Det startet som et mekanisk verksted. Hundre år senere er Frydenbø et milliardkonsern. Knut Herman Gjøvåg hadde bestemt seg da han overtok som 28-åring.
På slutten av 1800-tallet brøt familien Gjøvaag opp fra Reksteren i Tysnes i Sunnhordland. Gjøvaagene var dyktige håndverkere, og Knut og tvillingbroren åpnet en smie i Håkonsgaten. Da sønnen Karl Gjøvaag ble voksen, gikk han og tre kompanjonger sammen og stiftet AS Frydenbø Slip & Mek. Værksted. Stedet var Damsgårdsveien, året var 1916, og datoen 17. oktober.
Denne helgen inviterer styreleder Knut Herman Gjøvaag de ansatte i Frydenbø til jubileumsfest. Han er tredjegenerasjon Frydenbø, og mannen som fikk selskapets hovedkontor tilbake til Damsgårdsveien.
FIRE DIVISJONER
På begynnelsen av 1900-tallet var slipp og den maritime virksomheten hovedbeskjeftigelsen. I dag har Frydenbø fire divisjoner: Frydenbø Industri, Frydenbø Bil, Frydenbø Marine og Frydenbø Eiendom. Frydenbø Group AS er morselskapet i konsernet etter at det i 2006 ble splittet opp i flere selvstendige konsern.
– Vi er stolte over det arbeidet vi gjør, over selskapets historie og ikke minst over de mange ansatte vi har hatt disse 100 årene.
Knut Herman Gjøvaags far, Hans Erik, overtok i 1962. Han var 26 år gammel og skulle oppleve å ta selskapet videre i både oppgang og nedgang. Der hans far hadde opplevd nedgangstidene og depresjonen etter både første og andre verdenskrig med mange konkurser i næringslivet, opplevde Hans Erik at situasjonen gikk fra økende produksjon og ordrereserve til at verdenshandelen var kommet inn i en resesjon og antall kontraktinngåelser gikk derfor kraftig ned.
Situasjonen forbedret seg imidlertid i 1984, og nye og betydningsfulle markeder kom på plass: Italia, Syd-Korea, Tyskland og Romania. I 1987 begynte Knut Herman å jobbe i konsernet som økonomiansvarlig i Frydenbø Holding. Seks år senere, i 1993, tok han over som sjef etter sin far, bare 28 år gammel. Samtidig ble det gjennomført generasjonsskifte og Knut Herman overtok majoriteten i Frydenbø. Han er i dag styreleder og eier av Frydenbø Group.
51-åringen erkjenner at han følte et ansvar for å ta over som tredje generasjon Gjøvaag i Frydenbø.
– Ja, jeg kjente jo et ansvar på å bringe videre det som flere generasjoner før meg har skapt. Samtidig var det viktig for meg å stå fritt når det gjaldt hvordan jeg ville utvikle selskapet videre.
Og han gikk i gang med det samme. Allerede året etter at han tok over dro han i havn en avtale med det svenske bilmerket Volvo, og ansatte Øystein Herland som første daglige leder på Minde. Satsingen på Volvo ble en suksess, og Frydenbø har i dag i alt åtte avdelinger fordelt på Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder.
NESTE GENERASJON
Gjøvaag var bestemt på å lykkes.
– Man har jo hørt dette med at den første generasjonen bygget firmaet opp, den andre foredler og den tredje bryter det ned. Dette trigget meg veldig; jeg skulle lykkes. Dette skulle vi få til. Men det ble jo enormt mye jobbing; dager, helger og netter.
– Er du gift?
Knut Herman ler.
– Jada. Jeg er fortsatt gift med den samme kvinnen.
– Hva ofret du?
– De første årene var tøffe. Man ofrer litt privatliv, og det er ikke alltid det passer like godt gå på jobb en søndag, sier Gjøvaag, som har en 18 år gammel datter. Hans søster, som valgte å ikke gå inn i konsernet, har to sønner på 22 og 25 år, den eldste er nå trainee i firmaet.
– Det er fritt for dem om de vil jobbe i Frydenbø. Det legges ikke noe press på dem, slik min far heller ikke la noe press på meg; min far var bevisst på at jeg skulle ta utdannelse, og så vurderer hva jeg ville, og jeg hadde egentlig tenkt å gå inn i bankverden før jeg tok valget om å ta over her. Men på et eller annet stadium blir barna eier av noe i bedriften, og da må de være bevisst eierrollen.
– AS Norge har veldig skiftende arbeidsbetingelser, og det opptar meg foran et nytt generasjonsskifte.
Det har vært viktig for ham å rigge selskapet på en slik måte at man ikke er avhengig av at neste generasjon skal jobbe der men at Frydenbø likevel skal bestå som et familieeid konsern.
– Det vi heller ikke vet i dag, er om den neste generasjonen vil drive dette videre sammen. Det har jeg tenkt på i flere år, helt tilbake til 2006, da vi rigget oss på nytt med det som er dagens eierstruktur med flere underkonsern. Da har de eventuelt mulighet til å gå inn i hver sin divisjon, sier Gjøvaag.
DET POLITISKE LANDSKAPET
– Du er også opptatt av rammevilkår for bedrifter?
– Ja, det politiske landskapet skifter hele tiden, og rammevilkårene er ikke alltid forutsigbare. Dersom vi for eksempel fikk tilbake arveavgiften slik den var, ville det kunne være ødeleggende, og ved et eventuelt regjeringsskifte neste år truer jo Ap med å innføre arveavgiften igjen. Formueskatten er et annet eksempel. Vi må tenke nøye gjennom dette; AS Norge har veldig skiftende arbeidsbetingelser, og det opptar meg foran et nytt generasjonsskifte.
I fjor omsatte Frydenbø totalt for 1,9 milliarder, og prognosene for 2016 tyder på en omsetning på 2,2 milliarder. Selskapet har 500 ansatte. Samlet gikk Frydenbø med underskudd ifjor, noe som ifølge Gjøvaag skyldes finansielle forhold og nedskriving av verdier, men han opplyser at Frydenbø vil gå med overskudd i jubileumsåret.
– Som representant for tredje generasjon – er du stolt?
– Stolt er et fint ord. Vi er stolte over det arbeidet vi gjør, over selskapets historie og ikke minst over de mange ansatte vi har hatt disse 100 årene, og som har gjort det mulig å markere dette jubileet. Derfor har vi valgt å skrive bok om 100 års historie i samarbeid med journalist og forfatter Irina Lee. Min far skrev ned mye av det han husket til 90-årsjublieet, og dette sammen med mange intervjuer av både ansatte og pensjonister er blitt samlet til historien mellom to permer som vi gir til de ansatte på jubileumsfesten.
En bedriftsleder må som regel se fremover, men denne helgen skal altså Knut Herman Gjøvaag og de ansatte i Frydenbø se bakover og feire forretningseventyret som er skapt gjennom tre generasjoner i hundre år.