– Jeg føler at det ikke lenger handler om hva du lærer, men om karakteren du får. Da lærer du ingenting, sier Gina Alice Owusu. – Og glemmer det en uke etter prøven, legger Tiril Sofie Birkeland Larsen til.
De to 15-åringene er begge elever ved Sandgotna skole i Loddefjord. Bergensmagasinet treffer dem like etter at deres niende skoleår er avsluttet og karakterkortene delt ut.
– Noen ganger, når det bare står fem pluss, tenker jeg bare på hva jeg skulle gjort annerledes for å få en sekser.
– På siste skoledag sa læreren at vi måtte roe oss ned, og ikke tenke så mye på karakterene, sier Tiril.
– Men det er lettere sagt enn gjort. Karakterpresset er veldig stort. Alle elevene her jobber for å få best mulig karakterer.
– Det er veldig sant. Får du ikke en firer, blir du ansett som dum, selv om en treer ikke er dårlig, legger Gina til.
KARAKTERENE BLIR VIKTIGST
– Så det er ikke slik at «dumbing down» er kult; det å late som om man forstår mindre enn man egentlig gjør?
– Nei, det tror jeg ikke. Da er det mer slik, at dersom du later som om du ikke bryr deg, så blir ikke folk like skuffet over deg.
– I begynnelsen jobbet jeg for å få firere, men nå er det blitt slik at jeg ikke er fornøyd dersom jeg ikke får en sekser, sier Tiril.
– Jeg føler at det ikke lenger handler om hva du lærer, men om karakteren du får. Da lærer du ingenting, sier Gina.
– Og glemmer det en uke etter prøven, legger Tiril til.
– Kunnskap er ikke verdt noe uten forståelse?
– Ja, nettopp. Det blir dessverre slik når det handler mer om karakterene enn faktisk å lære noe, sier Gina.
Tirils mål er å bli lege, og sier at hun trenger høye karakterer for å komme inn på studiet.
– Det er skikkelig høyt press. Noen ganger får jeg dårlig karakter, selv om jeg føler at jeg har gjort det kjempebra.
– Det blir veldig mye noen ganger, sier Gina.
– En stund tygget jeg meg selv i munnen fordi jeg var så stresset.
De to synes at miljøet på skolen er bra, men mener at det kunne vært færre prøver.
– Det kunne også stått noe mer enn karakterer, som hva vi kan gjøre for å bli bedre, foreslår Gina.
– Noen ganger, når det bare står fem pluss, tenker jeg bare på hva jeg skulle gjort annerledes for å få en sekser.
Tiril er enig.
– I et av fagene fikk jeg sekser på alle prøvene, men bare fem på karakterkortet. Det stod ingen forklaring på hvorfor.
Bergen kommune er kjent med at høyt karakterpress gir seg utslag både på elevenes fysiske og psykiske helse. Både Sandgotna og flere andre bergensskoler begynte derfor i fjor med å gi vurderinger i stedet for karakterer til elever på åttende trinn.
ET GODT STED
– Hvordan har dere det på skolen ellers? Er det bra miljø her?
– Ja, det føler jeg. MOT-programmet er veldig bra, sier Gina, og forteller at de nylig fikk gjennomført en trivselsundersøkelse blant elevene.
– Visjonen vår er at vi skal være en skole med trygghet, trivsel og hjerterom for alle. Dette er noe vi tar på alvor i alle ledd.
– Der var det også noen spørsmål om vårt forhold til alkohol. Etter at svarene var samlet inn, hadde vi en diskusjon om hvordan alkoholen påvirker oss. Det var veldig bra å få snakke åpent om vanskelige ting, og høre hva medelever tenker om dette.
– Sandgotna skole gjør mye for å inkludere folk, mener Tiril, og viser blant annet til en sjakkturnering som ble holdt i regi av MOT.
– Der fikk alle være med. Vi hadde også en dag der Thomas Hayes (William fra tv-serien Skam, journ. komm.) kom på besøk. Det var veldig gøy. Han sa mye bra.
– Visjonen vår sier at «Sandgotna skole er et trygt sted å være, og et godt sted å lære», og det prøver vi å etterleve i alle ledd. Dette er noe vi tar på alvor, sier Signe Zora Pettersen, som er avdelingsleder ved Sandgotna skole.
En viktig del av arbeidet med trygghet og trivsel er at skolen har fått ansatt to miljøterapeuter. Dette ble gjort med bakgrunn av levekårsundersøkelser i Bergen kommune fra nesten ti år tilbake, der Loddefjord kom dårlig ut.
UNIKT TILBUD
– Det er ikke mange skoler i Hordaland som har miljøterapeut. Vi har to. Så det er ganske unikt, sier Christine Simonsen, den ene av skolens to miljøterapeuter, som bekrefter det er et karakterpress som er blitt større i senere år.
– Tidligere var det mer problemer med skulking, og at elevene hang på Vestkanten i stedet for å gå på skolen. Dagens ungdom gjør i mindre grad dette.
– De er mer «snille» nå; de kommer på skolen, problemene nå går mer på psykisk helse, utseende, det å mestre – og det å være vellykket. De opplever mye press fra alle kanter.
Simonsen tror at en del av disse endringene skyldes at hele samfunnet har forandret seg.
– Det snakkes om at Maslows behovspyramide er snudd på hodet. Alle de basale behovene er dekket, og da blir det med selvrealisering mer viktig.
Skolens to miljøteraputer er et lavterskeltilbud både for elever, foreldre og lærere.
– De to er ute i dialog med elevene hver dag. Her er det rom for å slå av en prat, komme inn for å spise litt, eller hvile, sier Pettersen, som er avdelingsleder for forsterket avdeling.
Elevene hennes har ulik grad av utfordringer knyttet til fysiske og psykiske vansker. Inkludering og psykisk helse er dermed viktige nøkkelord for hennes arbeidshverdag.
– Mye av det handler om å møte barna og se dem. Vi har små grupper, noe som gir større muligheter til å jobbe med sosial kompetanse. Ingen barn ønsker å falle utenfor et fellesskap, og her er vi gode på inkludering, sier hun.
– Psykisk helse høres gjerne mer alvorlig og farlig ut, derfor vil vi heller fokusere på trygghet og trivsel. Jeg har et stort fokus på å trygge foreldre og foresatte, og gjøre skoleoverganger gode. Å motivere elevene for læring er absolutt viktig, og her jobbes det  både sosialt og faglig.
– Sandgotna skole er god på mangfold, mener Simonsen.
– Vi snakker mye om det med å ikke være en i saueflokken; å tørre å skille seg ut og ha egne meninger.
