– Her kommer hele verden til meg, sier TV2-journalist Bent Skjærstad, som tok oss med til Bastant, en av hans favorittkafeer på Bryggen.
Dette er mer enn tomme ord fra den energiske utenriksreporteren, som de siste Ã¥rene har laget reportasjer bÃ¥de fra Syria, Nord-Korea, Nepal – og Hollywood. Flere bekjente av ham stopper for Ã¥ si hei og veksle noen ord i løpet av intervjuet, og han sier at dette er et sted der han gjør det motsatte av det han gjør i jobben.
Her, i et trangt lite smau på Bryggen, kan Bent Skjærstad ta en rolig kopp kaffe, og oppleve at folk fra hele verden kommer til ham.
Han har mange reisedøgn i løpet av et år, og er vant til å sette seg på et fly på kort varsel. Gjerne til et krigsherjet område, og ofte for å formidle historier som griper seerne langt inn i hjerteroten.
Men her, i et trangt lite smau på Bryggen, kan han sitte rolig og drikke favorittkaffen, og oppleve at folk fra hele verden kommer til ham. Ikke fordi de har noe spesielt ønske om å treffe ham, men rett og slett fordi Bent Skjærstad har en egen evne til å komme i kontakt med folk; bryte isen med folk han aldri har sett før, og neppe vil se igjen heller.
Ã… leve av lidenskapen
– Jeg kommer ofte i prat med folk her, enten det er tyskere, japanere eller skandinaver. Kanskje fordi jeg er glad i mennesker, sier han.
– Det er vel også en forutsetning for jobben du gjør?
– Ja, men også i livet. Jeg er et sosialt vesen. Det er slik man lærer om seg selv, om andre og om livet. Det å ha lidenskap til yrket er et privilegium; og jeg er veldig takknemlig for at jeg har den jobben jeg har i dag. Samtidig er jeg veldig glad i andre mennesker som har lidenskap til det de driver med, uansett hva det skulle være.
– Er det der du «treffer»?
– Ofte. Du har musikere, kokker, bartendere, kunstnere; den eneste feilen med å ramse opp slik, er alle du ikke nevner. Jeg tror at det er blitt større rom i dag for å kunne leve av lidenskapen sin.
Nedbemanning på Nøstet
Alt er likevel ikke rosenrødt hos TV-kanalen med adresse på Nøstet. I slutten av september kom nyheten om at TV2 skal spare 350 millioner. Dette gjør de ved å legge ned lokalkontor, flytte folk fra Oslo til Bergen og fjerne 50-60 årsverk i nyhetsavdelingene.
– Jeg skjønner at mange som leser om dette i avisen, tror at det er full krise i TV2.
«Målet er å oppnå flest mulig frivillige løsninger, og vi vil løse det med den nødvendige respekten», sa TV2-sjef Olav T. Sandnes i et intervju med NRK Hordaland, der det kom frem at totalt 177 ansatte er på vei ut fra mediehuset.
– Det er ingen tvil om at vi, som andre medier, går gjennom en tøff tid, og jeg skjønner at mange som leser om dette i avisen, tror at det er full krise i TV2, sier Skjærstad, som har jobbet i tv-kanalen siden 1995.
– Kuttene er selvfølgelig dramatiske, men på møtet der dette ble lagt frem, ble vi også presentert for spennende satsinger innen nyheter. Jeg synes også at det var et spennende valg å ansette Karianne Solbrekke som ny sjef for nyhetskanalen. Hun har bakgrunn fra BA og TV2, og er en person som en person som mange internt har respekt for.
Kunne tatt sluttpakke
– Hva ligger i den nye satsingen?
– Jeg kan ikke gå for mye inn på det ennå. Men trekkene ser spennende ut.
– Fortsetter du med å jobbe utenriks?
– Alle fikk tilbud om sluttpakke, men jeg valgte å bli værende. Per i dag har jeg en jobb som jeg er utrolig glad i, og som det ser ut til at det fortsatt vil være behov for. Jeg har lyst til å være med videre på det som…
– Myten om journalister som drikker whisky i baren og nyter kveldene, er nettopp det; en myte.
Han trekker pusten, tenker seg om i et mikrosekund.
– Internt er det ikke alle som tror at dette blir så dystert som det virker, sett utenfra.
– Du har i hvert fall en spennende jobb, der du får reise en del, kommenterer jeg.
– Ja, det blir en del reisevirksomhet, alt fra to dager til to uker. Noen reiser skjer på kort varsel, andre krever mer forberedelser, med tanke på ting som logistikk, visum og sikkerhet. Det meste må vi kunne ordne selv.
Beinhard jobbing
– Hva gjør du når du vurderer sikkerheten?
– Det handler om å se på situasjonen i de områdene vi skal inn i, og snakke med folk som har lokalkunnskap. Men det er ingen tvil om at det er blitt farligere å reise til slike områder.
– Blir du redd?
– Mange spør om det. Hva er definisjonen på å være redd? Du overlever ikke om du ikke er våken; tenker at ting kan skje. Dersom du går totalt uredd inn i en situasjon, så får du ikke med deg farene.
– Får du roet ned i hotellbaren, innimellom oppdragene?
– Det blir lite av det når jeg er på reise. Myten om journalister som drikker whisky i baren og nyter kveldene, er nettopp det; en myte. Når jeg er på reise, så er det beinhard jobbing.
De gode opplevelsene
Noen ganger er det vanskelig å unngå å bli personlig engasjert i det han opplever. Slik var det i april 2015, da han dekket jordskjelvet i Nepal. 22 timer etter katastrofen ble en liten baby gravd frem fra ruinene, i live.
Guttens navn var Sonit Awal, og Skjærstad sammen med resten av TV2-teamet som var der fikk et gripende møte med ham og familien hans.
– Jeg ser mye elendighet på denne typen reiser, men også mye fint; folk som prøver å hjelpe. Det er de gode opplevelsene.
– Du har også vært i Syria?
– Ja, i de regimekontrollerte områdene, blant annet i Homs og Daraa. Vi var der på visum fra regimet, og da er det begrenset hva vi får se og oppleve.
– Man merker krigen godt der også, men situasjonen er mye verre i de områdene som bombes av regimet og russerne.
Krigen i Syria fortsetter å rase nesten seks år etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Amnesty International anslår at rundt 400.000 mennesker har blitt drept siden konflikten startet.
Tall fra FN viser at 13,5 millioner syrere trenger nødhjelp, og at fem millioner, halvparten av dem barn, har flyktet over grensen til Syrias naboland. Tyrkia har tatt imot 2,5 millioner, Libanon over én million.
Når håpet forsvinner
– Jeg har flere ganger besøkt flyktningeleirer i Libanon. De du møter der er de som ikke har råd til å ta den farefulle ferden til Europa, forteller han.
– Første gangen jeg var der, var det fortsatt håp om å vende tilbake. Da jeg kom tilbake, og møtte de samme menneskene, var håpet fullstendig borte. Dette er mennesker som har mistet familien sin, hjemmet sitt, og bor under ganske vanskelige forhold i Libanon. Det var ufattelig trist å se dem igjen, og høre at de ikke har et håp for seg selv eller barna sine.
– En del av de som ytrer seg i den norske debatten, mener at det er bedre å hjelpe flyktningene der de er, i stedet for å ta imot dem her. Hva tenker du om det?
– Det blir litt som med mye annen debatt. Må det alltid være enten eller? Det er mitt svar på det.
Reiser i Myanmar og Nord-Korea
Skjærstad har også reist en del i Nord-Korea og Myanmar.
– Første gang jeg var i Myanmar, var under syklonen i 2008. Da snek vi oss inn med businessvisum og små kamera, forteller han.
– Siste gang var under valget i fjor, da NLD, Aung San Suu Kyis parti, fikk flertall. Jeg har møtt mange opposisjonelle som har jobbet i flere tiår for dette. De har blitt torturert og fengslet, men har aldri gitt seg. Det var et stort øyeblikk å se dem gå til valgurnene.
– Det viktigste for meg er at jeg prøver å se «mennesket bak monsteret».
Besøkene i Nord-Korea var i 2013 og 2014, sammen med kunstneren Morten Traavik.
– Når du reiser dit, har du oppasser med deg hele tiden, noe som legger begrensninger på hva man får se og hvem man får møte. Det viktigste for meg er at jeg prøver å se «mennesket bak monsteret», sier han.
– I Nord-Korea prøver jeg å forstå hvordan det er mulig i dag at så mange mennesker kan leve i en slik boble, uten å få informasjon om verden utenfor.
Møter med islamister
Han har flere ganger de siste årene truffet og intervjuet både høyreradikale og islamister i Storbritannia, blant annet han som idag omtales som den nye Jihadi John (IS-krigeren som har figurert i flere halshuggingsvideoer) etter at den forrige døde.
– Første gangen jeg intervjuet islamister, var i 2010. Jeg oppfattet dem da som sinte og frustrerte unge menn, men jeg hadde aldri sett for meg at de skulle endre der de er idag. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan så mange personer som lever i vårt samfunn og land som Storbritannia kan reise til Syria og slutte seg til en så grufull terrororganisasjon som IS.
– Det er alltid en fare for at dekningen av konflikter blir altfor svart/hvit. Det er en av de tingene der vi må være varsomme.
– Tror du at den vestlige mediedekningen har noe av skylden; at det skapes fiendebilder?
Han tenker seg litt om, ser opp mot den uskyldsblå himmelen over det trange bryggesmauet.
– Jeg kan si det slik, at det er veldig stor forskjell på hvordan store internasjonale nyhetskanaler som Al Jazeera, Russia Today, BBC og CNN dekker en del hendelser. Mye av det kan være preget av propaganda, men det handler også at de betrakter konfliktene på ulik måte. Det er alltid en fare for at dekningen av konflikter blir altfor svart/hvit. Det er en av de tingene der vi må være varsomme.
«No go-soner» i London
På forsommeren sendte NRK Urix en mye omdiskutert reportasje, der de hevdet at over 50 bydeler i Sverige er blinket ut som spesielt utsatte områder, hvor kriminelle nettverk har mye makt, og hvor lovløsheten råder.
– Finnes det slike «no go-soner» i Stockholm?
– Jeg har ikke vært der selv, men jeg har besøkt områder i London som omtales på samme måte. Det opplevdes ikke som noe problem å være der. De islamistgruppene som i sin tid ville erklære de som no go-soner, jubler nok når store medier er villig til å spre den propagandaen, sier han.
– Ofte er det slik, at det skapes en forestilling om at «slik er det», og så blir den sannhet; noe som understreker viktigheten av at vi fortsatt får lov å reise til slike steder og formidle våre egne inntrykk til seerne.
12 kjappe
- Drev med som barn: Spilte fotball, klatret i trær og gjorde rampestreker.
- Drømte om å bli: Kokk og fotograf.
- Leser hver dag: Nettaviser fra store deler av verden.
- Ser på: Nyheter, film og tv-serier. Akkurat nå er det Nobel og mafiaserien Gomorrah som gjelder.
- Favorittband: Jeg må ærlig innrømme at det ikke er en spesiell favoritt; det er mye musikk av alle slags sjangre som spilles. Det kommer helt an på humøret, egentlig.
- Favorittfilm: Kan ikke nevne en spesiell favorittfilm. Men av nyere filmer som jeg synes var veldig gode, kan jeg nevne Interstellar.
- Favorittbok: En mann av Oriana Fallaci.
- Hobbyer/interesser: Det som gjør meg glad er når jeg har god tid til å lage mat. Det er en av mine store lidenskaper.
- Sjekker jevnlig på nett: Instagram og nyheter.
- Kjører: Prius.
- God egenskap: Evner å se det som er bra i livet og ikke ha fokus på det som er vanskelig. Alt ordner seg til slutt.
- Dårlig egenskap: Har kanskje av og til litt vansker med å holde fokus.
