boasson1
FERSKE RØDBETER FRA TAKHAGEN: – Dette handler om bærekraft og miljø, og om forming av byrom. Bergen er en stor nok by til at de mulighetene som er bør utnyttes, sier Sigurd Boasson. (Foto: Roy Bjørge)

Vil dyrke mat på byens tak

Del artikkelen i Sosial medier

Kortreiste og miljøvennlige råvarer blir stadig mer etterspurt. Hva passer da bedre enn økologisk mat dyrket på eget tak?

Et prøveprosjekt på et kontorbyggtak på Kokstad høster nå fruktene og vil ut på så mange sentrumstak som mulig.

– Det blir jo ikke mer plass i byen. Da kan en løsning være å erstatte arealet på bakken med en grønn lomme øverst på bygget, ikke bare til opphold og rekreasjon, men også til dyrking, sier Sigurd Boasson, daglig leder og nå også ivrig takbonde hos anleggsgartnermester Svein Boasson AS.

– Det er mange tak som kan tas i bruk, bare ta en tur på Fløyen og se!

Grønt tak er fellesbetegnelsen på tak som er helt eller delvis dekket av vegetasjon, mens intensive grønne tak brukes til å aktivt dyrke på. Boasson har tro på at dette fortjener plass i byrommet.

Dyrking er i vinden

– Urbant landbruk er en økende trend som det etter hvert legges til rette for i både bolig- og næringsbygg i by og bynære områder. Dyrking er i vinden og folk er opptatt av dette og blir begeistret, sier han.

boasson2
MODENT TIL HALLOWEEN: Halloween-gresskaret kan du fint dyrke frem i din egen takhage. (Foto: Roy Bjørge)

Svein Boasson AS har laget grønne strukturer på tak i mange år, men fokus var lenge på oppholdsarealer der også busker, trær, planter og stauder kunne vokse. Det var først da anleggsgartneren bygget ut kontorbygget på Kokstad i 2010 og bygget hage på taket, at de fikk ideen.

– Ettersom vi hadde både hage, staudetak og grønne takflater, tenkte jeg at vi også kunne forsøke å dyrke matvekster. Jeg kom over en utlysning på Forskningsrådets sider, kontaktet Botanisk hage ved UiB for å høre litt, og deretter arkitekter fra Snøhetta, forteller han.

– Vi laget et prosjekt og fikk midler fra Forskningsrådet til å vurdere og utrede muligheten for urban dyrkning på tak, forteller Boasson.

Bergensregnet må reguleres

– Veldig mange tak er dimensjonert for å tåle snø, og det sier jo noe om at det kan tåle en del vekt.

Et dyrketak krever ikke all verden av energi å vedlikeholde, men det krever noe å bygge. Det er nemlig ikke bare å sette opp noen kasser på hvilket som helst tak og fylle dem med jord. Det må være rett vekt og rett jord, og vannet skal holdes på – og dreneres. Boasson mener likevel at muligheten er der for mange bygg.

– Tak har som regel spesielt gode lysforhold. Hovedutfordringen for å lykkes er derfor ikke mangel på sol, men regulering av vanntilførsel. Veldig mange tak er dimensjonert for å tåle snø, og det sier jo noe om at det kan tåle en del vekt, sier han.

boasson4
HELSE I HVER RØDE BIT: Rødbeter kan både spises som den er, eller brukes (inkludert bladene) som et smaksrikt tilskudd i mange matrettter. (Foto: Roy Bjørge)

Pilotprosjekt med økologisk grønnsaksdyrking på taket av kontorbygget ble en suksess, og dermed forgjengeren til et fullverdig dyrketak, «mattak» som de kaller det, som nå vokser i beste velgående på Kokstad.

Alt er økologisk

Det bebygde arealet av taket er 100 kvadratmeter, med vekstbed på førti prosent av arealet. Dette er noe mindre enn det en ville laget til for en kunde, da det her også skal være rom for visning og demonstrasjon.

– Alt er økologisk. Kassene er av aluminium, som ikke gir giftstoffer, og til gjødsling og jordforbedring har vi utviklet en egen økologisk blanding.

– Alt er økologisk. Kassene er av aluminium, som ikke gir giftstoffer, og til gjødsling og jordforbedring har vi utviklet en egen økologisk blanding. Jorden inneholder ikke mye næring eller mikroklima, men komposten som blandes inn har gode forutsetninger for et rikt mikroklima, og gjør dermed jorden godt egnet for dyrking, forklarer Boasson.

– Det dyrkes i ulike jorddybder, samt i en liten dyrketunnel vi har laget til, både uten og under plast. Nederst har vi lagt en membran som hindrer røtter fra å vokse ned i tekkingen, og over er det dreneringselement, formet som en eggekartong.

Denne bidrar både til å holde tilbake noe vann som planene kan bruke og også til å drenere ut overskuddsvann. Overskuddsvannet går videre ned i en tank på bakken av bygget og brukes om igjen til vanning.

– På denne måten blir vedlikeholdet enkelt, og søl av jord og vann er på et minimum.

Robuste vekster har best vekstvilkår

Til sammen er det mer enn 20 forskjellige vekster på mattaket. Her er ruccola, rødbeter, koriander, reddik, purre, grønnkål, pastinakk, spinat og squash, for å nevne noen.

– Det må være litt robuste vekster. Tomater og agurker er det ikke godt tilrettelagt for i Bergen, men det er altså mye annet godt og praktisk til hverdagsmaten en kan dyrke.

boasson5
GRØNNSAKENES SVAR PÅ KAMELEONEN: Squash (også kalt skvåsj, zucchini eller courgette) har en nøytral smak, men trekker til seg smak fra det den blandes med. (Foto: Roy Bjørge)

Det finnes mange eksempler på private dyrkeinitiativer i borettslag og sameier, men for urbant landbruk i større skala har det gått litt tregere. Men det skjer ting.

– Håpet er at «mattak»-konseptet kan være en del av en større utvikling i retning av å gjøre sentrum mer miljøvennlig og bærekraftig, sier Boasson.

Kurser borettslag

I et samarbeid mellom Bondelaget og Lystgården på Landås ble det nylig ansatt en bybonde som skal fremme urbant landbruk gjennom kunnskapsformidling og inspirasjon. Flere eiendomsutviklere følger også med på trenden, både for egne kontorbygg og for nye boligprosjekter.

– Et eksempel er BOBs nyeste kompleks, «1912» i Damsgårdssundet. Her er det tilrettelagt for opphold på taket, men de har også egne dyrkekasser. Vi har allerede vært der og hatt kurs for dem om dyrking, forteller en engasjert Boasson.

Engasjementet og idealismen gjør at de ønsker å fortsette å videreutvikle konseptet.

Han understreker at Svein Boasson AS først og fremst lever av å bygge utomhusanlegg og urbane byrom, og at de ikke blir rike av dyrketakene med det første. Men engasjementet og idealismen gjør at de ønsker å fortsette å videreutvikle konseptet.

– Det er selvsagt gøy i seg selv å se hva som er mulig å få til, hva vi klarer å dyrke frem, men i bunn handler dette om bærekraft og miljø, og om forming av byrom. Bergen er en stor nok by til at de mulighetene som er bør utnyttes. Det er mange tak som kan tas i bruk, bare ta en tur på Fløyen og se!

boasson3
FENNIKEL FOR FORDØYELSEN: Fennikel er en noe underkjent grønnsak i Norge. Den gjør underverker for fordøyelsen, og passer godt både til salater, en lammegryte eller til torskemiddagen. Frøene kan tørkes og brukes til saus, fiskeretter og som brødkrydder. (Foto: Roy Bjørge)

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this