Da 7-fjellsturen ble arrangert for første gang i 1948 hadde arrangementet 206 deltakere. Nå har Bergen og Hordaland Turlag satt et tak på 8000. – Det er noe ekte med å gå over Bergens syv fjell, sier 7-fjellsgeneralen, Arne Kristian Gluck-Teigland.
I 2007 gikk 4700 mennesker turen over Bergens syv fjell. Året etter ble det en markant økning, da nesten dobbelt så mange meldte seg på 7-fjellsturen, og arrangøren kunne notere 8000 turlystne.
PARALLELLER TIL 30-ÅRENE
– Hvorfor steg det så dramatisk?
– Jeg tror man kan dra paralleller til 1930-årene da det var økonomisk krise. Da gikk turistforeningen og kinoen bra. Altså de nære opplevelsene. I 2008 gikk verden nesten konkurs, og også da opplevde turistforeningen en veldig vekst.
– Konkurransen har blitt større, og det er bra, for det betyr at det er flere som går på tur.
– Når det går dårlig økonomisk, får folk et annet fokus. De blir opptatt av nærheten til naturen, og bevisstheten øker rundt det å ta vare på alt som er nært. Etter 2008 så vi også at nordmenn var mer turister i eget land, samtidig som man opplevde nedgang i antall tilreisende til Norge, sier Gluck-Teigland.
Interessen var så stor at arrangøren i samarbeid med Bergen kommune besluttet å sette tak på antall deltagere til 8000, og dette ble gjort med tanke på terrengslitasje, logistikk og ikke minst for at deltagerne skulle få en god naturopplevelse.
I fjor var det 7947 som meldte seg på 7-fjellsturen og tallet har lagt stabilt rundt 8000 de siste årene. Men konkurransen fra andre mosjonsløp er stor, og 7-fjellsturen er forberedt på at nedturen kan komme.
Dette bekymrer egentlig ikke tursjefen.
– Konkurransen har blitt større, og det er bra, for det betyr at det er flere som går på tur, og nettopp det er jo hovedmålsettingen for turlaget.
Derfor har arrangøren også tatt hensyn til at noen synes turen over syv fjell blir i lengste laget, og i 1997 så 4-fjellsturen dagens lys. Nå kan man også gå 3-fjellsturen, som går over Fløyen, Rundemanen og Sandviksfjellet, og er spesielt rettet mot barnefamilier.
– Hvorfor er 7-fjellsturen blitt så populær?
– Det er noe ekte med å gå over Bergens syv fjell.
– Det er nok flere grunner. Det er noe ekte med å gå over Bergens syv fjell. Det er Norges største tur, og det er det største enkeltarrangementet i hele Den Norske Turistforeningen. Det er også en tur uten tidtaking, med fokus på naturopplevelsen og det sosiale med å gå sammen med andre. At vi har holdt på lenge at der er blitt en tradisjon, har også hatt betydning.
– Hva er viktig å huske på før man legger i vei over fjellene?
– Gode sko, gode klær og godt med mat. Det er en løype på 35 kilometer og en total oppstigning på 2400 meter, så det hjelper også at man er i god form.
ARNES REISE
Gluck-Teigland er vokst opp på en fjellgård i Øystese, og kommer fra en bondefamilie.
– Grunnmuren på Teigland er fra 1600-tallet. Den første personen som «rydja garden» er ført opp i kirkebøkene i 1636, og blir omtalt som Henrik på Teigland, sier friluftsentusiasten og viser frem en tatovering på armen av en basaråre med tallet 1636, da Teigland-slekten startet sin reise.
For Arne Kristian gikk reisen via idrettslinjen på Voss gymnas, før han ble far som 20-åring. Da hadde han gjort unna militæret, som han egentlig ikke fikk så mye ut av.
– Jeg hadde egentlig lyst til å være i skogen og tøffe meg, men det ble marinen. Ikke likte jeg båter og ikke likte jeg data, men ble plassert i et fjell med samband, forteller mannen, som trives bedre oppå fjellet.
Han driver tre ulike selskaper i Hardanger. Gluck-Teigland bor på og driver det som en gang var et nedlagt bygdemuseum. Nå har han flere aktiviteter der, både sommer og høst, og får besøk av barnehager og skole.
– Det handler kort sagt om kulturformidling, sier hardingen.
– KJEKT Å SAMLE FOLK
Han eier også et arrangementsselskap som heter Hardanger Åtgaum, som driver med innovative aktiviteter og arrangement med utgangspunkt i Hardanger. Den vakre naturen er inspirasjonskilde og arena for alt selskapet driver med. Åtgaum betyr oppmerksomhet, blir vi forklart av Gluck-Teigland.
– Det kjekkeste jeg vet er å samle folk og få til noe i lag og skape et miljø.
– Første helgen i mai var vi sammen med Ekstremsportveko på Statsraad Lehmkuhl, hvor vi hadde noe som vi kaller for Ski & Sail, og med det været som vi hadde da ble det en fantastisk helg.
Han driver også driver et kombinert kultur- og friluftssenter i Hardanger, som han beskriver som er et stort ungdomshus med en scene.
– Det kjekkeste jeg vet er å samle folk og få til noe i lag og skape et miljø, sier Gluck-Teigland, som i en bisetning forteller at han startet musikkfestivalen Bygdalarm i 2007. Han ga seg i 2014.
– Da var jeg forsynt, og hadde ikke drivkraften der lenger.
TAR HARDINGEN TIL BERGEN
I 2014 var han prosjektleder for grunnlovsjubileet i Hardanger, som dreide seg om å fronte Hardanger slik de ville at det skulle se ut de neste tohundre årene, og om å skape en fremtidstro.
– Så da laget vi et brand som heter «Eg er ein harding». Det handler om å være stolt over å komme fra Hardanger.
– Vi hadde mange arrangementer i denne forbindelse, og dette ble til slutt til Hardanger Åtgaum, som er et eventselskap som forvalter brandet etter Hardanger 2014. Det innbefatter ultramaraton på fjellski og langløp i grisgrendte strøk inne i Fykse, 17. mai var vi på Finse hvor vi hadde kulturformidling på en snøscene på vannet 1200 meter over havet, og så har vi hatt Ski & Sail med Statsraaden, som nevnt.
– Vi laget et brand som heter «Eg er ein harding». Det handler om å være stolt over å komme fra Hardanger.
Men det er mer.
– Nå har vi booket en ferge som heter Hardingen, som vi skal seile fra Hardanger til Bergen. Den heter MF Hardingen Senior, for å være helt nøyaktig. Vi starter med konserter og litteratur og opera 31. mai, og ender opp i Bergen 3. juni.
– Du må forklare?
– Norled, tidligere HSD, som i sin tid het Det Stavangerske Dampskipselskap og ble stiftet i 1869, hadde et dampskip som het DS Hardanger og som gikk mellom Hardanger og Bergen. En gang hadde vi en ferge som het Hardingen og som gikk mellom Kvandal-Utne. Da den forsvant ut av Hardanger, tenkte jeg: Det er ikke greit. Vi må ta Hardingen tilbake til Hardanger.
– Av alle ting så var det et rederi i Kaupanger som kjøpte tilbake en ferge som fra 1966 til 1991 gikk som Hardingen både i Hardanger og andre plasser, før den ble solgt til Italia i 1991. 25 år senere ble den kjøpt tilbake, og vi fikk lov å kalle den for MF Hardingen Senior. Så nå skal vi mønstre ombord og ha både opera og litteratur ombord fra den 31. mai, forteller Arne-Kristian.
– 3. juni går det et dagstokt fra Norheimsund til Bergen, som tar syv timer, hvor vi legger til kai i Vågen på ettermiddagen. Da åpner vi for publikum, som vil få oppleve en unik konsert ombord i båten der Ugress skal fremføre et tingingsverk.
Man kan ta buss fra Bergen til Norheimsund for å gå ombord der og få med seg turen til Bergen. Eller man kan komme til arrangementet i Vågen lørdag 3. juni i fire-tiden.
– Dette blir helt spesielt, og vi håper folk kommer ombord, sier Arne Kristian Gluck-Teigland.
Men denne søndagen handler det altså om 7-fjellsturen i Bergen, og dessuten 4- og 3-fjellsturen. Så gjenstår det å se om turen også i år trekker 8000 turglade sprekinger.
7-fjellsturen starter fra Gravdal ved Nutec mellom 06.00 og 09.00 på søndag. 4-fjellsturen starter fra Årstad videregående skole mellom 07.00 og 10.00. Arrangør er Bergen og Hordaland Turlag.
FAKTA
7-FJELLSTUREN
- Det ble gjort et styrevedtak i 1949 i Bergen Turlag på at løypen skulle gå over syv fjell.
- Den gangen var det start og mål på Torgallmenningen, og man tok ferge ut på Askøy.
- Dette ble endret i 1982, og fra da av har turen gått over de syv fjellene slik vi kjenner kraftprøven i dag.
- 7-fjellsturen ble først arrangert annethvert år, og det er i år 64. gangen.
- Det deltok 230 sprekinger første året, men senere opplevde arrangøren en nedtur og på det laveste var tallet 170 deltagere.
- I fjor var det 7947 som meldte seg på 7-fjellsturen, og tallet har lagt stabilt rundt 8000 de siste årene, som også er taket som arrangøren har satt sammen med Bergen kommune, for å unngå terrengslitasje, bevare naturopplevelsen og ha kontroll på logistikken.
