triumph01
KUNSTVERK PÅ TO HJUL: Designet på Edvard-sykkelen er inspirert av art deco-stilen fra før første verdenskrig og Bugattis ikoniske sportsbiler.

Grieg for fire takter og 27 hestekrefter

Del artikkelen i Sosial medier

Hva gjør du når du har lidenskap både for gamle motorsykler og Edvard Griegs musikk? Jo, du slår dem sammen i en spesialbygget doning der alle linjene er basert på bølgene i komponistens hår.

– Det viktigste for meg i denne komposisjonen eller konstruksjonen er å vise funksjonene, sier Henning Dyrkolbotn, som har tatt utgangspunkt i en Triumph Speed Twin fra 1956.

Denne har han strippet ned til et minimum, for så å bygge den opp igjen helt etter sitt eget hode.

NAKEN, MEN KLEDD

– Det handler om å åpne opp og få luft mellom detaljene, og supplere med min egen stil, forklarer han, mens han stryker over mesterverket – sentralt plassert mellom stuen og kjøkkenet i den lille eneboligen hans i Skjoldveien ved Nesttun.

– Jeg ønsker at dette skal være en ærlig sykkel. Det handler om å våge å vise mattlakk på en ramme som viser alle skjøter, alle sveiser og alle spor etter gravrust.

– Du ser hvordan den ene fjæren blir komprimert, mens den andre blir strukket, du ser disse oljerørene som går rundt, du forstår at oljepumpen ligger der, du ser tennpluggkablene, og forstår at da ligger tenningsmekanismen der, forgasseren kommer veldig enkelt frem, oljetanken har en veldig fin organisk form, og du ser ledningene som skal smøre hele dette maskineriet som går rundt. Oppgaven min har vært å få dette synlig og forståelig og så enkelt som mulig.

– Du vil ha frem det som vanligvis skjules bak deksler?

– Ja, det gjemmes vanligvis bort. «It’s naked, but it’s dressed» sa en australsk venn av meg første gangen han så den. Sykkelen er veldig naken, men samtidig tildekket med disse skjermene.

[PostBlock id=286]

– Skjermene gjør sykkelen?

– Det var tanken. Kurvene på dem finner du igjen i håret på Grieg-portrettet, som er malt på bensintanken. Linjen begynner i skjermen foran, går i en bue over tanken og ned mot setet – for meg er det litt viktig å sitte liksom nedi sykkelen – og så kommer bakskjermen som en hekkbølge bak.

EN ÆRLIG SYKKEL

Sykkelen har selvsagt fått navnet Edvard, oppkalt etter den store komponisten som har spilt en sentral rolle i Henning Dyrkolbotns liv, like siden han tok en ekstra runde rundt Troldhaugen den gangen han syklet rundt med den daværende Morgenavisen. Men mer om det senere – han har mer å si om tankene bak den spesialbygde sykkelen.

henningdyrkolbotn3 motor
MOTORSYKKELENS HJERTE OG BLODÅRER: – Du forstår at oljepumpen ligger der, du ser tennpluggkablene, forgasseren kommer veldig enkelt frem, oljetanken har en veldig fin organisk form, og du ser ledningene som skal smøre hele dette maskineriet som går rundt, sier Henning Dyrkolbotn.

– Jeg ønsker at dette skal være en ærlig sykkel, sier han.

– Det handler om å våge å vise mattlakk på en ramme som viser alle skjøter, alle sveiser og alle spor etter gravrust. Jeg har ikke sparklet eller polert noe bort for at det skal se glattest mulig ut.

Han var lenge i stuss om grepet med å ta skjermene helt over hjulet.
– Men da jeg støpte de, så jeg at det ville bli så mye tøffere å tørre å ta de helt ned. Så jeg valgte å beholde de slik – og det er det som gir hele sykkelen karakter. Alle spør om dette er praktisk med tanke på fotgjengere – men det er ikke verre enn at du må ta hensyn.

[PostBlock id=287]

– Du mener at det spruter vann på gående?

– Nei, men jeg er redd for å komme borti noen siden forskjermen stikker så langt frem.

«LET THE SUNSHINE IN»

– Har du sett noen gjøre noe lignende før?

– Ikke så ekstremt som dette. Det er det som er litt av styrken min, det å våge å være litt annerledes – å tørre å stikke deg litt ut – og kanskje også ville det – og å vise at du faktisk får respekt for det, sier han.

– Man må ikke være mainstream – man må ikke være en sånn fisk som svømmer i stim – det går faktisk helt fint å være alene om ting, og samtidig glede andre på din vei.

– Dette er noe av det jeg ønsker å formidle videre til andre mennesker; det med at vi alle har en drøm – enten om motorsykkel eller andre ting vi har lyst til å realisere – og at det går fint an å gjøre det og stå på egne bein. Man må ikke være mainstream – man må ikke være en sånn fisk som svømmer i stim – det går faktisk helt fint å være alene om ting, og samtidig glede andre på din vei. Det er litt av min tanke.

Så er også glede noe av et nøkkelord når du skal beskrive Henning Dyrkolbotn. Skulle jeg sammenlignet ham med noen, måtte det vært Einar Nilsson, krølltoppen fra Tid og hjem og fjorårets Skal vi danse?-vinner. Begge har noe av den samme smittende gleden og entusiasmen, parret med mye energi og en leken tilnærming til livet.

henningdyrkolbotn4 styret
RUSTFLEKKER PÅ STYRET: – Jeg er ikke opptatt av å fjerne alle sår og gammel rust, men heller la sykkelen fortelle en historie om at den er blitt brukt, sier Henning Dyrkolbotn.

Du blir rett og slett glad av å være sammen med Dyrkolbotn, understreket av de sterke veggfargene inne i eneboligen hans. En vegg er malt knall gul, en annen himmelblå, en tredje i en sterk grønnfarge. Her er heller ingen gardiner; det er som om alt ved ham kan oppsummeres med et refreng fra musikalen Hair: «Let the sunshine in».

– Jeg liker å ha det gøy i livet, sier han, og forteller at huset har vært i familiens eie i tre generasjoner.

– Det er litt rart å tenke på at jeg satt i hagen her på Skjold som barn og hørte lyden fra utendørskonserter borte på Troldhaugen.

Han kjøpte boligen i 1995, og føyde til et moderne tilbygg i 2005. Inkludert et mekanisk verksted i kjelleren har han her 140 kvadratmeter med ungkarsbolig å boltre seg i. Her står det som nevnt en motorsykkel inne i stuen, det henger et bilpanser på soverommet, og det lille som finnes av bilder, nips og pyntegjenstander handler stort sett om noe med mekaniske hestekrefter.

Avisbud på Troldhaugen

Så er ikke dette bare noe han har i blodet. Som utdannet industrimekaniker er det også faget hans. Til daglig jobber han som forvaltningsleder på Komponisthjemmene i Kode.

– Jeg begynte som museumsassistent på Edvard Grieg museum i april 1992, så jeg har snart vært der i 27 år, forteller han.

– Det er litt rart å tenke på at jeg satt i hagen her på Skjold som barn og hørte lyden fra utendørskonserter borte på Troldhaugen.

henningdyrkolbotn2
HAR PLUKKET UT VETERANSYKLER TIL MC-MESSEN: – Vi har funnet frem til både flott restaurerte og kraftig ombygde motorsykler, lover Henning Dyrkolbotn, som sammen med Ole Morten Schau har plukket ut 15 ulike motorsykler og mopeder som skal vises frem på helgens store MC-messe på Bønes. Og ja, både Edvard og Skrik (bildet) vil bli å se.

Han peker mot det kjente komponisthjemmet, som ses tydelig 10-12 steinkast fra terrassen hans.

– Jeg gikk med Morgenavisen på 80-tallet, og leverte aviser i Troldhaugveien. Det flotte bygget var fint å sykle rundt om morgenen, husker han.

– Det var litt rart å komme tilbake dit på jobbintervju. Da ble jeg straks satt tilbake til musikktimene i 6. klasse, der jeg satt på bakerste rad og ville høre på Kiss, mens læreren spilte Grieg og Tsjajkovskij. Tolv år senere jobbet jeg i Griegs hjem, og ti år etter det i Tsjajkovskijs hjem – der vi monterte en vandreutstilling om Grieg.

Det sistnevnte inngikk i et prosjekt som varte i seks år, der Dyrkolbotn reiste rundt i Europa og bygget Grieg-utstillinger.

Anna Brodsky skrev at det var som å være i et barneselskap da de store komponistene møttes, og at ekteparet Grieg alltid brakte solskinn inn i selskapet.

– Dette var en periode der jeg jobbet med utrolig mange lokale mennesker. Jeg ble tatt med rundt på steder og invitert hjem til folk. For meg var dette en utrolig lærerik og viktig periode i mitt liv, som også styrket mitt forhold til Grieg. Ytterpunktene var Kennedy Center i Washington DC og Tsjajkovskijs hjem i Klin utenfor Moskva.

– Grieg og Tsjajkovskij var venner?

– De brevvekslet, men møttes kun en gang i Leipzig.

Dette var i et juleselskap i 1887, hjemme hos ekteparet Anna og Joseph Brodsky. Brahms var også der. Anna Brodsky skrev senere i sine memoarer (første gang utgitt i 1904) at det var som å være i et barneselskap da de store komponistene møttes, og at ekteparet Grieg alltid brakte solskinn inn i selskapet.

Grieg-profil på bensintanken

– Hva er ditt forhold til Griegs musikk?

– Jeg synes det er en musikk som kan brukes litt i ulike sammenhenger. Noe av den egner seg godt til konsentrasjon, mens andre stykker er fine å ha på når jeg jobber, sier han.

– Konsertovertyren I høst (opus 11) har en egen plass hos meg, mens både A-mollkonserten (opus 16) og Holbergsuiten (opus 40) er verker som virkelig gir meg følelsen av å kjøre motorsykkel gjennom et landskap med fjord og fjell.

– Hvordan kom du på ideen med å ha Edvard Grieg-portrettet på bensintanken?

– Jeg så først for meg et profilbilde inspirert av logoen til Indian Motorcycles. Det første utkastet var med indiansk fjærpryd, men det så litt rart ut. Bjørn Kvamme, som har tegnet bildet, foreslo da å lage det med pianotangenter i stedet, og slik ble det.

henningdyrkolbotn5 tanken
GRIEG PÅ TANKEN: Henning Dyrkolbotn så først for seg et profilbilde av Edvard Grieg inspirert av logoen til Indian Motorcycles (innfelt). – Bjørn Kvamme foreslo å lage det med pianotangenter i stedet for indiansk fjærpryd, og slik ble det.

Edvard er den fjerde Triumph-sykkelen han har «modifisert», og den han så langt er mest fornøyd med. Den forrige, med navnet Skrik (etter Munchs berømte maleri), er likevel den som så langt har fått mest oppmerksomhet – ikke minst fordi den har lagt noen tusen kilometer bak seg på veien.

– Bare i fjor kjørte jeg den 7000 kilometer, forteller han, i det vi går ut for å ta den spesielle motorsykkelen nærmere i øyesyn.

Det første jeg legger merke til er at bakhjulet er større.
– Ja, det er faktisk større enn fremhjulet, bekrefter han.

– Men du ser det ikke så tydelig på grunn av det visuelle. Denne sykkelen er litt mer rock’n roll enn Edvard – og her ser du enda mer tydelig disse tingene med hvor rørene går.

Bremsepedal på «feil» side

– Setet ser svært tynt ut. Får du tresmak i ræven når du kjører den?

– Det går bra i halvannen time, men da må du fylle bensin også, så da strekker du samtidig, og preiker med folk som er interessert.

henningdyrkolbotn7 girspak
MOTORSYKKEL MED GIRSPAK: Skrik-sykkelen har fått påmontert girspaken fra en gammel folkevognsboble.

– Du kan jo legge polstring i buksen?

– Det er mulig, men jeg har ikke følt behov for det så langt.

– Skrik virker mer kraftig enn Edvard. Har den større motor?

– Nei, det er akkurat samme motoren; 500 kubikk med 27 hestekrefter. En moderne sykkel ville hatt 70-80 hestekrefter.

En ting som er svært annerledes på Skrik-sykkelen er at den har fått påmontert girstangen fra en gammel folkevognsboble fra 1961.

– Giren på disse syklene er på motsatt side i forhold til de moderne, så for å unngå å bli forvirret, bygget jeg den om til håndgir, forklarer han.

– Det var ganske vanlig tidlig i motorsykkelens historie, og funker som bare juling. Problemet er at bremsen fortsatt er på «feil» side av sykkelen, så jeg må alltid tenke meg litt om når jeg veksler mellom en moderne sykkel og disse gamle.

– Du er ikke fristet til å bygge opp en egen sykkel, like fra bunnen?

– Kanskje, men da er det så mange prosesser du må gjennom for å få den godkjent. Det takknemlige med disse syklene er at utgangspunktet er så fint, og så kan du lage en personlig stil på det og komponere det – uten å begynne helt fra grunnen av.

  • Henning Dyrkolbotns to mesterstykker Edvard og Skrik blir begge å se på helgens store MC-messe på Bønes, sammen med en rekke andre restaurerte og ombygde motorsykler.
  • Han er også invitert til å stille ut på Oslo Motor Shows stand på MC-messen på Lillestrøm 29. – 31. mars, samt på den svenske Bilsport Performance & Custom Motor Show 19. – 22. april i Elmia – der 85.000 mennesker vil få muligheten til å se i løpet av de fire dagene messen varer.
henningdyrkolbotn6 troldhaugen
UTSIKT MOT TROLDHAUGEN: Henning Dyrkolbotn har pusset opp barndomshjemmet, og husker fortsatt hvordan han som barn satt i hagen her og hørte lyden fra utendørskonserter på Troldhaugen.

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this