– Det turistforeningen står for, står også jeg for, sier lederen for Bergen og Hordaland turlag, Helene Ødven.
Når vi møter Helene Ødven (42) og sønnen Aksel på lekeplassen i Sandviken, er de midt i en runde av Bjørnen sover. Mens vi venter på at det lodne dyret skal våkne, er det mye å feste blikket på i nærområdet. August måned bød riktignok på en ny regnrekord, men akkurat denne dagen er det sol. Med Sandviksfjellet på ene siden og Nordsjøen på den andre, er det lett å forstå hvorfor Ødven valgte å bo i Heien.
– Her er det helt fantastisk. Det at du kan rusle deg en tur i Fjellveien og komme deg raskt opp på høyfjellet er helt himmelsk etter å ha bodd så lenge på Grünerløkka. Det er utrolig mange kjekke folk her, og gatene preges av flere generasjoner. Her er en herlig blanding av både barn og besteforeldre.
KREATIV FAMILIE
På veien fra lekeplassen til huset er det mye som skal utforskes for treåringen, og det er liten tvil om at interessen for naturen har gått i arv. Inne er det lunt og koselig, og mange tegn på at det bor en treåring her. Aksel løper rett bort til malesakene, også dét en interesse han har fra sin mor. Langs terrassedøren henger små kunstverk fra barnehagen, for her skal den hjemmelagde kunsten vises frem.
– Jeg elsker å være kreativ, og skulle gjerne hatt enda mer tid til å både tegne og male. Farger gir meg så mye, og det er kjekt å ha småprosjekter å holde på med. Vanligvis har jeg egen kunst på veggen, av den litt barnslige sorten.
Interessen for farger gjenspeiles i stilen.
– Jeg har jobbet mye i mediebransjen, og da gikk jeg som regel i svarte klær. Nå prøver jeg å kle meg mer i farger. Jeg finner mye inspirasjon i turklærene som kommer i alle slags spreke farger. Men jeg kan jo fort ende opp med å se ut som en papegøye, ler hun hjertelig.
VIKTIG FOR SAMFUNNET
Latter blir det mye av. I seks år har hun vært daglig leder for Bergen og Hordaland turlag, og det er lett å forstå at det blir mye godt humør når en stor del av jobben går ut på å fronte turmulighetene i den vakre vestlandsnaturen.
– Bergenserne, og vestlendingene generelt, er et utrolig folkeslag som trosser vær og vind for å komme seg ut. Om det så er opp i fjellet, eller ut på kysten. Det er noe vi bør være stolte av.
Turlaget er Vestlandet største friluftsorganisasjon med nærmere 28 000 medlemmer. Med bakgrunn i både avis- og forlagsbransjen, var Ødven klar for noe nytt da det tok slutt med samboeren gjennom 10 år. I årene etter bruddet var hun gjennom det hun omtaler som en ny ungdomstid, med mye klatring og skiturer. Da stillingen i turlaget dukket opp, var det rett og slett drømmejobben.
– Jeg er jo fra Sogn og Fjordane, og det var mange som skjønte hvorfor jeg flyttet tilbake til Vestlandet. Det var skikkelig kult å få den jobben. Jeg er så opptatt av det turistforeningen står for, rent ideologisk. Det å leve enkelt ligger i turistforeningens ånd. Gjenbruk, å være bærekraftig, ikke sette for mange spor etter seg. Det gir meg enorm glede å jobbe med noe som er så meningsfylt for så mange, og ikke minst så viktig for samfunnet. Friluftsliv, folkehelse og frivillighet.
INGEN RYDDEMENNESKER
Ødven hadde aldri bodd i Bergen før, men hun har vært på utallige besøk hos tante Ågot som bodde helt fremme ved sjøkanten på Jægermyren. Derfor var det helt naturlig for henne å se etter bolig i Sandviken. Selve leiligheten falt hun for med det samme.
– Vi er ikke ryddemennesker, så lekene får stå fremme. Men vi prøver å ikke ha det for trangt, det skal være litt luft. Jeg er veldig glad i peisen, og så er jeg så heldig at mannen min, Knut, elsker å hugge ved. Det er veldig koselig når det tennes i.
Av møblene er det særlig ett objekt som står hennes hjerte nært; kisten fra mormoren Helene, som hun er oppkalt etter.
– Hun hadde med seg kisten da hun dro fra Sunnfjord til Bergen som tjenestepike. Det er helt utrolig at de reiste rundt med sånn, den er jo så tung i seg selv. Den har jeg hatt med meg overalt, og da føler jeg at hun bor her sammen med meg.
Å ha småbarn boende i Sandviken er helt topp, ifølge 42-åringen.
– Det er mange barn som Aksel kan leke med, og muligheter for fine småturer. Vi er mye på Mon Plaisir og Sandviksbatteriet. Når vi går ute pleier Aksel å se seg rundt og peker. «Se på fossen», roper han begeistret.
IVARETA NATUREN FOR NESTE GENERASJON
Jobben er svært mangfoldig, og hun får brukt mye av erfaringen fra mediebransjen. Publikasjoner skal ut, og organisasjonen skal frontes i media. Nå for tiden er det to store prosjekter som tar opp mesteparten av tiden. En turisthytte skal på plass på Skåle i Nordfjord, og ellers er hun engasjert i det nasjonale arbeidet med å bevare Øystesevassdraget i Hardanger.
– Vi har en svært dyktig arkitekt, Eilif Bjørge, som har tegnet den nye turisthytten. Det blir et spektakulært bygg, 1848 meter over havet, med den flotteste utsikten i Norge over Jostedalsbreen. Ellers bruker jeg i disse dager mest tid på å få bevart Øystesevassdraget. Det er det siste uberørte vassdraget og fjellområdet i fjellene mellom Bergsdalen, Kvamskogen og Kvammafjella, sier Ødven engasjert.
– Det er svært viktig for oss å ta vare på den uberørte naturen, slik den er ment å være. Og ikke minst å sikre naturen og kulturgrunnlaget for dagens barn og ungdom.
– Det er svært viktig for oss å ta vare på den uberørte naturen, slik den er ment å være. Og ikke minst å sikre naturen og kulturgrunnlaget for dagens barn og ungdom. Ni av ti vassdrag som kan bygges ut i Hordaland, er bygget ut. Nå må vi spare de siste.
Turgleden blant vestlendingene er det ingenting å si på.
– Hordalendinger er kjempeflinke å gå på tur, og det er vi jo også kjente for å være. Bergenserne, og vestlendingene generelt, er et utrolig folkeslag som trosser vær og vind for å komme seg ut. Om det så er opp i fjellet, eller ut på kysten. Det er noe vi bør være stolte av. Det er jo en del av generasjonsarven vår. Det å bruke naturen, plukke bær, kjenne på været, Bare det å ta seg tid til å være ute.
KLAR FOR SALHUS
Mannen Knut hadde kun ett krav da de bestemte seg for å stifte familie sammen: De måtte bo i Salhus. Derfor er det en flytteklar Ødven som snart gjør seg klart til å pakke sakene, og dra et lite stykke lenger nordover. Men heldigvis finnes det fjell i Salhus også. Og er det én ting hun har kontroll på i Vestlandets hovedstad, så er det nettopp fjellene.
– Fortsatt er det mange steder i Bergen jeg ikke kan navnet på, men jeg har lært meg de aller fleste fjelltoppene i hele Hordaland.
