Korskolen i Biskopshavn og Biskopshavn Vokal setter nok en gang opp «Må korsets tre slå rot», som er en storslått forestilling om St. Sunniva.
– Første gang vi satte opp forestillingen var i 2016, og etter braksuksessen den gangen har vi kjent på lysten til å gjøre den igjen, forteller Tonje Askeland, som er musikalsk leder for Korskolen i Biskopshavn.
Verket er skrevet av komponist Odd Johan Overøye og forfatteren og salmedikteren Eyvind Skeie. Musikalsk er det en blanding av irsk folkemusikk, klassisk, jazz og norske folketoner.
– Med hundre sangere på scenen og dyktige musikere gjør vi oss klar for å gi publikum en opplevelse de sent vil glemme.
Fremførelsen blir i Biskopshavn kirke søndag 17. mars, og de har fått med tre dyktige solister: Nadia Alvheim i hovedrollen som Sunniva, Severin Rødseth Breck som Olav Trygvason, og Geir Dancke Molvik i rollen som den onde irske kongen.
TRE SOLISTER OG HUNDRE SANGERE
– Med hundre sangere på scenen og dyktige musikere gjør vi oss klar for å gi publikum en opplevelse de sent vil glemme, lover Askeland.
– Dette er en forestilling med stor fortellerkraft og flere dramatiske høydepunkt.
Verket ble opprinnelig bestilt av barne- og ungdomskororganisasjonen Ung Kirkesang, og er det første i rekken av tre musikalske fortellinger om Norges helgener; St. Sunniva, St. Hallvard og Olav den Hellige.
– Vi håper at mange vil ta turen til Biskopshavn kirke og få med seg denne spennende fortellingen om den unge og uredde Sunniva, som for over 1100 år siden satte seg i en robåt et sted langs Irlands kyster uten å ane hvor ferden ville ende, avslutter Askeland.
– Hun visste heller ikke at hun kom til å være en av de første som kom til Norge med den kristne troen. Fortellingen om Sunniva har like sterk effekt på oss i dag som den hadde den gangen da den ble fortalt av øyenvitnene.
Biskopshavn kirke, søndag 17. mars kl. 19.00.
Fakta
Sankt Sunniva og Selja
-
Ifølge legenden var Sunniva en ung katolsk jente fra Irland som skulle giftes bort til en hedensk konge.
- Hun rømte fra giftermålet i en liten robåt, sammen med noen munker. Det ble en farefull ferd over havet, men hun ba til Gud og stolte på at Han ville føre dem trygt frem.
- Etter mange dager så de endelig en stripe av land. De var kommet til Norge og til den vakre øyen Selja i Nordfjord. Her levde de et fredfullt liv i ly av en grotte, og Sunniva priste Gud for livet hun hadde.
- Lokalbefolkningen på fastlandet – med Håkon Ladejarl i spissen – dyrket fortsatt sine norrøne guder, og så med mistro på de fremmede som hadde bosatt seg på Selja.
- Da det gikk rykter om at Sunniva og hennes menn stjal sauer fra dem, gikk de til angrep. Sunniva og munkene samlet seg i bønn, og bønnesvaret kom i form av store steiner som raste ned foran huleinngangen og stengte for angriperne. Sunniva ville heller dø i sin tro på Gud enn å komme i hendene på de gudløse.
- Siden gikk det mange år. Sauene beitet på øya Selja, vinden nynnet i gress og strå og bølgene slo mot den harde steinen. Ingen visste hva grotten skjulte. Men noen syntes at de så et lys som strålte frem fra det svarte fjellet på Selja i de mørke vinternettene. Og i sommernettene syntes gjeterne at de hørte milde stemmer som hvisket eller sang.
- Etter å ha hørt disse fortellingene bestemte kong Olav Tryggvason (995-1000) seg for å reise ned til øyen. Her fant han Sunniva sine levninger uskadde inne i grotten.
- Kongen erklærte stedet for hellig, og Sunniva ble siden helgenkåret.
- Det ble reist et benediktinerkloster på Selja på 1100-tallet, bispesetet var plassert her en tid, og Selja ble et viktig pilegrimsmål. Ruinene etter kirken og klosteret finner man fremdeles på øyen.