NOK BLA BLA BLA: Studentmarsj i Milano 1. oktober med klart buskap til klimakonferansen. På plakaten står det «basta blah blah blah» («nok bla bla bla») (Foto: Mænsard vokser/Creative Commons)

Klimaklokken tikker

Vi har intet valg dersom verden skal overlevere på beboelig vis. Klimaskeptikere kan gå og legge seg.

Thorstein Selvik (illustrasjon: Sigve Solberg)

Tekst: Thorstein Selvik

Det har vært klimakonferanse i Glasgow (COP26). Mange land og ledere deltok, men ikke to av verdens viktigste land – Kina og Russland. Det er likevel nesten vakkert når erkefiender som Iran og Israel sitter i samme rommet og diskuterer klima.

Et frivillighetens teater har utspilt seg og festet tekst på et åtte små siders dokument. Ikke er sluttdokumentet fra Glasgow bindende, ikke er punktene i særlig grad lovfestet i medlemslandene, ikke nevnes privat næringsliv i særlig grad (selv om privat sektor står for 70 prosent av verdens utslipp), og ikke står det noe om alle mulighetene og den store verdiskapingen utviklingen av grønn teknologi representerer.

Men Glasgow betyr noe; det er et lite skritt i riktig retning. Klokken tikker, og konsulentfirmaet McKinsey sier at en av fire personer i verden om få år vil merke global oppvarming på kroppen – i negativ forstand.

En viktig løsning ligger i markedsmekanismene, i konsumentenes og finansiørenes krav om en renere verden. Skitne selskap vil i stigende grad ikke få finansiering, og kunder og arbeidskraft vil holde seg unna slike selskaper.

Fremtiden er dessverre varm. Skal den gjøres lys, så må enorme krefter settes i sving.

Nok en gang vil det utskjelte markedet redde oss; nok en gang vil prismekanismen basert på tilbud og etterspørsel vise vei. Dette er gledelig, men slett ikke overraskende.

Tyngdeloven representert ved likvide markeder fjerner skitne bedrifter, i hvert fall over noe tid. Men «noe tid» er et skummelt begrep. Kan markedet reagere raskt nok? Her har de siste årene imponert oss og gitt næring til håpet. Menneskets evne til omstilling slutter aldri å forundre og glede, og privat sektor er i front. Kull «peaket» i 2013 og vil fases ut, og de seks største selskapene på Fortune 500 er som kjent digitale. Dette har skjedd på relativt få år.

Som nordmann er jeg selvsagt klar over og glad for betydningen av offentlig sektor og ansvarlige myndigheter. Tilliten blant folk og myndigheter i Norge og Norden er avgjørende, mens mangelen på samme tillit representerer et stort problem i mange og store land.

Fremtiden er dessverre varm. Skal den gjøres lys, så må enorme krefter settes i sving. Det har såvidt begynt, nå gjelder det å få ræven i gir. Som salige Bob Marley sa det, verden trenger en gigantisk uprising!

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this