– Hver og en av oss kaster 42 kilo matavfall i året. Det må vi gjøre noe med, sier Mette Nygård Havre i BIR. På lørdag inviterer hun til Den store restefesten.
I fjor startet hun Facebook-siden Spis opp maten, og kommunikasjonssjefens private fokus på hvor mye mat vi kaster på grunn av best før-stemplingen på varene, vekker stadig større interesse.
Det er hva vi gjør i hverdagen som er viktig for Nygård Havre. Derfor tar hun også utgangspunkt i sin egen familie.
– Vi kaster altså 42 kilo mat i bosset hvert år. Det er ganske mye for hver og en av oss, og du kan jo gange opp hvis det bor flere andre i huset, sier Nygård Havre.
SMÃ… TING I HVERDAGEN
– Hva kan vi gjøre?
– Det er mange små og enkle ting man kan gjøre i hverdagen. Hos oss begynte vi med restetorsdag. Jeg begynte å legge ut ting på min egen private Facebook-side hver gang vi hadde restetorsdag, og folk ble veldig motivert.
Havre forteller at rester fra middagstallerkener er det vi kaster mest av, og det er også ofte den dyreste maten vi kjøper inn. Vi kaster også mye brødmat og frukt og grønt.
– Mange kjenner seg nok igjen her – hva kan man gjøre med brød?
– Du trenger ikke kaste det selv om det er blitt litt tørt. Du kan lage ostesmørbrød. Eller krutonger som du kan ha i en salat eller du kan ha det i en suppe. Men du kan også knuse brødet til det bare blir småsmuler, og så tar du det i fryseren og da kan du ha det på toppen av en grateng.
– Hva gjør vi med taco-rester? Det er alltid noen lefser igjen?
– Det er masse du kan gjøre. Kjøttdeigen kan du ha i omeletten dagen etter. Lefsene pleier vi å legge i fryseren, men du kan også steike de, slik at de nærmest kan spises som chips. Men det handler også om hvor mye man kjøper inn. Hvorfor handler vi inn så mye, har vi for god råd? Hvis vi ble flinkere til å planlegge og fordele all maten som vi ender opp med å kaste, så hadde ikke folk sultet. Det går enorme mengder mat i bosset, sier hun.
HANDLE FOR HELE UKEN
Tenker du over hva og hvor mye du handler, og spiser opp maten, tar du også et miljøansvar.
– Det er mye snakk om klima og miljø og hva man selv kan gjøre for tiden, og en av de viktigste tingene du kan gjøre er faktisk å spise opp den maten som du handler inn. Det er en stor klimabelastning å produsere mat og transportere den, selv den kortreiste maten. Så der kan vi bli mye bedre.
– Det hjelper vel på lommeboken også?
– Det er mye snakk om klima og miljø og hva man selv kan gjøre for tiden, og en av de viktigste tingene du kan gjøre er faktisk å spise opp den maten som du handler inn.
– Ja, og det er kanskje en av de viktigste tingene vi kan kommunisere ut, at miljø og lommebok går hånd i hånd. Selv om det er store forskjeller i Norge når det gjelder inntekt, har mange råd til å kjøpe det man vil.
– Samtidig ser vi at folk har det så travelt at de ikke orker å lage handleliste for hele uken. Men hvis du bare gidder å omstrukturere litt, så vil du se at det både gir deg mer tid og du kan spare litt penger.
– Har du noen tips?
– Det beste tipset er å ta vare på alle kvitteringer når du lager mat en hel måned, og se hvor mye du bruker. Mange får sjokk. Da kan man lage en ukeplan for hver uke i måneden, og kanskje gå og handle bare en eller to ganger i uken. Da vil du se at du sparer mye penger. Hvis du i tillegg begynner å se etter den nedprisede maten i butikkene så kan du både spare penger og redde mat fra å bli kastet.
IKKE DÃ…RLIG ETTER
Hun har altså satt seg som mål å endre folks tankesett, intet mindre. Og arbeidet har allerede båret frukter.
– Q-Meieriene har endret datomerkingen på melkekartongene til «Best før, men ikke dårlig etter». Det er etter innspill fra meg og familien min. Vi pushet de, sier hun.
– Det tror jeg er viktig, de store produsentene må være flinke til å opplyse folk. Fordi folk er usikker; hva betyr egentlig best før og holdbar til? Datomerkingen kan være forvirrende, mener Havre, som opplyser at Q-meieriene kommer på Festplassen på lørdag.
For nå inviterer altså Mette Nygård Havre Bergens befolkning med på det hun kaller Den store restefesten, og håper folk kommer og blir enda mer inspirert.
I samarbeid med BIR og Bergen kommune ønsker hun velkommen til et arrangement hvor kokker fra anerkjente restauranter skal lage restemat av mat som ellers kunne havnet i bosset. Det blir matverksted for barn og Nygård Havre oppfordrer alle til å komme og lære seg å bruke sansene. Dessuten skal arrangøren vise det de kaller for en syklende dokumentar om matsvinn som heter «Utgått på dato». Den er regissert av Kieran Kolle og produsert av Elisabeth Kleppe.
VIKTIG Ã… NÃ… BARNA
Nygård Havre håper å se mange familier på Festplassen.
– Siden jeg har to barn selv på åtte og elleve år, ser jeg hvor viktig det er å nå ut til akkurat den målgruppen. Det er jo de som vokser opp som er fremtiden, og vi må få barna våre til å endre holdninger. Jeg opplever at de allerede er veldig opptatt av dette. Og slik som det fungerer i dag, med sosiale medier, er de flinke til å spre dette videre til sine venner, så på skolen hos oss er de blitt veldig engasjert.
– Min eldste er med rundt og holder foredrag. Det er gøy å se hvor fort de blir engasjert og hvor raskt de får til endringer på sin skole. Begge er blitt gode til å bruke luktesansen. Før sommerferien var det noen gutter i klassen til min datter som skulle ned og hente skolemelk, og de kom opp igjen og fortalte at det var masse melk som hadde gått ut på dato og derfor lot de melken stå. Da var datteren min raskt nede for å sjekke, tok melken opp i klasserommet, luktet på den, smakte på den og fortalte at den var helt fin. Og da gikk de andre ned og hentet melk som var utgått på dato, og så drakk de også av den melken. Det er små ting i hverdagen som er viktig. Og for oss er dette blitt et familieprosjekt.
Den store restefesten arrangeres på Festplassen lørdag 19. august og starter klokken 12.00.
