Arkitektsilo1
STORE HALLER, SMÅ ROM: I den gamle siloen har studenter og lærere skapt syv etasjer med alt fra store haller til små rom, hvor studentenes utforming av prosjekter finner sted. (Foto: Ove Landro)

ARKITEKTSKOLE I EN SILO

Del artikkelen i Sosial medier

Siden midten av 90-tallet har Bergen Arkitekthøgskole hatt sitt hjem i et syv etasjer høyt kornsilobygg ved Ludebryggen i Sandviken.

LES OGSÅ: – Arkitektur handler først og fremst om mennesker

Arkitektur handler ikke bare om det estetiske, men om helse, sikkerhet, kultur og sosialisering, og ikke minst om individets behov. God arkitektur er også blant det som står fremst i kampen mot global oppvarming, både i forebyggende tiltak, og i hvordan man til slutt skal takle konsekvensene av klimaendringer.

Ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) utdannes arkitekter innen det som kalles antropologisk, økologisk og inkluderende arkitektur.

– Vi tenker veldig på at subjektet må ses, og på hvordan man myndiggjør stemmen til menneskene, dyrene og omgivelsene som skal leve med arkitekturen rundt seg. Det er viktig å ikke bare få frem formgiveren og utbyggeren sin stemme og disses ofte rigide arkitektoniske og økonomiske rammer. Samtidig er det viktig å se på om det gjerne ikke er en menneskerett å kunne tasse rundt i t-skjorte inne hele året, sier rektor Cecilie Andersson.

Syv etasjer

Arkitektskole 1
TENKER BÆREKRAFT: Rektor Cecilie Andersson står i en trapp som hører til fra den gang bygget var et fôrblanderi. I bakgrunnen ser man diplomutstillingen til Matyáš Cigler, og i forgrunnen arbeider av Marielle Nordnes. Skolen fremmer løsninger som setter mennesker og natur i sentrum.

Bergen Arkitekt-høgskole er en privat skole grunnlagt i 1986 av professor og tidligere rektor ved BAS, Svein Hatløy.

Hans ønske var å skape et pedagogisk alternativ til de to statlige utdanningene ved NTNU i Trondheim og AHO i Oslo.

Ideen om subjektet i sentrum og såkalt «open form» / inklu-derende arkitektur, er en formteori etablert av Oskar Hansen i Polen, og videreført i Norge av Hatløy.

– Vi har vært i dette bygget siden 1996, like før folk begynte å skjønne verdien av de sjønære industri-tomtene her.

– Det ville være ufattelig dyrt å rive siloen og fjerne massen, så det er sikkert derfor ingen andre ville ha det, smiler Andersson.

Selve skolebygget er i seg selv et langsiktig og kontinuerlig pågående prosjekt.

I den gamle siloen har studenter og lærere skapt syv etasjer med alt fra store haller til små rom, hvor studentenes utforming av store og små prosjekter finner sted.

– Dette huset er av massivt tre, og det vi har bygget nytt, er ganske miljøvennlig. Man kjenner at det lukter treslag, og hører at det knirker i veggene når det plutselig er væromslag. Studenter og lærere er med i prosessen når vi nå for eksempel skal bygge heis, fordi vi får en student som bruker rullestol, sier Andersson.

Mange som passerer den enorme kornsiloen på sin vei forbi Sandviksbodene, har kanskje ikke fått med seg at bygningen huser en av tre arkitekthøyskoler i Norge. På bygningen står nemlig ikke skolens navn.

– Vi kunne kanskje trenge et lite skilt, men mange kommer inn bare fordi de er nysgjerrige, og de som ellers vil finne oss, gjør jo det.

– Vi har hele tiden en stor rullering av ting som kommer inn og blir bearbeidet, og skal ut igjen. Utenfra kan det med alt av materialer som ligger rundt se ut som at noen jobber med noe, eller bare lagrer bosset sitt her, ler Andersson.

– Men i forhold til å ha navn på bygningen, så kunne vi kanskje trenge et lite skilt, men mange kommer inn bare fordi de er nysgjerrige, og de som ellers vil finne oss, gjør jo det. Vi bruker aldri en krone på publisering, men likevel får vi flere og flere søkere, smiler hun.

Kommer fra hele verden

Per høsten 2015 var 483 arkitekter utdannet ved BAS. Skolen har i dag 150 studenter fra inn- og utland, med et fast lærerteam som omfatter professorer, førsteamanuenser og timelærere, og et nettverk av lærere og sensorer av praktiserende arkitekter og pedagoger fra hele verden. Studentene har egen tilgang til bygget skulle de få en lys idé en helg eller på nattestid, og kan benytte seg av kjøkkenfasiliteter hvor det ofte sosialiseres rundt et felles måltid.

– Vi har over syv søkere per plass her, så det er vanskelig å komme inn, men slik er det generelt på arkitektutdanningene i Norge. Men siden vi er private, så må vi ikke ta inn et visst antall direkte fra videregående skole, så vi har arkitektstudenter i alle aldre, med ulik faglig bakgrunn og fra mange forskjellige land, som alle kommer hit og kan dele sine tanker, ideer, kunnskaper og erfaringer, sier rektoren. 

– Det kommer også ofte delegasjoner fra mange ulike land for å lære mer om hvordan BAS fungerer, og om bergensk og norsk arkitektur.

Inspirert i Krakow

Cecilie Andersson tok selv sin mastergrad ved BAS. Siden har hun jobbet som arkitekt i Bergen og Stavanger, og med forskjellige prosjekter relatert til bygging, endring og planlegging. I 2012 fullførte hun sin doktorgrad ved NTNU om urbane landsbyer i den kinesiske byen Guangzhou. Hun har undervist ved BAS, NTNU og flere skoler i Kina, og er i dag rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.

Arkitekturens betydning for menneskers relasjoner til hverandre og sine omgivelser, oppdaget hun tidlig i livet.
– Allerede som ung så jeg mye spennende kunst og folk fra Krakow i Polen, forteller hun.

Her var det en helt annen kulturell bevissthet og sivilisasjonsbevissthet, som var utfordret av den politisk vanskelige situasjonen.

– Dette var nok med på å trigge at de har forstått betydningen av åpenhet, og at de har utfordret dette innenfor lukkede systemer og situasjoner.

– Slik har de funnet spillerommet man på individuelt plan trenger for å være med å utforme og forstå hvordan det kan være å etablere menneskeverd og respekt for individene, og motvirke at det blir tredd ting nedover hodene på folk. 

– På arkitekthøgskolen fokuserte vi på å tilnærme oss omgivelser på måter som respekterer mennesker, dyr og omgivelser på en ydmyk måte, hvor man ikke ødelegger for noen andre. Det kan i forhold til dyr være å utrede og studere fuglers behov og adferd, og bygge arkitetkur som er til fordel for fuglelivet, slik arkitektkontoret Biotop, med utspring i BAS, har fått til i Vardø.

Historisk kunnskap for fremtiden

Ved å dra på lengre studieopphold i inn-og utland, lærer BAS-studenter hva ulike typer gammel og ny arkitektur kan bety for forkjellige mennesker, miljø og situasjoner.

– Mye av kulturarven vår har ikke har fått anerkjennelse i nyere arkitektur.

Gjennom et femårig masterstudium der studentene drar på en rekke lengre feltopphold på Vestlandet, i Norge og andre steder i verden, utdanner skolen arkitekter med fokus på individ, samfunn, miljø, landskap, klima og bærekraft. Utdannelsen baserer seg på arkitektstudentens egne personlige evner, kreativitet og visuelle utrykk.

En svært viktig del av utdanningen er bruk av historisk og lokal kunnskap i relasjon til byggeskikk og klima, i kombinasjon med fremtidens sosiale og miljømessige behov.

– Vi ser at mye av kulturarven vår ikke har fått anerkjennelse i nyere arkitektur, og at menneskers og omgivelsers behov gjerne ikke tas hensyn til. Et eksempel er behovet for naturlig lys og plass, og ikke en slags bakgatearkitektur hvor man ser rett inn i naboens vegg, og gjerne mangler felles utearealer hvor man kan mosjonere og være sosial. Dette har med å skape gode rammer for sunne liv å gjøre, sier Andersson.

Arkitektskole 4
FREMMER INDIVIDUELL KREATIVITET: Utsnitt av diplomarbeidene til Matyáš Cigler, som har arbeidet med å forvalte og videreutvikle bruken av tre i et tradisjonelt treforedlingsområde i Tsjekkia. I forgrunnen ser vi en modell skåret ut av ett stykke tre, som viser hvordan de nye volumene i et tresenter kan legges i terrenget. I bakgrunnen henger illustrasjoner tegnet på treplater.

Ivaretar kulturarven

– Jeg tror at nordmenn i alt for stor grad har gått bort fra de gamle måtene å bygge bærekraftig på, og ser ikke at det ikke står mellom å bygge en hobbit-aktig huleboer-arkitektur, og high-tek, moderne eller konvensjonell arkitektur. I stedet burde man forstå potensialet av å utforske design på en måte som kan gi mer meningsinnhold, og samtidig være økologisk og bærekraftig, sier Andersson.

– Det finnes mange erfaringer og kunnskaper vi kan høste fra, og som vi opplever at studentene blir interessert i. Her får man en oppgave som man kan løse akkurat slik man vil, og vi ser mange spennende løsninger, nettopp fordi studentene er så forskjellige og får frihet til å løse oppgaven på sin egen måte.

Kunnskap om hvordan man kan bruke tradisjonelle vestlandske ressurser er noe BAS har vært med på å løfte frem.
– Grindbygg ser for eksempel gjerne ikke så raffinert eller avansert ut, men er sterke tradisjonelle bygninger med en innebygget fleksibilitet i strukturen som gjør at man kan bygge på og bygge på og forlenge i det uendelige, heller enn å være en lukket kasse slik mange bygninger er i dag, sier Andersson.

Men manglende kunnskap om hvordan slike bygninger oppføres, er et problem.
– I Norge har vi gjort oss avhengige av gode utenlandske håndverkere, og uten dem hadde vi ikke klart å ivareta vår rike kulturarv når det gjelder å bygge og holde vedlike, for det er nesten ingen som søker seg inn på tømrerlinjen lenger. Så vi er helt avhengige av at Polen utdanner gode tømrere som forstår utfordringene med vind og vær på Vestlandet, sier Andersson.

Kamp mot global oppvarming

Hos BAS er lærerens oppgave å utvikle de personlige evnene til studenten på en måte hvor de kan brukes både lokalt og internasjonalt. Arkitekter sitter nemlig i en av de viktigste posisjonene hvis man skal redusere global oppvarming fra klimautslipp i planleggingsfasen, ressursvalg og byggeprosess, og deretter i bruk.

– Man trenger ikke bare å pakke seg inn i forskrifter og nasjonale standarder, men bli flinkere til å tenke nullutslipp og energi i et samfunnsperspektiv der mindre utslipp kan føre til en livsstil som gir bedre rammer om gode liv.

Energibehov varierer fra sted til sted, og det er for eksempel stor forskjell på isoleringsbehovene til et bygg i Røros, og et ute i havgapet.

– Man trenger heller ikke å tenke 200 kvadratmeter med full isolering, for på Vestlandet har man en kjemperik arv av svalganger som kan beskytte oss mot vind og regn, for her er det sjelden kulden som gjør at vi blir tvunget inn.

For Andersson er det viktig å stille spørsmål ved hvor hensiktsmessig eller riktig noe faktisk er.
– Nå er det jo nesten blitt en menneskerett å ha sommertemperatur inne hele året, og ha automatiske persienner som kommer ned hver gang solen skinner. Kvaliteter som vi gjerne heller bør søke, er å føle vinden og varmen. Og man må heller ikke glemme hvor god en ullgenser er, smiler hun.

At ting skal være holdbart både teknologisk, sosialt og materialmessig er alltid viktig. En miljøvennlig kilde til energi selv i regnfulle Bergen, er solcellepaneler.

– Mange tenker at solcellepaneler har liten effekt i Bergen, men faktisk så betyr alt regnet at de ikke blir nedstøvet, og dermed hele tiden er gode til å samle sollys. Nå lager de også solcellepaneler som fungerer i dagslys, så skyer er ikke et problem.

Sikkerhet og demokratiske prinsipper

I tillegg til global oppvarming, er et økende relevant tema igjen å bevare befolkningens sikkerhet mot ulike typer fysiske angrep. Med angrep som i London, Nice, Berlin og Stockholm, må man som arkitekt igjen vurdere hvordan man kan ivareta folks sikkerhet i det offentlige rom uten å gå på kompromiss med vårt behov for å skape en demokratisk arena.

Bergen arkitekthøgskole arbeidet for et par år siden sammen med PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om et masterkurs som så på disse tingene. Arbeidet resulterte i en stor bok som er kommet ut på et internasjonalt forlag. Bokens tittel er The City Between Security and Freedom, og i arbeidet med denne ble det hentet eksempler både fra Oslo og Bergen, men også fra London, Israel og Palestina.

– I krigføring vurderes bygningers strukturelle egenskaper. Ved å for eksempel angripe bygningshjørner, har det vært mer sannsynlig at store deler av bygningen vil rase. Man må forstå forskjellige scenarioer. Man må lage både varige og midlertidige løsninger som for eksempel kan hindre en lastebil i å kjøre 20 meter til, og på den måten minimere det antallet mennesker den kan treffe. Man ser et helt arsenal av ulike pullerter som popper opp på strategiske steder i byene våre nå, kamuflert som blomsterpotter og fortausbenker, sier Andersson.

Få arkitektkontorer i Bergen

– En arkitekt kan ta på seg mange ulike roller. 

Det er få nyetablerte arkitektkontorer i Bergen, og de som er her har mange kontakter med utbygger og klientell.

– Det kan være vanskelig å være nyetablert her, men en arkitekt kan ta på seg mange ulike roller. I Danmark har de for eksempel bevisst utdannet mange flere arkitekter enn de vet de har bruk for, fordi de kan ha mange andre roller i samfunnet. En undersøkelse i Slovakia av alle som er utdannet de siste 20 årene, viser at de jobber innen 43 ulike yrkeskategorier, sier Andersson.

Studentene kan jobbe med design av bygninger, men like mye med planlegging og mulighetsstudier og prosjektledelse som ikke nødvendigvis ender opp i et bygg, men i å forstå mulighetene hvis man bruker ressursene som befinner seg innenfor en situasjon.

– I variasjonen av interessefelt i diplomarbeidene våre ser man dette tydelig, vi har for eksempel en student som undersøker hva havstigning vil føre til i et 50-årsperspektiv, i form av nye behov og dermed arkitektur som dekker disse behovene. Det er så mye faget kan brukes til, også i Bergen.

Tubakuba og Sentralbadet

BAS bygger ganske mye til å være så liten, men aldri kommersielle prosjekter, kun prosjekter som utforsker potensial og gir et stort læringsutbytte til studentene.

– Våre prosjekter er gjerne i forbindelse med etterspørsel eller samarbeid med vår egen eller andre kommuner, men alltid med fokus på brukermedvirkning i utformingen av prosjektet.

Dette har med å sette individet som skal leve med eller bruke arkitekturen i sentrum.
– Prosjektene våre skal på en eller annen måte være allmennyttige, sier hun.

Et eksempel på det er overnattingshytten Tubakuba på Fløyen, som er blitt shortlistet til en stor internasjonal arkitetkturpris som heter Mies Van der Rohe Awards.

– Det er ganske prestisjefylt til å være bygget av andreklassestudenter. BAS-studenter arbeidet i vår med en mulighetsstudie i forhold til ombygging av Sentralbadet i Bergen, der de laget åtte forslag til hvordan de gamle lokalene kan benyttes som nytt danseteater, for å nevne noe.

Tid til gode løsninger

– Vi får mange typer henvendelser, og noen av dem kan vi ta videre. Vi har jobbet med en del utbedringsprosjekter sammen med kommunen og Husbanken for å skape rekreasjonsmuligheter i bydeler. Vi tenker da helsefremmende både på materialbruk og hvordan man kan fremme psykisk og fysisk helse i et nabolag.

– Ved BAS har man tid til å tenke muligheter, og bruke tid på å undersøke mange gode og praktiske løsninger.

Arkitektskole 3
SOLIDE MATERIALER: Cecilie Andersson står foran en brakevegg som står på en teglsokkel i bakgrunnen. Brakevegger ble ofte brukt på uthus i eldre tider her på Vestlandet. De gir god beskyttelse for regn og vind, men gir samtidig god lufting og gode tørkeforhold for blant annet høy.

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this