Unike plagg formet etter den enkeltes kropp og ønsker har gjort klesdesigner Kathrine Nørgård til en favoritt blant norske kjendiser.
Hanne Sørvaag, Tone Damli, Kathrine Sørland og Kristian Valen er blant de mange som har vært iført hennes design. Men for Nørgård er det viktig at hun ikke oppfattes som kun en kjendisdesigner.
– Det å ha en personlig stil er verdifullt og til glede, for da finner man seg selv.
– Det er virkelig alle slags forskjellige mennesker som kommer, helt vanlige mennesker, sier Nørgård, som inntil nå har holdt til i 3. etasje på Kløverhuset. Hun flytter i disse dager inn i nye lokaler på gateplan i Bergen.
Så er hun også født i Bergen, men bodde i Oslo fra hun var rundt to år frem til hun skulle begynne på skolen.
OPPVEKST PÅ LANDÅS
– Min mor har alltid vært veldig knyttet til Bergen og familien vår der, så det var naturlig for foreldrene mine å flytte tilbake til Bergen før jeg jeg begynte på skolen, forteller hun.
– Jeg gikk på Landås skole, så Ulriken skole, og så på Langhaugen videregående skole. Med en slik oppvekst er jeg veldig knyttet til bergensfjellene, og har mange gode minner fra oppveksten der familiens helgeaktivitet var å gå på Ulriken og ofte over vidden.
Hun åpnet butikken i Bergen for to år siden, etter først å ha slått seg opp i hovedstaden, der hun er å finne i ultramoderne og luftige lokaler i Barcode i Bjørvika, som er det nye finansmiljøet i Oslo.
– Noen tror at jeg bare lager klær til kjendiser, men jeg gjør jo ikke det. Jeg opplever at noen som for eksempel sliter med senskader fra kreft oppsøker meg, fordi en arm er blitt større enn den var og de ikke finner vanlige bluser som passer, og derfor gjemmer seg i en strikkegenser, forteller hun.
– Hos oss kan vi lage klær som både passer og ser bra ut, og som trekker oppmerksomheten bort fra det de gjerne ikke vil at alle skal se på.
Noen har gjerne brannskader, arr eller tatoveringer som de vil skjule. Mange, spesielt jenter og damer, tror at deres vekt betyr at de ikke kan se fin ut i noen klær, Nørgård mener at alle kan vise frem det beste ved sin figur i de rette klærne.
– Jeg gleder meg over å kunne hjelpe alle med å bli glad i den figuren de har, i stedet for å gå rundt og være deprimert og lei seg og ikke lenger tørre å pynte seg. Uansett figur, vekt eller alder, så kan man få klær som man blir glad i.
– Jeg sier at godt design skal være komfortabelt og funksjonelt. Når jeg sier det, så blir folk så lettet, fordi mange tenker at pent og behagelig er motstridende, så jeg bruker mye tid på å få det til.
MEST GLAD I HØSTMOTE
– Årets høstmote har ankommet for fullt. Lar du deg inspirere av årstidene i dine design?
– Høsten er faktisk min favoritt mote-årstid, fordi man virkelig kan boltre seg i moten med bukser og jakker og bluser og kåper, sier hun.
– Det blir liksom aldri feil å gå i en kamelfarget kåpe eller plagg i burgunder og mørkegrønt om høsten. I en ferdigsydd kolleksjon tenker jeg på tiden man kommer inn i, og påvirkes da til eksempel av høsten som årstid, med tanke på farger og materialvalg.
– Hva synes du er de mest spennende trendene i denne høstens mote?
– Generelt liker jeg en individualistisk tilnærming til mote hvor alt egentlig er lov. Det er mye svart og hvitt i høst, og så er det noen fargebomber, og uansett så kommer det alltid noen transparente materialer og noe glitrende, sier hun.
– Jeg elsker ermer på plagg, men gjerne litt sånn luftige, fordi da bli det ikke så tungt, men man er likevel dekket, og holder varmen.
Farger som hun synes er ekstra spennende til høst og vinter, er hvite og kremfarger. Det er kanskje farger som ikke forventes til disse årstidene, men som hun mener er utrolig flotte.
– Klær er en forlengelse av den vi er, en forlengelse som man enten bruker bevisst eller ubevisst. Som designer er du med og hjelper folk med å ta seg best mulig ut, for det er jo det folk ønsker, hvis vi skal være helt ærlig, smiler designeren.
PRAKTISK, PENT OG FUNKSJONELT
– Hva er viktig for deg når du skal designe klær, både for kolleksjoner og til enkeltkunder?
– I forhold til ferdigsydde kolleksjoner, er jeg opptatt av å bli inspirert på en eller annen måte. Det kan være en film, interiør, en restaurant eller en ting som har spennende detaljer hvor jeg så ser for meg andre farger og kombinasjoner, og så bare baller det på seg, forteller hun.
– Uansett figur, vekt eller alder, så kan man få klær som man blir glad i.
En kolleksjon skal ha en rød tråd hvor alle plagg, om det er bluser, bukser, kjoler, skjørt eller jakker, skal henge sammen og kunne brukes i ulike kombinasjoner med hverandre. Dessuten må plaggene ha en god form, funksjon og ikke minst være komfortable.
– Jeg er også opptatt av at plaggene i så stor utstrekning som mulig skal kunne vaskes i maskin, være strykefrie, og til nød måtte dampes. Ting skal være praktisk, det setter kundene pris på. Praktisk, funksjonelt og pent.
Å SKULPTURERE MED KLÆR
Til enkeltkunder tilbyr hun gjerne en konsultasjonstime hvor for å bli litt kjent med og finne ut hva de ønsker, hva de skal bruke plagget til og i hvilken setting.
– Dette er fordi klærne understreker hvem vedkommende er, de skal føle seg vel og passe inn i settingen det skal brukes til, og man må vite om de skal bruke det én gang eller hundre ganger når man skal velge hvilket materiale man skal bruke.
Nørgård forteller at hun enda ikke har møtt et menneske som ikke har et eller annet de ikke er fornøyd med.
– Uansett hvor pessimistiske de er, så får de ikke gå fra meg før de har innsett sine fine sider, Enten de er 16 eller 80 år, mann eller kvinne. Noen sier at hvordan i all verden skal jeg klare å gi dem en midje, og så plutselig så har de fått en midje i sitt nye plagg, og er strålende fornøyde.
– Hvordan begynte din interesse for klesdesign?
– Helt siden før jeg begynte på skolen, den gang man ikke hadde internett eller et stort utvalg magasiner og serier, men NRK og en videospiller, var jeg veldig tiltrukket av italienske og franske filmer. Jeg syntes alltid kvinnene var så elegante og pene, og ja du vet, de var så feminine og vakre. Jeg fulgte alltid med på hvordan de kledde seg med sko, stil, hår og makeup, det var noe ekstra du ikke så på gaten her hjemme i Bergen, noe eksotisk, og det har vært med meg bestandig.
Men tross sin enorme interesse for mote, var det lite begeistring blant familie og venner da Nørgård fortalte at hun skulle bli motedesigner.
– Da jeg for 13 år siden sa at jeg skulle begynne å studere motedesign, syntes de jeg var gal. Hvem skulle kjøpe norsk mote når det knapt var store utenlandske motenavn å få kjøpt i Norge, og hvordan skulle jeg selge og markedsføre meg selv når det koster 100.000 kroner for en helsides annonse i en avis, spurte de. Jeg svarte at jeg ikke hadde ikke tenkt å bruke en krone på annonsering, men at jeg skulle bruke sosiale medier. Den gang var ikke sosiale medier det det er i dag, folk flest var ikke på Facebook for eksempel, så dette var en idé de heller ikke kunne forstå, sier hun.
– Og så hadde man i Bergen en mentalitet om at man måtte jekke seg ned og ikke tro at man var noe. Men jeg tenkte at man må tørre å vise seg frem. Hva er det verste som kan skje? Da har du i hvert fall prøvd. Det er viktig å være målrettet, å ha en kortsiktig og en langsiktig plan, og å ha innsikt i hva man selv er god til og hva man eventuelt trenger hjelp til. Du må jobbe steinhardt, for ingenting kommer gratis. Og så må du tørre å legge hemninger til side, uansett hvor skummelt det er.
JOBBER INTUITIVT
– Hvor tok du din utdannelse, og hvorfor valgte du akkurat den?
– På det tidspunktet jeg valgte å satse på en designkarriere, bodde jeg i Oslo. Da hadde jeg anledning til å gå på Esmod, et internasjonalt skolesystem som startet i Paris for rundt 170 år siden. Esmod er kommersielt rettet, og jeg hadde alltid ønsket å skape business av design og lære alle leddene i prosessen, så jeg bestemte meg for at denne treårige design- og modellørutdannelsen var riktig for meg.
I motsetning til mange av medelevene kunne hun ikke sy eller tegne da hun begynte.
– Jeg hadde aldri i mitt liv sydd eller tegnet, bort sett fra på barneskolen, og måtte lære meg alt dette i tillegg til å følge den vanlige undervisningen. Det er utrolig mye man skal tenke på ved utvikling av en kolleksjon, alt fra inspirasjon, hva du ønsker å frem, fargepalett, designutvikling, materialvalg, linjer, snitt, former, og detaljer på plaggene. Det ligger også mye arbeid rundt den tekniske utformingen av plaggene, ja, til og med hvilke sømmer som er best å benytte til plaggene for å optimalisere looken.
I «designdelen» av utdannelsen lærte hun å utvikle en kolleksjon. Elevene brukte her mye tid på å lære å tegne i 3D, både mennesker og detaljer på plagg, videre hvordan lage moodboard og colorboard, som er starten på en kolleksjon. I «modellørdelen» av utdannelsen lærte hun så å konstruere baser for å utvikle mønster til plaggene, søm og sømteknikker.
– Vi lærte både å konstruere former og mønster med tall som utgangspunkt, på mønsterpapir med penn og papir, hvordan benytte byster, og modellere direkte på bysten et plagg, som vi så brukte som utgangspunkt til å lage mønster av, forteller hun.
– De fleste designere liker den ene metoden bedre enn den andre. For meg er det helt klart å forme på byste. Det var morsomt, fordi den første uken hadde lærerne sin egen måte å finne ut hvem som har talent for hva. Vi fikk en tennisball hver og et ark med beskjed om å forme arket rundt denne ballen. Noen satt og sa hæ? og formet noe klumpete og rart, men jeg tenkte at jeg gjør bare sånn og sånn, og så ble det en perfekt liten ball. Jeg husker at læreren bare så på meg og smilte, og jeg tenkte at jeg må jo har gjort noe riktig. Modellering lå bare intuitivt i mine fingre.
– Noen er kjempeflink til å lage artistiske skisser, andre til å lage mønster, og noen er kjempeflink til å sy. Jeg er en intuitiv modellør, men mitt mål var å lære alt. Det var knallhardt, og det er jo et fransk skolesystem, så det var ingen «walk in the park». Man døgnet gjerne to til tre dager i uken for å komme i mål.
FIKK BARN I STUDIETIDEN
I løpet av studietiden ved Esmod, handlet livet til Nørgård helt og holdent om skole og familie.
– Jeg hadde en sønn fra et tidligere samboerforhold som nå er 19, og det første året ved Esmod var jeg gravid sammen med min daværende ektemann. Han ville så gjerne at vi skulle ha et barn sammen, og jeg ønsket også det. Min eldste sønn ville få en bror eller søster, noe vi syntes var veldig hyggelig. Jeg hadde hørt mange skumle historier om de som ble gravid og aldri kom tilbake til skolen, men jeg tenkte at det skal ikke skje med meg. Jeg hadde termin 21. august, og det andre skoleåret begynte 1. september, så jeg tenkte at dette får vi til.
Til Kathrines glede, kom støtte raskt fra bergensk hold.
– Min farmor flyttet fra Landås til Oslo og bodde med oss det første halvåret etter at sønnen vår var født. Som fransk skole hadde vi lunsjpause fra 12 til 13, og farmor tok ham med til skolen hver dag i pausen så jeg kunne være med ham og mate og kose med ham. Etter det første halvåret ble min mann og jeg enige om å ansatte en au pair. Jeg måtte bare beklage til mine venner at jeg rett og slett ikke kunne se dem. Men jeg er glad jeg ikke skal gjøre det igjen, ler Nørgård.
– Hva vil du si kjennetegner deg som designer?
– Jeg har en klassisk tilnærming til faget, som skal gjøre kvinner vakre og menn kjekke, det handler rett og slett om å få frem det beste i dem. Det er nok noe tidløst over det jeg gjør, men jeg gjør det med en edge, for det skal være noe spesielt og unikt, sier hun.
Vil en kvinne ha timeglassfigur, så lager hun det, og vil de ha mindre timeglass, så lager hun mindre. Er en mann to meter høy og slank, vil ferdigsydde dresser i butikkene kanskje passe i lengde, men blir altfor vide rundt kroppen. Da spesiallager hun en dress som passer hans høyde og kroppsform.
– Er man en kvinnelig idrettsutøver og har mye muskler, men ønsker et antrekk som fremhever det feminine, så lager vi det. Man kan leke med linjer, former, farger, uttrykk og snitt; med klær kan du skulpturere et menneske. Det er det jeg synes er så fantastisk med spesialdesign og plagg som er «one of a kind», som folk skal kunne ha i mange år og kose seg med, enten det er hverdagsantrekk eller festantrekk.
STYRES IKKE AV TRENDER
– Hvilke designere er du selv spesielt inspirert av?
– Helt fra jeg var liten har Coco Chanel inspirert meg på flere måter, både kreativt med hennes stil og med hennes sans for kvalitet og femininitet, samtidig som hun var en sterk personlighet og kvinne. Hun ville være med å gi kvinner frihet, og den gangen handlet det om at hun innførte bukser. Hun var en rebell og forut i sin tid. Jeg tenker at kan andre få ting til, så kan jeg også, og jeg våget å satse når alle sa jeg ikke burde det.
– Hva er din personlige stil?
– Den er helt klart både klassisk og tidløs på mange måter, men jeg tar alltid inn nye elementer som kanskje er mer trendorienterte, til eksempel farger eller blonder. Men jeg lar meg ikke styre av trender, slår hun fast.
– Jeg har alltid likt å pynte meg, og gjerne vært mer «overdressed» enn «underdressed», det er nok helt klart meg, og det er jeg fornøyd med og trives med. Kunder hadde vel heller aldri kommet til meg hvis jeg så sjuskete ut, så det er noe med «walk the talk», ler hun.
Og walk the talk gjør Nørgård selv alltid i høye heler. Hun ler igjen.
– Høye hæler ser du meg alltid i, og jeg får fremdeles daglig spørsmål om hvordan jeg klarer å gå med høye heler hele tiden.
– Ja, hvordan klarer du å gå med disse på all den bergenske brosteinen?
– Det går fint. Trikset er å gå med vekten frempå foten, smiler hun, og viser hva hun mener i høye nude-fargede pumps.
Hun tenker litt, nesten som at hun skal avsløre en hemmelighet som smerter litt å dele.
– For to år siden skaffet jeg meg mine første flate sko. Før fantes det ikke pene flate sko, men nå har de litt sånn gull og glitter, og da funker det for meg. I enkelte anledninger, som da min yngste sønn hadde golfbursdag, skjønner jeg at det er greit å komme med flate sko. Men det koster meg litt.
