen på Aker Brygge i 1986 (nå kjent som Restaurant Asia). I 2006 etablerte de restaurantnettverket Olivia, som ble videresolgt til oppkjøpsfondet Herkules i 2015 for 220 millioner kroner.
De tre har også startet bistroen Frenchie på Solli plass i Oslo (og snart ved Frognerparken). Koppang er i tillegg medeier i gullsmedkjeden David-Andersen, og er altså gründeren bak Feddie Distillery.
TENTE PÃ… IDEEN
– Det var en bergenser som først snakket om å starte whiskydestilleri på Fedje. Jeg syntes ideen var fantastisk god; jeg ble trigget av galskapen med å lage et whiskydestilleri på en øy i havgapet, og å skape et økologisk håndverksprodukt av veldig høy kvalitet, forteller Koppang.
– Mat og drikke er min pasjon. Jeg er utdannet vinkelner, jeg har startet og vært med å utvikle restauranter og et vinselskap. Jeg fotograferer mat og lever med mat og drikke. Brennevin kom derfor naturlig – det å foredle smaker, å utvikle premium håndverksprodukter, å satse økologisk med mest mulig lokale og norske innsatsvarer og å skape næring av kvalitetsprodukter som veldig mange mennesker har et forhold til. Dette er, for meg, å realisere pasjonen.
– Dere har et mål om å lage en whisky som kan måle seg med de beste. Hvordan vil dere klare det?
– Der må jeg si at vi ikke kunne fått et sterkere trekløver enn vår produktutvikler Martin Tønder Smith, den svenske whiskyeksperten Jan Groth og vår destillatør Vicky Muir-Taylor. Vi har tre av verdens mest kompetente på laget, en ledelse og et team av de dyktigste.  Derfor skal vi klare det, sier hun.
– Vi skaper vår egen historie. Ingen har gjort dette før – med den kvaliteten, og med de samme klimaforutsetningene som Skottland. Whisky er kultur. Det tar én dag å lage gin, mens whisky krever kompetanse og må lagres i minst tre år for å kunne kalles whisky.
DELER EIERSKAPET MED DE ANSATTE
Destilleriets ansatte er også aksjonærer i selskapet, en demokratisk modell som skaper lojalitet og stolthet.
– Våre aksjonærer opplever at de er med på et eventyr ved å være medeier i et destilleri og et samfunnsoppdrag hvor vi skal skape ny næring for et livskraftig øysamfunn. Du får et helt annet forhold til alt vi gjør når du er medeier. Våre aksjonærer og ansatte er med på å skape historie, sier hun.
– Våre investorer har investert minimum 50.000 kroner, så dette er ikke et crowdfunding-prosjekt med et par tusenlapper i innsats. De fleste av våre aksjonærer har aldri før investert i noe, men satset et betydelig beløp i Feddie Ocean Distillery.
– Dere har også startet et forum for kvinner i business. Hva handler det om?
– Vi skal dytte litt på børsen ved å få kvinner til å investere, lære om investeringer og å ta risiko. Vi jobber med et eget investorprogram. Det er et prosjekt under utvikling som blant annet skal inneholde kurs i aksjer og investeringer. Det blir også kurs og opplæring i whisky, sier hun.
– Men det viktigste er å etablere en møteplass for nettverket/aksjonærene hvor gründerskap og business kan diskuteres og utvikles. Ved siden av dette har vi startet Young Sisters, som er aksjonærenes døtre. Dette består nå av 50-60 unge jenter som har etablert sitt eget investeringsselskap for å lære, investere og skape nettverk.
EGEN GIN-SJOKOLADE
Feddie Distillery jobber også med en rekke «strategiske partnere». Fjåk Sjokolade i Eidfjord har laget sjokolade med destilleriets gin, og de jobber med Grønn mat i Bergen om sirkulærøkonomi – hvordan de kan bruke mask-avfallet for å produsere mat. I tillegg jobber de med prosjekter som kan bidra til næringsutvikling på Fedje.
– Dere har vunnet flere prestisjefulle priser. Hva betyr det å få slike utmerkelser?
– Det betyr mye for vår internasjonalisering. 350 gin fra hele verden konkurrerte i International Spirits Challenge. Der var det bare to gin i vår klasse som vant dobbelt gull – den andre var fra Japan.
– Da vi fikk gull i London Spirits Competition i fjor, kom vi på Dagsrevyen og TV 2-nyhetene i beste sendetid. Jeg er i grunnen litt forfjamset over hvor bra vi har klart det.
– God whisky skapes av entusiasme
– Jeg har alltid sagt at whiskyen din ikke blir bedre enn teamet som lager den, sier Feddies skotske sjefsdestillatør, Vicky Muir-Taylor.
Vicky har bakgrunn fra destillerier i Glasgow og Edinburgh – sist ved Port of Leith Distillery, som åpner til neste år. Hun flyttet til Fedje i juni 2022, der hun også kan ses bak et trommesett eller på rullebrett langs bygdeveiene.
– Hva er hemmeligheten bak en god whisky?
– Jeg kan gi deg hele oppskriften på Feddies produksjon, og si lykke til med å gjenskape den.
– Det kommer an på hva du definerer som en god whisky. For meg handler det om å oppnå den harmoniske balansen som gjør at du kan nyte den – at den er balansert, og ikke overdrevent sjokkerende, sier hun.
– Jeg har alltid sagt at whiskyen din ikke blir bedre enn teamet som lager den. Du får ikke god whisky uten entusiasme over å lage den. Feddie er derfor opptatt av at alle skal føle seg komfortable og at de har en følelse av eierskap med det de gjør.
– Hvilken type whisky foretrekker du selv?
– Der er jeg nok lik deg ved at jeg liker de torvrøykte best. Vi prøver å få litt røyksmak på Feddie-whiskyen ved å lagre noe av den på gamle whiskytønner fra Islay. Favorittwhiskyen min er Glendronach 18 YO. Jeg liker også Caol Ila, som kommer fra Islay.
– Og nå skal du utvikle en hemmdelig whiskyoppskrift for Feddie?
– Den vil bare være halvhemmelig. Jeg tror ikke vi kommer til å gå samme vei som mange skotske destillerier. Du har sikkert lagt merke til at de gir deg litt informasjon, men ikke alt. Vi er ikke slik. Jeg kan gi deg hele oppskriften på Feddies produksjon, og si lykke til med å gjenskape den.
– Det er travelt å være småbarnsfamilie på Fedje
– Vi var her første gang for ganske nøyaktig ett år siden, sier Ragnhild Kvanneid Hagen – som tok med seg hele familien og flyttet til Fedje vinteren 2022.
Ragnhild Kvanneid Hagen var i sin tid med i teamet som bygget opp butikkjeden Kitch’n, og er nå leder for Feddies besøkssenter. Hun er gift med destillerisjef Andreas Hagen. Paret har nylig flyttet til Fedje, og trives nær naturkreftene og alt hva øylivet byr på.
Bestemmelsen om å bryte opp fra Kristiansand kom etter gjentatte oppfordringer fra Martin Hallberg, som tidligere var Andreas sin kollega i Grimstad-destilleriet Det Norske Brenneri. Han er nå administrerende direktør for Feddie.
«KAN DERE IKKE BARE FLYTTE TIL FEDJE, DA?»
– Det var egentlig litt tilfeldigheter som ledet oss frem til å ta valget om å flytte, forteller Andreas.
– Fedje er et fantastisk fint sted, med enormt vakker natur. Værhardt ja, men det blir vi vant til.
– Ja, det var litt sånn frem og tilbake, der nesten hver eneste samtale du hadde med Martin endte med at han sa at «åh, kan dere ikke bare flytte til Fedje, da?», fortsetter Ragnhild.
– Til slutt spurte jeg Andreas om vi faktisk skulle vurdere det. Så det begynte egentlig som en sånn rar idé. Samtidig så hadde vi syslet med tanken om å gjøre noe annet – å hoppe av dette hamsterhjulet med lang vei til jobb og kjøring av barn hit og dit til fritidsaktiviteter.
Det endte med at de tok med seg yngstebarna på ni og 12 år og flyttet til Fedje.
– Det var en kombinasjon av den lille galskapen med å finne på noe helt annet, sammen med det å få lov til å være med på den reisen som Feddie er. Destilleriet er jo bare en samling av utrolig kompetente mennesker. Det er et utrolig profesjonelt og veldig interessant prosjekt.
RIKT FRITIDSTILBUD
– Hva finnes det av fritidstilbud her ute?Â
– Ja, hvor skal jeg begynne? Det er travelt å være småbarnsfamilie på Fedje. Barna våre er med i svømmeklubb og fotball. Her er også volleyball, badminton, innebandy, kajakkgruppe og landhockey – eller «blodhockey», som vi kaller det det. Det går hardt for seg.
– Fedje har i tillegg et rikt musikktilbud, med kulturskole, rockeklubb og flere kor, legger Andreas til.
– Det føles som om alle som bor her kan spille et eller annet instrument. Så det er nok muligheter for å fylle fritiden med aktiviteter. Vi har også en flerbrukshall, som brukes til alle typer arrangementer.
– Store brennevinsmerker lager jo sine egne musikkfestivaler.Â
– Det vil være en helt naturlig ting for oss, siden vi driver med destinasjonsutvikling og skaper arrangementer. Fedje er et fantastisk fint sted, med enormt vakker natur. Værhardt ja, men det blir vi vant til.
– Dere må binde barna fast når de er ute?
– Neida, det går fint det, og det er jo muligheter for å velge seg litt lune områder også.
SØRLENDINGER PÅ VESTLANDET
– Skal dere ha båt på sikt?
– Det må man, men da vil jeg ha en litt større båt enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Det er et stykke over til fastlandet, så det må nok være en båt man kan fiske fra.
– Hvordan tok barna flyttingen?Â
– Veldig fint. Hele familien ble invitert på taco hos en besøksfamilie før vi flyttet, og barna fikk møtt klassene sine – så de var utrolig positivt innstilt, sier Ragnhild.
– Litt savn vil det selvfølgelig alltid være, men nå er vi jo også havnet i en teknologisk tidsalder som gjør at det er enklere å holde kontakt med de hjemme i Kristiansand. Målet vårt nå er at barna skal si «eg» og «ikkje».
– Skal dere legge om dialekten?Â
– Sørlendingen får du aldri ta ut av oss, men vi ser at barna har begynt å legge om, sier Andreas.
– De kaller allerede flerbrukshallen for «hallen» med Fedje-dialekt, så de er på vei til å bli godt integrert i språk og kultur.