Ove Landro (foto: Magne Fonn Hafskor)

Høsten er oransje

Mens de oransje bladene ennå klamrer seg til grenen og snart må gi tapt for vinteren og kulden, får vi en mulighet til å stoppe opp og vise medmenneskelighet.

Høsten er kalde neser.

Den minste hjemme hos oss går med stillongs på vei til skolen. Jeg har funnet frem kurven med luer og skjerf i forskjellige farger, og jeg velger meg skjerfet jeg fikk av Camilla Grimsby i Kirkens Bymisjon. Det oransje sjalet lyser på en mann i svart.

Høsten er hel ved.

Jeg leser et sted at oransje representerer vennlighet. Oransje er entusiasme og kreativitet. Oransje er vennskap. Oransje oppmuntrer til handling.

Jeg fyrer i peisen. Et tynt lag med is har lagt seg på frontruten på min bensindrevne bil. Nå må jeg i gang med en rød garasjejekk (enda jeg ikke har garasje) med maks løftehøyde 350 mm og minimum 125 mm, leveres med praktiske bærehåndtak og to roterbare hjul. Husk å bruke støttebukker, spesielt om du har planer om å oppholde deg under bilen.

Jeg jekker. Bilen letter. Jeg løsner skruer. Hjulet slipper. Bilen har løftet bakenden, ikke ulik en hund med markeringsbehov.

Høsten er skuffelser. Brann flørter. Vi rødmer. Hjertet slår. Håpet lever. Men så er det slutt.

Høsten er innetid.

Katten er mer inne enn ute. Pjusken klenger seg inntil meg med sin våte pels. Leverpostei? ber han og ser på meg. Makrell i tomatsaus? klynker han og setter klørne vennlig i buksebeinet mitt. Det er oss to nå, annenhver uke.

Jeg kverket nylig den siste flåtten. Hvor drar flåtten om høsten? Pjusken og jeg skal ingen steder. Jeg leser Geir Gulliksens Se på oss nå, mens katten trekker potene inn under seg og krøller seg sammen på sofaen.

Høsten er storm.

Trampolinen har fått frakken på og er boltet i jorden. Gressklipperen er parkert i boden. Både slalåmskiene og jeg har riper i lakken, men vi klarer en vinter til. Innerst står flere spann med maling og lurer på hvorfor de må stå der enda et år, kan jeg noe som helst om vedlikehold?

Høsten er håpefulle idoldeltagere, som i beste fall får synge julen inn. Høsten er dugnad til neste sommers fotballtur, og boden er full av toalettruller.

Høsten er bursdager. Nesten alle har bursdag om høsten. Tretti dager til bursdagen min, pappa, sier hun med stillongs. Hundre dager til jul, tenker jeg. Vi skal være sammen.

Høsten er tv-aksjon og bøssebærere.

En påminnelse om verdiene til Bergensmagasinet. En mulighet til å løfte frem mennesker som brenner for noe i Bergen. Ildsjeler som jobber for at flere skal få et meningsfylt arbeid, flere skal føle mestring på skolen, flere skal få selskap i sin ensomhet, flere skal få tak over hodet og mat i magen, flere skal føle omsorg og trygghet i et nytt land med et nytt språk, flere skal få muligheten til å la barna være med på aktiviteter med venner.

Høsten er Kirkens Bymisjon.

Som jobber for at ingen skal stå utenfor. Som brenner for dem som mangler stillongs. Dem som ikke har råd til bensindrevet bil. Ikke har en rød garasjejekk med maks løftehøyde 350 mm og minimum 125 mm, som leveres med praktiske bærehåndtak og to roterbare hjul. Som ikke har gressklipper og trampoline og slalåmski med riper i lakken og maling innerst i boden. Som ikke vet om de skal synge julen inn. Som ikke vet om de får fotballtur til sommeren. Som ikke har boden full av toalettruller.

Jeg leser et sted at oransje representerer vennlighet. Oransje er entusiasme og kreativitet. Oransje er vennskap. Oransje oppmuntrer til handling. Og mens de oransje bladene ennå klamrer seg til grenen og snart må gi tapt for vinteren og kulden, får vi en mulighet til å stoppe opp og vise medmenneskelighet.

Høsten er oransje.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this