«Raskt i jobb» er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Hordaland og Bergen kommune, der målet er å koble flyktninger opp mot arbeidsmarkedet uten lange omveier.
– Vi gir et tilbud til de flyktningene som har en kompetanse eller jobberfaring som arbeidslivet i Norge har bruk for, sier prosjektleder Marianne Bjørkly.
Hun stiller til intervju sammen med jobbspesialist Bassam Minzalji, som er ansatt ved det kommunale Introduksjonssenteret for flyktninger.
60 PROSENT I JOBB
De to forteller at de jobber etter metoden «individuell jobbstøtte», som opprinnelig ble utviklet for å få folk med alvorlige psykiske helseproblemer ut i jobb.
– Vi stiller krav om at de vi hjelper må kunne kommunisere med arbeidsgiver på norsk eller engelsk.
– Til tross for at mange flyktninger er svært arbeidsføre, puttes de inn i et lengre løp før de kommer i jobb. Det kan mange ganger være fornuftig, men vi trenger også et tilbud til dem som er motiverte for å komme seg tidlig ut i jobb, sier Bjørkly.
– Vi stiller krav om at de vi hjelper må kunne kommunisere med arbeidsgiver på norsk eller engelsk.
Prosjektet har mulighet til å gå inn med et mentortilskudd dersom det er behov for ekstra oppfølging på arbeidsplassen.
– Noen får også et lønnstilskudd i en startfase, men overraskende mange av arbeidsgiverne har gått til ansettelse direkte uten overgang.
Siden oppstarten i mai 2017 har Raskt i jobb-prosjektet hjulpet 53 personer. 32 av disse er nå i fast eller midlertidig arbeid, og flere har startet et arbeidsforhold.
TRE SUKSESS-FAKTORER
Bassam Minzalji, som selv kom som flyktning fra Syria i 1988, tror suksessen skyldes tre faktorer: At flyktningene som deltar i prosjektet er svært motiverte for å komme i jobb, at Bergen er en stor by med mange muligheter og at de ansatte jobbspesialistene er folk med stort nettverk.
– Du må være en god selger?
– Ja, og en bra taktisk forhandler. Det er viktig å være utadvendt, og å kunne takle et nei uten å gi opp. Nylig fikk jeg inn en kandidat ved en større bergensbedrift, etter å ha vært i kontakt med dem siden sommeren 2017, sier han.
– Flere arbeidsgivere har vært skeptiske til å begynne med, og gått med på å ta inn en enkelt på prøve. Når de så ser at det går bra, ønsker de gjerne å få inn en kandidat til.
Prosjektet har lykkes best med å hjelpe folk som enten har gode datakunnskaper, eller har erfaring fra praktiske yrker innen bygg- og anlegg og tekstilindustri.
– Hva med helsevesenet; der trengs det flere hender?
– Ja, men kravene til språkferdigheter og faglig godkjennelse er større der. Har du vært lege i Syria, trenger du en egen godkjennelse i Norge.
NØKKELEN TIL INTEGRERING
En av de som har fått hjelp gjennom Raskt i jobb, er Faisal Ram. Han kom fra Syria som flyktning for tre år siden, og jobber nå som webdesigner for Byggengros på Nesttun.
– Det betyr mye å få lov å prøve seg i jobb, sier Ram, som har utdanning som engelsk oversetter, og er selvlært grafiker og webdesigner.
– Det å komme seg i jobb er den viktigste nøkkelen til integrering. Ikke språket, og heller ikke kulturen, men det å få arbeide.
Mange flyktninger opplever det som vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Selv med gode kvalifikasjoner, kan det føles det som om man kommer fra en annen planet. Faisal Ram tror at folk, uansett hvilket land de kommer fra, har det samme ønsket om å lykkes, og om å la seg utfordre.
– For meg har det vært svært motiverende å få komme til en arbeidsplass der de verdsetter det jeg gjør, sier han.
– Det å komme seg i jobb er den viktigste nøkkelen til integrering. Ikke språket, og heller ikke kulturen, men det å få arbeide. Språket er også lettere å tilegne seg gjennom arbeidssituasjonen. Ved å jobbe kommer du helt i front av det nye samfunnet, og lærer deg å forstå hvordan folk tenker.
– Hva vil du si kjennetegner det norske samfunnet?
– Ærlighet, svarer han, nesten uten å tenke seg om.
– Nordmenn er svært ærlige, både i forretningslivet og privat. Det er svært sjelden at noen lyger til deg her, selv når du kjøper brukte ting på Finn.no. Jeg har blitt svindlet i mange andre land jeg har vært i, men aldri i Norge, sier han.
– Jeg har blitt svindlet i mange andre land jeg har vært i, men aldri i Norge.
– Norge har et høyt nivå av gjennomsiktighet. Folk liker ikke å lyge her, og det er heller ingen som ønsker å kjøpslå med deg. Du får vite den nøyaktige prisen de forventer umiddelbart, uten først å forhandle i to timer.
BYGGER OPP NETTBUTIKK
Familien hans hadde en skobutikk hjemme i Damaskus, og der prøvde Ram å selge sko til «fornuftige lave priser».
– Da fikk vi ingen kunder. Så føyde jeg til «discount» på prisene, og skrev en fiktiv originalpris. Da kom kundene tilbake. Det ligger selvsagt en psykologi i det – alle setter pris på et godt tilbud – men det er litt rart å oppleve hvor annerledes dette er i Norge.
Han legger til, litt stille, at skobutikken er borte nå.
– Jeg har fortsatt familie i Damaskus, men butikken er ødelagt.
Butikkerfaringen er muligens god å ha i bakhånd i jobben han gjør for Byggengros. I skrivende stund er han i ferd med å publisere en egen nettbutikk for Nesttun-firmaet, der han har lagt inn 200 ulike produkter.
– Jeg begynte med å lage kataloger for dem. Så sa de at de hadde behov for å oppgradere nettsiden, og få på plass en nettbutikk.
– Nettbutikken trenger vel også en del vedlikehold og oppdatering?
– Ja, samt at det er behov for å føre kontroll med lagerstatus og svare på spørsmål fra kunder.
– Hva har du lært av dette selv?
– Vel, det å drive en nettbutikk er litt annerledes enn rent webdesign. Noe av det viktigste er å lage en brukervennlig nettside.
ETTERLYSER SPRÅKOPPLÆRING
– Vi har fremtidige planer for Faisal, sier Erling Unneland, daglig leder ved Byggengros på Nesttun – en bedrift som også tidligere har samarbeidet med Raskt i jobb-prosjektet.
De har allerede ansatt en flyktning etter at vedkommende hadde praksis her, og de har for tiden to personer som prøver seg i bedriften.
– Erfaringene så langt har vært svært positive, sier Unneland.
– Mange av dem som kommer til Norge er folk med mye ressurser. Hemskoen er språket. Noen er bedre enn andre, men han vi har ansatt kunne ikke engang engelsk da han kom hit.
– Har dere fått tilbud om bedriftsopplæring i språk?
– Nei, men vi tar gjerne imot det. Ingenting må være uprøvd. Her må myndighetene være med; vi kan ikke gå veien alene.
– Faisal Ram klarer seg bra?
– Ja, han er god i engelsk, jobber godt med norsken, og har utført et arbeid for oss som vi ikke har tid eller kompetanse til selv.
– Han har imponert deg?
– Det er lett å bli imponert når noen kan noe som du selv ikke kan. Men det ser ut som om han takler det meste.
