Det nærmer seg slutten på sesongen, og kampen for tilværelsen tilspisser seg for Fana IL Håndball.
Håndball var lenge en nedprioritert idrettsgren hos Fana idrettslag, og i flere år slet håndballaget i både 4. divisjon og 5. divisjon. De hadde lite treningstid, det var spredt mellom talentene og frafallet var høyt.
I 2002 kom Erik Kubon Halvorsen inn i klubben med en visjon om endring. Dette skulle vise seg å bli vendepunktet for klubben.
– Vi var mildt sagt forbannet og skuffet over oss selv etter tapet mot Skrim Kongsberg. Det gjør også at vi får noen veldig tøffe kamper fremover.
– Jeg presenterte en strategi for styret med målsetting å bli en av landets beste klubber på å utvikle unge spillere. Den gangen ble det møtt med rynking på nesen, og ingen utenfor håndballstyret hadde særlig tiltro til planen. Men vi var en gjeng som hadde tro på dette, og vi fikk gjennomslag på årsmøtet i 2003, forteller Kubon Halvorsen.
De satte planen ut i livet, og hele klubben fikk en overhaling hvor alt måtte omorganiseres og omstruktureres. Et av de viktigste tiltakene var å samle laget. Fokuset ble rettet mot de yngste hvor alle skulle få et variert treningstilbud av god kvalitet, og vi-tankegangen ble innført.
Utviklingskultur
Innsatsen gav uttelling og laget rykket opp til 3. divisjon i 2005 og 2. divisjon i 2009.
– Vi bygget klubben fra bunnen og opp. Etterhvert ble vi også attraktive for gode spillere fra omliggende klubber, som en konsekvens av treningsmodellen der kvalitet og allsidighet ble satt i system.
Håndballgruppen ble den største brukeren av AAF-prosjektet i Fana IL, noe som var en viktig bidragsyter til fremgangen hvor man bygget en utviklingskultur. Den positive utviklingen fortsatte, og i 2008 hadde Fana som mål å bli blant de 20 beste lagene i Norge og utvikle spillere til øverste nivå.
På trenersiden kom Bjørn Risti inn og overtok damelaget, og sammen med André Zeiffert, Pål Nord og Kubon Halvorsen hadde man dermed svært kompetente trenere som jobbet med utvikling av spillere.
I løpet av sesongen 2011/2012 vant håndballklubben alle seriekampene og avanserte til 1. divisjon.
– Reisen har vært fenomenal, og spesielt da man tok steget opp og ble den ledende klubben i Norge på aldersbestemt jenter i perioden fra 2010-2012 med fire NM-titler. Det var helt fantastisk, sier Kubon Halvorsen.
Tøff overgang
Før 2014/2015-sesongen tok Erlend Lyssand over rollen som trener for damelaget, og bygget videre på den gode treningskulturen laget hadde dannet. Laget fortsatte å gjøre fremskritt, og i 2018 vant Fanas håndballdamer 1. divisjon og kvalifiserte seg for Eliteserien. En overgang som har vist seg å være tøff for det unge laget.
– Vi kommer fra en sesong i 1. divisjon hvor vi vant 19 av de 20 siste kampene. Vi var dermed et lag i medgang, og hadde ikke opplevd så mange tunge stunder sammen.
– Vi kommer fra en sesong i 1. divisjon hvor vi vant 19 av de 20 siste kampene. Vi var dermed et lag i medgang, og hadde ikke opplevd så mange tunge stunder sammen. Vi var fullt klar over at vi måtte krige og regne med å ikke vinne hver kamp, men det er klart at i en slik prestasjonsgruppe som dette er det aldri gøy å tape, sier Lyssand.
Tapet under hjemmekampen søndag mot Skrim Kongsberg var spesielt tungt å svelge for treneren. Det nærmer seg slutten på sesongen, og kampen for tilværelsen tilspisser seg.
– Den kampen hadde enorm betydning! Det er klart at det var en av de største skuffelsene vi har opplevd sammen. Den utgjorde nesten muligheten til å sikre kontrakt videre i eliteserien, og så taper vi på hjemmebane mot et lag vi ikke skal tape mot. Vi var mildt sagt forbannet og skuffet over oss selv etter den kampen. Det gjør også at vi får noen veldig tøffe kamper fremover, sier Lyssand.
Kjemper med kniven på strupen
En av lagets kapteiner, Sofie Norum, erkjenner også at overgangen har vært tøff, selv om de var godt forberedt.
– Sesongen har vært annerledes enn den var i fjor, da vi vant absolutt alt, men jeg ville aldri byttet det ut for å spille i 1. divisjon. Her får man møte gode lag og noen av Norges beste håndballspillere. Det krever mer, men det er gøy å få den utfordringen og få lov til å være med på dette eventyret, sier Norum.
Kampen 17. mars var også en hard kamel å svelge for lagkapteinen, men hun erkjenner samtidig at det eneste man kan gjøre er å lære av sine feil og rette blikket fremover.
– Vi har spilt mot de to ganger før og kjenner laget godt, så jeg syns det var utrolig kjipt at vi ikke klarte å dra den seieren i land. Men de hadde også kniven på strupen og kjempet det lille ekstra som vi ikke klarte å få ut, sier Norum.
Forberedt på å gå i krigen
Nå er alt fokus vendt mot neste kamp i Fana Arena 28. mars, hvor de igjen møter Oppsal.
– Neste kamp blir veldig spennende. Sist spilte vi en bortekamp mot Oppsal, og hadde kontroll på kampen til det sto igjen halvannet minutt, også taper vi. Jeg føler derfor at vi har et behov for revansj, og jeg håper vi har en større lyst til å vise at vi trenger den seieren litt mer enn de. Vi er forberedt på å gå i krigen, og det ser man allerede på oppmøte på trening. Det er veldig godt at den lysten ligger i alle.
Med en snittalder på 20,5 år utgjør de et veldig ungt håndballag, og erkjenner at de mangler litt på både styrke og erfaring for å nå toppen.
– Vi var jo spådd helt nederst, så det at vi ligger på en 10. plass er jo for så vidt over forventningene som ble spådd før sesongen. Vi får bare fortsette å kjempe og vise at vi har noe her å gjøre. Vi har spilt godt mot mange av de beste lagene, så det syns jeg jo absolutt. Jeg tror likevel vi må jobbe litt mer med å bevise at vi fortjener den plassen, sier Norum.
Laget er større enn alt
Daglig leder i Fana IL, Hans Dankersten, har fulgt kampene fra sidelinjen.
– Dette er en gjeng som har lært seg at laget er større enn alt, og at det er resultatene som teller.
– Jeg syns det er viktig at de begynner å tørre litt mer. De bør være mer offensive, ikke slippe folk for langt fra seg og holde aggressiviteten oppe. Jeg håper inderlig at de klarer å få de poengene de trenger for å overleve. Det tror jeg også de klarer, men da må de virkelig gjøre sitt beste, så vil det ikke være noe problem.
Både Lyssand og Norum er positive til de fire gjenstående kampene, selv om nervene er i helspenn. Hvert poeng blir livsviktig for at de skal kunne få beholde sin plass i eliteserien.
– Jeg både tror og håper at vi skal klare det, og jeg vil være fornøyd med både en 9. plass og en 10. plass. Det som imidlertid har imponert meg mest gjennom denne sesongen er hvor god stemningen har vært. Ingen peker utover eller er opptatt av seg selv fordi de kanskje ikke har fått nok spilletid. Dette er en gjeng som har lært seg at laget er større enn alt, og at det er resultatene som teller, sier Lyssand.
– Vi hater selvfølgelig å tape, men jeg syns likevel at stemningen er god. Alle er flinke til å se fremover mot neste kamp, og jeg tror det er spesielt viktig mot slutten at vi ikke graver oss ned for at vi ligger på 10. plass og kvalik per dags dato. Jeg tenker vi fortsatt har noe å kjempe for, og det fine er at dette er helt opp til oss selv og noe vi kan avgjøre helt på egenhånd, avslutter Norum.
Fana møter Oppsal i Fana Arena torsdag 28. mars.
