Med hjertet på utsiden

Del artikkelen i Sosial medier

Det er noe med kanadiere og Bergen. Hawksley Workman har et lojalt publikum her i byen, Neil Young har sitt eget tributeband, vi elsker Leonard Cohen, og nÃ¥r nesten-svigersønnen Rufus Wainwright gÃ¥r pÃ¥ scenen, jubler publikum til hver kjente tone – og nekter ham Ã¥ trekke seg tilbake.

Rufus Wainwright
Nattjazz, USF Røkeriet, 31. mai
Terningkast: 6

To avdelinger med ekstranumre måtte til før publikum var fornøyd. Da hadde han spilt respektable 20 sanger, de fleste hentet fra debutalbumet Poses (tre låter), Want One og Want Two (fire låter), syv låter fra remake-albumet Rufus does Judy at Carnegie Hall og tre fra Out of the Game (2012).

Livet er kanskje kort, men slike konserter gjør det i hvert fall verdt å leve det.

I tillegg fikk vi USA-kritiske Going to a Town («I’m so tired of America»), en nydelig tolkning av Leonard Cohens Hallelujah (med pÃ¥ filmmusikk-albumet til Shrek, men ikke i filmen – der brukte de John Cales tolkning), samt én lÃ¥t fra hver av hans to siste album; fjorÃ¥rets Prima Donna og helt ferske «Take All My Loves – 9 Shakespeare Sonnets».

Han viste seg som en entertainer av klasse, som, ved siden av at han spilte uanstrengt og lekent både på gitar og Steinway & Sons-flygelet, sang med operatisk intensitet (men med til tider litt mye klang og ekko på stemmen). På de mest jazza numrene fra Judy Garland-albumet fikk jeg nesten en Chet Baker-følelse.

Da tenker jeg ikke på selve stemmen, den er fyldig og litt nasal, og han vet hvordan han skal få et imponert publikum til å holde pusten mens han holder tonen – lenge. Rufus er langt fra noen lavmælt, nærmest hviskende, vokalkunstner som Chet, nei, jeg tenker på intensiteten og innlevelsen. Han synger nesten utelukkende med øynene lukket, mens hendene beveger seg fortellende til teksten.

Dette blir aller mest tydelig på Judy-sangene, der han overlater flygelkrakken til Mark Hummel. Enkelte blant publikum blir litt overrasket av hvor tro han er mot forbildet, og ler litt på feile steder (kanskje de tror det er ment som en parodi på barnestjernen Judy, selv om alle sangene er hentet fra et legendarisk konsertalbum fra 1961). Han oppfanger dette, kommer med en kommentar om norsk humor («very dark»), og lover oss «one last one, before I continue with the show».

Dette er San Francisco, tittellåten fra filmen med samme navn fra 1936, og en slags trøstesang for alle overlevende etter jordskjelvet i 1906. Judy Garland la til et ekstra vers i åpningen for å hylle hun som opprinnelig sang den i filmen (og kanskje som en kommentar til sitt eget liv): «I never will forget Jeanette MacDonald / Just to think of her it gives my heart a pang / I never will forget how that brave Jeanette / Just stood there in the ruins and sang / And sang».

Dette er kjente toner, og folk i den fullsatte salen klapper takten. «That was the warm up» sier Rufus, etter ni lÃ¥ter, gir en hÃ¥nd til Mark Hummel, henger pÃ¥ seg gitaren, og gir oss den avslappede, totalt uambisiøse og helt nydelige Want. SÃ¥ fÃ¥r vi Gay Messiah, en uærbødig lÃ¥t som opprinnelig var ment som et svar pÃ¥ bruken av religiøse begreper i moderne krigføring – og pÃ¥ det faktum at homofile nærmest er fraværende i religiøse tekster.

Det er de derimot ikke i sangtekstene hans, ikke minst i operaen hans, Prima Donna. Det hele foregår på Frankrikes nasjonaldag, og handler om en operadiva som forbereder sitt comeback.
– I den siste arien står hun på en balkong, mens hun synger om hvor vakkert fyrverkeriet over Paris er, og samtidig, hvor kortvarig, forklarer han, og legger til at operaen er «not at all gay».

SÃ¥ synger han arien, som her blir en vakker og melankolsk ballade, med en litt trist undertone.
Livet er kanskje kort, men slike konserter gjør det i hvert fall verdt å leve det.

Dette spilte Rufus Wainwright:

1. Grey Gardens (Poses, 2001)
2. Vibrate (Want One, 2003)
3. Out of the Game (Out of the Game, 2012)
4. Jericho (Out of the Game, 2012)
5. Rock A Bye Your Baby With A Dixie Melody (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
6. Swanee (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
7. The Man that Got Away (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
8. Who Cares? (As Long As You Care For Me) (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
9. San Francisco (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
10. Want (Want One, 2003)
11. Gay Messiah (Want Two, 2004)
12. The Art Teacher (Want Two, 2004)
13. Prima Donna / Act 2 : Scene 12: Les feux d’artifice (2015)
14. A Woman’s Face (Sonnet 20) (Take All My Loves – 9 Shakespeare Sonnets, 2016)
15. Cigarettes and Chocolate Milk (Poses, 2001)

ENCORES 1

16. Going to a Town (Release the Stars, 2007)
17. I Can’t Give You Anything But Love (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)
18. Zing! Went The Strings Of My Heart (Rufus Does Judy At Carnegie Hall, 2007)

ENCORES 2

19. Hallelujah (Shrek, 2003)
20. Poses (Poses, 2001)

Del artikkelen i Sosial medier