PÅ TAMPEN: Når renten nå settes opp av Norges Bank for å stagge stygge inflasjonstendenser, blir regnestykket for folk flest vanskelig – og selvsagt spesielt for unge i etableringsfasen.
Tekst: Thorstein Selvik
Vi har en ung generasjon mennesker som knapt har opplevd annet enn lave renter. Og ikke bare det, men også lave og endog negativ realrente definert som inflasjon minus nominell rente. Det har mer eller mindre vært gratis å låne penger (gitt at man har sikkerheter i form av fast relevant eiendom) siden finanskrisen i 2008, og rentene var lave før det også. Dette har selvsagt ført til en låneeksplosjon.
Vi er et forgjeldet folk, og når renten nå settes opp av Norges Bank for å stagge stygge inflasjonstendenser, blir regnestykket for folk flest vanskelig – og selvsagt spesielt for unge i etableringsfasen. Når det fryktede Finanstilsynet nå går ut og foreslår at bankene i tillegg til renteøkningen bør stramme inn lånevilkårene, er bildet dystert fremover.
Ting har sannelig forandret seg det siste året etter den økonomiske jubelen i 2021.
Legg så på de ville strømprisene og generell uro i økonomien (inflasjon etter pandemien, krigen i Ukraina, renteøkning og myndighetenes tilbaketrekking av likviditet, usikkert aksjemarked og negativ fondsutvikling med mer), så blir situasjonen enda verre.
Ting har sannelig forandret seg det siste året etter den økonomiske jubelen i 2021. Som nok var et kunstig godt år i en del bransjer, folk satt hjemme og kjedet seg og kjøpte aksjer i stedet for de dølle computerspillene. Og mange tjente godt i et marked fremdeles uten krig og uro.
Nå kan det selvsagt hevdes at rentene siden 2008 har vært unormalt lave, og at dagens (økte) rentenivå fremdeles – i historisk perspektiv – er ganske lavt. Enn så lenge. I 2023 blir renten høyere, og inflasjonen har bitt seg fast – i motsetning til hva mange trodde (kortsiktig inflasjon på grunn av trøbbel i forsyningskjeder etter pandemien, mangel på arbeidskraft og økt etterspørsel).
Og vi kan også få trasig arbeidsledighet selv i Norge, fordi bedriftene ikke har råd til å ansette, noen virksomheter må til og med stenge. Det har allerede begynt. I tillegg trenger myndighetene økt skatteinngang i det de kaller en «krigsøkonomi».
Så lenge var Adam i Paradis altså. Men med nøktern innstilling og god økonomisk disiplin kommer nok de fleste gjennom dette også. Spesielt hvis man driver med kraft, olje, gass, shipping (enkelte deler) og annen god gammeldags analog industri – der fosser pengene inn. Den enes død, den annens brød. Men staten er på vei til å snappe til seg sin andel av superprofitten. Man kan hevde at Norge er til for Staten, ikke omvendt.
Og høst og vinter står foran oss alle. I mer enn en forstand.