Hurra! Endelig skal vi få feire 17. mai igjen. Endelig skal barn og bunader og skolemusikken og bjørkeløvet fylle våre hjerter med begeistring for det nasjonale og vidunderlige, alt som definerer oss som nordmenn. «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett».
Tekst: Morten Lorentzen
Så her snakker vi om nordMENN, og ikke disse som bare stod og grein, og i den forbindelse er det vanlig med både taler, skåler og hurrarop for de 112 MENN på Eidsvoll som i 1814 skapte vårt demokrati .
Eller demokrati og demokrati, fru Wilhelm Friman Koren Christie! Folket hadde jo stemt på valgMENN, som så i neste omgang ble enige om hvem som skulle reise til Eidsvoll. Menn over 25 år. Altså menn og menn, fru Christin Magnus Falsen!
Du måtte jo eie eiendom, så store deler av husmannsvesenet falt jo utenfor, og vi må jo helt til slutten av århundret før det ble allmenn stemmerett for menn. Og nesten hele handelsstanden var konkurs og fraværende på grunn av Napoleonskrigen. Så demokrati og demokrati, fru Herman Wedel Jarslberg?
Det som gjaldt i 1814 , var at menn over 25 år fra hele landet som eide jord stemte på sine valgmenn – som igjen valgte representanter til å sende til Eidsvoll. Altså hele landet og hele landet, både fru Peder og Carsten Anker.
Folk i Finnmark kom så seint med at de stemte direkte på stortingsrepresentantene, og folk i Nordland stemte ikke i det hele tatt. Sannsynligvis fordi de var opptatt med lofotfisket, men den slags er jo flisespikkeri og må ikke redusere betydningen av det imponerende arbeidet de 112 stortingsmennene gjorde våren 1814.
Et arbeid som førte til at Norge omsider ble en selvstendig nasjon. Jaja. Selvstendig og selvstendig, fru Nicolai Wergeland. Vi ble vel ikke selvstendige før i 1905 da unionen med Sverige ble opphevet.
En historie av menn og for menn som har kjempet, og kvinner som har grått. Men ærlig talt kvinner: Kan dere ikke snart slutte med all den griningen?
Men ingen selvstendig stat uten en grunnlov, og i så henseende er det fantastisk at man i 1814 klarte å lage en grunnlov på så kort tid, inspirert av både den amerikanske, den franske og den svenske grunnloven. Skjønt. Fantastisk og fantastisk, fru Jacob Aall. Grunnlovens paragraf 2 forteller jo at jøder ikke hadde lov til å oppholde seg i dette landet, og det er vel kanskje ikke så fantastisk  å tenke på i dag.
Men et folk som vil bestemme over seg selv, må ha en grunnlov. Derfor er det kanskje litt på kanten på en dag som i dag, når vår selvstendighet skal svøpes i både is og pølser og plasttrompeter, at det kanskje ikke er så mye igjen av den. Du vet: EØS-avtalen, som gjør at Norge er nest best i hele Europa med å innføre nye EU-direktiv, uten at vi har stemmerett i EU.
Det å innføre alle disse EU-direktivene uten at Stortinget får bestemme noe som helst, er simpelthen den prisen vi her i landet betaler for å stå utenfor. Med andre ord: Det å stå utenfor EU betaler vi med å være nest mest innafor av alle land i hele Europa.
Derfor skal du i dag gå ut og hylle eidsvollsmennene og alt de klarte å oppnå på utrolig kort tid, som ga oss vårt nasjonale herredømme og har gjort landet selvstendig i 208 år.
Hvis du da ser bort fra unionstiden med Sverige , den tyske okkupasjonen, Nato-medlemskapet fra 1949 eller EØS-avtalen fra 1994, er Norge på alle måter fortsatt en ung nasjon som har vært mest selvstendig mellom 1905 og 1940, altså den tiden i nyere historie hvor landet var preget av klassekamp, arbeidsledighet, spanskesyke, Den første verdenskrigen og alkoholforbud.
En historie av menn og for menn som har kjempet, og kvinner som har grått. Men ærlig talt kvinner: Kan dere ikke snart slutte med all den griningen?
