Andre boller
STRILEKULTUR I BY’N: Singel & Sand tar utgangspunkt i sangene og tekstene til Monrad Holm Johnsen og Josef G. Larssen. Strilekulturen på 60- og 70-tallet står i fokus, og skuespillerne som formidler karakterene er, (f.v): Yvonne Algrøy, Cato Jensen, Helga Golten og Claus Sellevoll.

Andre boller med Singel-strilene

Del artikkelen i Sosial medier

Strileshowet fra 2005 har fått sin oppfølger. Nå er Claus, Cato, Yvonne og Helga tilbake med Singel & Sand – da ska’ bli andre boller.

Vi møtte Claus Sellevoll og Cato Jensen to uker før premieren på runde to med Singel & Sand. De er spente; det første barnet klarte seg bra og fikk gode karakterer. Først var det fulle hus på Ole Bull, og deretter tok de med seg Singel-forestillingen på Hordaland-turné, før det datt en invitasjon til Seattle ned i postkassen, og Cato og Claus dro avgårde for å underholde norsk-amerikanere. Da alle hadde fått sitt, var det gått tre år. Nå er de altså tilbake; skuespillerne er de samme, og Arvid Ones står også denne gangen for regien.

– Vi er født på feil tid. Vi har lyst til å få oppleve den tiden på 60-tallet, så da må vi gjøre det på denne måten.

– Forestillingen baserer vi først og fremst på tekstene og musikken til Josef G. Larssen og Monrad Holm Johnsen. Vi tar utgangspunkt i låtenes tematikk og lager overganger og fortellinger basert på disse sangene, forteller Cato og Claus.

Miljøet på scenen er bygget rundt Krambua i bygda, og Arvid Ones har sammen med skuespillerne bygget et miljø fra 60- og 70-tallet.
– Jeg har sunget på disse sangene siden jeg var liten, men det er jo først i voksen alder at man forstår innholdet i tekstene. Nå skal vi tolke dette på vår måte og gi sangene et nytt lydbilde uten å ødelegge nerven i låtene, forteller Cato.

– Musikken har fått en annen kulør, legger Claus til.
– Mange av sangene er blitt mer popdyrket på en del plasser der det var potensiale for å gjøre det.

KULTURARVEN

– Føler dere et ansvar for å ta vare på og formidle kulturarven?

– Vi er født på feil tid. Vi har lyst til å få oppleve den tiden på 60-tallet, så da må vi gjøre det på denne måten, smiler Cato.
– Samtidig  har det noe med kjærligheten til den bakgrunnen du har og de som har levd før deg, legger Claus til.

– Når du passerer Hardangervidda. blir det tyngre å komme igjennom til folk.

– Og så er det vel sånn at unger synes det er fantastisk når bestemor og bestefar forteller historier fra da de var liten, og slik har jo vi også hatt det. I tillegg fins det masse dialektuttrykk og ord som folk gjerne vet om, men som ikke er fremme i dagligtalen og derfor er blitt litt glemt. Vi tar disse frem igjen, og byr på dem som små drops underveis i forestillingen.

– Er det striler eller bergensere som kommer?

– Begge deler. Før har vi sett at mange striler flyttet fra landet og inn til byen, og de siste årene har vi sett at det har snudd; folk flytter fra byen og ut på bygden. Samtidig er det jo lenge siden Vinskvetten beviste at strilehumor har noe for seg i byen; de spilte for fulle hus på Logen allerede på 90-tallet, så dette tror vi kan gå bra.

PLUSS OG MINUS

– Hvor går den geografiske grensen for hvor latteren ikke sitter fullt så løst?

– Når du passerer Hardangervidda. blir det tyngre å komme igjennom til folk, sier Claus.
– Og drar du sørover på Vestlandet så er det sånn at i det du passerer Haugesund så merker du en forskjell. Nordover begynner det å bli tyngre fra Ålesund og oppover, sier Cato.
– Samtidig tror jeg dette er i ferd med å endre seg. Det var nok verre på 60-tallet. Det var klarere skiller den gangen.

– Hvordan jobber dere med karakterene? Hjelper det for eksempel å få på kjeledressen og frakken?

– Man må ta tak i og jobbe med holdningen til karakteren du skal formidle. Og så kan du hente mye ut av teksten. Samtidig jobber jo Arvid Ones med å finne nyanser i oss; karakterene skal stå til hverandre.
– Cato sin karakter  er jovial, mens min er mer direkte og sier det folk bare våger å tenke, sier Claus.
– Det må være pluss og minus for at det skal fungere og bli et interessant miljø, supplerer Cato.

– Litt konflikt må det være?

– Ja. Motsetninger er viktig.

STRYKER OG OMROKERER 

– Det nærmer seg premieren – hvordan er det med nervene?

– Helt fint frem til nå, når du spør, smiler Claus.
– I den fasen vi er i nå, før premieren, jobber vi med å tette hullene; vi stryker og omrokerer, sier Cato.

– På Vestlandsrevyen husker jeg at vi rev vekk 15 minutter etter generalprøven natt til premieren, på bakgrunn av tre prøveforestillinger. Åpningsnumrene fungerte på ingen måte, vi ryddet unna og det fungerte som en kule på premieren. Jeg husker at jeg ikke var nervøs for de nye femten minuttene, men mer nervøs for det andre stoffet som vi hadde øvd inn over tid, sier Claus.

– Justerer dere underveis?

– Flere replikker er ordrett fra noe bestefaren min har sagt.

– Det kan skje, men det hender vel oftere at regissøren må stramme inn litt. Når du har spilt så lenge at du skal begynne å underholde deg selv for å holde liv i gnisten, da er det ikke så kjekt for publikum. Dette har jeg opplevd når en har spilt hundre forestillinger. Da har jeg sett eksempler på intern humor som kan forstyrre fremdriften i et stykke, sier Claus.

– Det er ofte faren med å spille et stykke for lenge, så jeg får ikke håpe dette blir en suksess, smiler han. 

DA KJEM VATN

– Drar dere veksler på egne besteforeldre i forestillingen?

– Ja, det er flere replikker som er ordrett fra noe bestefaren min har sagt, forteller Claus.
– Et eksempel kan være når en stril smaker på en spekepølse, omtrent som man smaker vin. Så står han der og smatter, men i stedet for å skryte uhemmet av hvor godt det er – en stril skryter ikke – så sier han gjerne: Da va’kje nåkke direkte usmak på denna pølso!

– Det er skryt, for såvidt, men på Vestlandet tar man ikke av, du skal være nøktern.
– Og så er et alltid gøy å snakke om været, samstemmer de to.

Og forklarer hvordan strilen liksom kikker skeptisk opp mot himmelen,  og omtaler været som han:
Eg like han ikkje, eg trur han kjem med vatn i dag.

Eller når strilen er skeptisk også når været er fint.
– Han e fin i dag.
– Jau, men da va no’kje detta dei meldte. 

Singel & Sand – Da ska’ bli andre boller har premiere i Logen teater torsdag 3. november.  

singelogsand
TILBAKE I KJENT STIL: Skuespillerne er de samme, og Arvid Ones står fortsatt for regien.

 

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this