PÅ TAMPEN: Samfunnet vårt dreies stadig mer mot materielle verdier. Av sløvhet og/eller andre grunner synes vi kollektivt å akseptere et stadig mer absurd velstandsnivå. Trenger Røkke virkelig 15 dasser på hytta. Eller var det 20?
Tekst: Thorstein Selvik
For bare 10-15 år siden innrømmet man i ærlige øyeblikk at ånd, moral, anstendighet og dannelse stod over materien. Jeg er i dag ikke lenger sikker på om folk mener det. Vi er blitt så materielt orienterte at folk føler – og til og med hevder – at mer materielle verdier er bedre og mer høyverdig enn mindre. At de med mye penger er «bedre» enn andre.
Alle i Kongeriket vil ha mer og mer. Selv gamle halvintellektuelle raddiser er blitt pengepugere og kapitalister. Folk raver rundt i en ufokusert materiell grådighetståke. Penger er som kjent ofte lik makt, men har man likevel ikke makt, er penger et svært godt alternativ. Men det materielle er også blitt et substitutt for andre lengsler og behov.
Folk raver rundt i en ufokusert materiell grådighetståke.
Jada, vi er antakelig som folk i alle andre land, men vi er heller ikke bedre – selv om vi tror det. Vi er i dette lille landet like grådige og selvsentrerte som folk i for eksempel Dubai, Aserbajdsjan og Texas.
For å få noen fornuftige kommentarer til dette, er det på høy tid å skrive litt om den berømte og norskættede amerikanske professoren Thorstein Veblen. Hans arbeid har klar relevans for å forstå litt mer av dagens Norge.
Thorstein Bunde Veblen ble født 30. juli 1857 og vokste opp på farmen Nerstrand i Minnesota. Farmen er nå et historisk minnesmerke i USA. Selv om han primært snakket norsk hjemme (foreldrene var fra Valdres), lærte han engelsk fra naboer og på skolen, hvor han begynte fem år gammel. Familien hans var suksessrik, med kjerneverdier som utdanning og svært hardt arbeid. Dette forklarer åpenbart hans interesse for kritisk å studere overdreven velstand og konsum.
17 år gammel begynte han på berømte Carleton College i Northfield, Minnesota (jeg har selv studert ved like kjente St. Olaf College i samme herlige by). Etter bachelorgrad ved Carleton i 1880 dro han til Johns Hopkins University i Baltimore, og tok videre sin doktorgrad i 1884 ved Yale. I 1891 ble han forsker ved Cornell (i likhet med Yale et Ivy League-universitet), og fra 1900 amanuensis ved det nye og fremgangsrike University of Chicago.
Han hadde trøbbel med å skaffe seg jobb; det var en viss uvilje mot nordmenn (!) i USAs akademiske miljøer på den tiden. Veblen var en hissig og litt tverr type. Dessuten hadde mange karriereakademikere teologibakgrunn, noe Veblen manglet. Han var agnostiker, kalte sitt arbeid evolusjonsøkonomi, og var sterkt påvirket av Charles Darwins teorier og forskning om den sterkestes overlevelse. Han hadde et prima laboratorium i USA gjennom Vanderbilt, Carnegie og andre rovdyrkapitalister.
Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser. Økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skolen ble kalt institusjonalisme, med svært kjente etterfølgere som Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith (se for øvrig andre episode av tv-serien The Age Of Uncertainty (1977), som handler om Veblen og disse temaene – presentert av nevnte Galbraith. Du finner den på Youtube).
I boken The Theory Of The Leisure Class fra 1899 (norsk utgave: Den uproduktive klasse, utgitt av Res Publica i 2013) lanserte han teorien om prangende forbruk. Dette definerte Veblen som forbruk av varer og tjenester med det formål å vise velstand for omgivelsene, altså ikke for å tilfredsstille behov eller ønsker i seg selv. Målet med å bli rik var å vise frem og imponere andre med velstanden.
Rundt århundreskiftet i Newport (Rhode Island), som i New York, på Den franske riviera og mange andre steder ble overklassens velstand vist fram på de mest absurde måter. Relevansen for tilstanden i dagens Norge er tydelig.
Veblen kombinerte elementer fra antropologi, sosiologi og psykologi inn i økonomisk tenkning på en helt ny måte.
I 1904 utgav Veblen sin andre viktige bok, Theory Of Business Enterprise, hvor han rakker ned på forretningsfolk og samtidig hyller ingeniører og teknologer. Han mener forretningsfolk stort sett er utbyttere som profiterer på andre folks arbeid.
Hans syn ligner på Marx’, men er mer pragmatisk tilpasset amerikanske forhold, og med større tro på teknologisk utvikling.
Selvsagt var Veblen et produkt av sin tid, i USA gjerne omtalt som Den gyldne epoke; han døde tre måneder før krakket i 1929. Men han var en unik observatør og forsker som kombinerte elementer fra antropologi, sosiologi og psykologi inn i økonomisk tenkning på en helt ny måte. Det kan vi lære mye av i dag.
