Eikedalen skisenter fyller 35 år i 2017. Nå skal gründer Trygve Tønjum (71) og sønn og daglig leder, Fredrik Tønjum (46), fortsette å utvikle skianlegget ved inngangen til Kvamskogen.
Trygve Tønjum satt i skikretsen i Hordaland. Da det ble bygget hus i alpinentusiastenes treningsanlegg i Eikedalen på 70-tallet, var Tønjum en av dem som fikk i oppdrag å sørge for at det ble bygget ny løype. Man ville se på mulighetene for å komme seg lenger innover i dalen.
Det endte med at Tønjum overtok hele prosjektet. Han gikk i gang med å kontakte grunneier og få på plass finansiering. Det første byggetrinnet ble for det meste finansiert gjennom Tønjums eget firma, Tønjum Import AS, som driver med import av frukt og grønnsaker. Trygve Tønjum overtok etter faren tidlig på 70-tallet, mens firmaet har vært i drift siden 1921.
2. juledag i 1982 åpnet Eikedalen skisenter. Øvrige alpintilbud på den tiden var skitrekket i Furudalen og på Voss.
SNØSIKKERT
– Tok du en sjanse?
– Jeg synes ikke det. Vi mente det var liv laga, og etterhvert har vi bygget ut gradvis og etter behov.
– Men været er usikkert på Vestlandet?
– Ja, det visste vi jo. Men vi visste også at Eikedalen er et snøsikkert sted. Vi var jo også inne og så på værstatistikk fra 50- og 60-tallet, og det vi vet er at det alltid har vært mye snø her oppe, men så må man være forberedt på at det hvert syvende år vil komme en skikkelig dårlig vinter. Konklusjonen var at værforholdene er ujevne i Eikedalen, men i snitt over tid er det bra, og dette har vist seg å stemme, forteller Tønjum.
– Hvor kommer interessen din for ski fra?
– Snøkanoner mÃ¥ vi ha. Det handler først og fremst om Ã¥ fÃ¥ laget en god sÃ¥le. Ã… ha et godt underlag er viktig.Â
– Jeg har alltid stått mye på ski. Vi sto på ski når det var snø, helt enkelt. Da lagde vi egne slalåmrenn på marken ved Mon Plaisir i Sandviken. Ulriksbanen kom i 1962, og da var vi mye der også for å stå på ski. Men vi måtte jo tråkke løypene selv, forteller Tønjum, som ble kretsmester i slalåm flere ganger, siste gang i 1978.
Han så at interessen for alpin var økende, og han så også at det fantes et marked tett på Vestlandets hovedstad.
DET VERSTE Ã…RET
Eikedalen er klassifisert som næranlegg til Bergen. Det betyr at markedet er dagstrafikk fra Bergen, og slik er det fortsatt. Da er man ikke så avhengig av når i sesongen vi starter, som andre skisentre som har tilreisende som kommer langveis fra.
– 300.000 mennesker bor innenfor en times kjøring, og da snakker vi om steder som Bergen, Os, Osterøy, Kvinnherad og Hardanger, sier grunderen, og peker på at folk ikke trenger å planlegge lang tid i forveien at de skal til Eikedalen, men kan bestemme seg kvelden før, eller samme morgen.
– Mange kommer opp og er her noen timer på formiddagen, andre kommer senere.
– Ett år var spesielt dårlig?
– Ja, 1991 var det verste året. Da hadde vi full sesong når det gjelder antall driftsdager, men de gode, flotte dagene kom onsdag og torsdag; når det nærmet seg helg kom tåken; vi hadde verken helg eller påske med skiforhold. Da omsatte vi for 3.5 millioner. Det tilsvarer 3-4 gode helger. Da hadde vi dessuten nettopp bygget stolheisen, så litt bekymret var vi jo.
– Men så kom 1992 og bedret resultatet betydelig, og OL-vinteren i 1994 var også veldig god, egentlig med for mye snø.
– Og i dag har dere investert i snøkanoner?
– Ja, snøkanoner mÃ¥ vi ha. Det handler først og fremst om Ã¥ fÃ¥ laget en god sÃ¥le. Ã… ha et godt underlag er viktig.Â
SØNNEN OVERTAR
Trygve Tønjum har tre sønner og en datter. Midt i det aller verste skiåret tok én av Trygves sønner, Fredrik, over som daglig leder i Eikedalen skisenter. Han var da 21 år gammel, men hadde vokst opp i skibakken i Samnanger ved inngangen til Kvamskogen, og dessuten tilbrakt utallige timer med ski på beina på Ustaoset og på Geilo hvor familien hadde hytte.
– Det var egentlig ikke planen at jeg skulle overta som daglig leder; det handlet mer om tilfeldigheter. Men jeg angrer ikke på at det ble slik; vi har hatt mange fine år i Eikedalen, sier Fredrik Tønjum.
– Jeg liker å være involvert i alt, selv om det har blitt mer kontorarbeid de siste årene.
Han kan fortelle om en skibedrift som går kontinuerlig året rundt, med noen måneder fri midt på sommeren. Eikedalen skisenter har fem helårsansatte, og når skientusiastene pakker ned skiene på våren, må Tønjum og hans medarbeidere i gang med å sjekke og vedlikeholde maskiner og utstyr etter vinteren. I august/september starter arbeidet opp igjen, blant annet med å skyte ut og planere løypen i høyden.
Den daglige lederen er involvert i det meste, og når Bergensmagasinet kommer på besøk en solrik søndag midt i januar, er det Tønjum som står på parkeringsplassen og organiserer parkeringen.
– Jeg liker å være involvert i alt, selv om det har blitt mer kontorarbeid de siste årene. Det er ute i skitrekket du har full oversikt, og det er her du får informasjon om hvor skoen trykker og hva som må ordnes.
En av hemmelighetene bak suksessen i Eikedalen tror han skyldes kontinuitet.
– To av dem som jobber her har vært her like lenge som meg selv. To andre har vært her i 15 år, og det er sjelden vi søker etter folk. Våre faste ansatte har vært her over tid, og det samme gjelder sesongarbeiderne. Dermed har vi blitt en fin gjeng som samarbeider bra, og jeg tror denne kontinuiteten er viktig for å drifte et skianlegg på best mulig måte, sier Fredrik Tønjum.
BRA MED KONKURRANSE
Trygve Tønjum er også tilstede i Eikedalen denne søndagen, og kan glede seg over nesten totusen mennesker i skianlegget.
– Når forsto du at et skisenter en time fra Bergen ville bli god butikk?
– Jeg har ikke et spesielt øyeblikk å vise til, men vi investerte mye på slutten av 80-tallet, og det hadde vi ikke gjort hvis vi ikke forsto at det svarte seg.
– Samtidig er det ikke noen dans på roser å drive et skisenter. Når været er så skiftende som det er nært kysten, er det vanskelig å budsjettere. Helt enkelt sagt: Vi trenger 10-12 gode dager av 110. Og det må være helg eller ferie. En god onsdag slår ikke særlig ut, men kveldskjøringen er viktig for oss, sier Tønjum senior..
– Hva med konkurransen? Myrkdalen investerer også?
– Konkurranse er bare positivt. Jo større kapasitet totalt, jo flere mennesker står på ski. Voss og Furudalen var der jo da vi bygget, og da var kapasiteten for liten på store dager. Da begrenser du veksten i markedet. Etterhvert som blant andre Myrkdalen og Røldal har bygget ut, så glir det fint alle steder, også på de virkelig flotte dagene.
– Det glir på gode dager med mye folk. Køtiden holder seg under åtte minutter i heisene, selv om mange opplever denne tiden som lenger.
– Hvor mange mennesker er det i Eikedalen på en toppdag?
– Opp mot 3000. Da fungerer det greit; det er mange skitrekk å velge mellom, selv om vi må bruke veier til parkering.
At et skikort i Eikedalen er rimeligere enn på Geilo, er ikke unaturlig.
– Vi er blant de beste på pris. Det er helt bevisst og handler om at vi skal ha folk ut av hjemmet og opp til oss en lørdag eller søndag for å stå på ski. På Geilo eller i Hemsedal er du allerede på plass i en hytte eller på et hotell, og du har betalt en større sum for en hel helg. Da er folk mindre opptatt av hva skikortet koster.
INGEN TENDENSER, BARE VARIASJONER
Suksessen fungerer ikke som noen hvilepute for Tønjum-familien, som stadig investerer i anlegget.
–  De siste fem årene er det løypeplanering som hat stått på programmet. Vi spenger og graver og legger på finmasse, og dette gjør vi for å bli rustet til å åpne skianlegget tidligere i sesongen med mindre snø i anlegget.
Utvidelse med flere heiser diskuteres jevnlig, men åtte heiser har tatt godt unna.
– Interessen for å komme tidligere i gang med skisesongen øker blant mange, og da ønsker vi å kunne tilby dem muligheten. Det betyr at forholdene lenger oppe i bakkene må være gode, og det er det vi arbeider med opp mot toppen på 920 meter over havet, opplyser Tønjum.
Utvidelse med flere heiser diskuteres jevnlig, men åtte heiser har tatt godt unna, understreker Tønjum. Det er sjefen selv som har overoppsyn med løypene.
– Vi har svært god skipatrulje, men med min bakgrunn liker jeg å ha oversikten over det sikkerhetsmessige og dessuten sikre at løypekvaliteten er god nok.
– Hva tenker du om klimaendringene?
– Vi kan ikke si at vi har merket så mye til det i de 34 årene vi har holdt på i Eikedalen. Det har vært det samme elendige været hele veien. Det blåser kanskje litt mer i fjellet nå, men vi har ingen tall som kan bekrefte dette.
– Været er vel like ustabilt som det alltid har vært. Vi kan egentlig ikke si at vi har registrert noen tendens, bare store variasjoner, sier Tønjum