– Jeg er litt redd for at han jeg skriver om var den eneste kjærligheten jeg skulle få, sier Martine Onstad, som til høsten kommer med den selvbiografiske boken Singelskadet.
Du kjenner henne kanskje som den ene halvparten av bloggerne/youtuberne Tara og Martine, som skrev om og laget videoer om dating. Hun er også kjent som en av stemmene i programposten Storbymorgen på P5 Bergen. Nå har Martine Onstad skrevet boken Singelskadet, som kommer ut på Panta forlag til høsten.
– Han var et snuskete one night stand, mens jeg var jenten som trodde hun hadde landet på månen.
– Menn føler seg truet av kvinner som har det maskuline; som er litt tøffe, åpner hun idet vi setter oss ned på en liten kafé like utenfor Bergen sentrum.
Hun ser rett på meg; det er tydelig at dette er viktig for henne.
– Jeg og Tara var harde i uttrykket vårt. Vi hadde sterke meninger, og var tydelige på hva vi mente. Menn jeg har snakket med har sagt at det ble litt skremmende.
Hvem jakter på hvem
– Hva snakket dere om?
– Vi var åpen om det meste. Jeg fortalte at jeg så på porno. Mange kvinner tør ikke å si det fordi de føler at det er skambelagt. Sannheten er at kvinner har like mye lyst som menn, men vi holder gjerne litt tilbake fordi vi ikke skal bli sett på som ludder, eller av frykt for at han skal miste interessen.
– Det betyr mye hvordan du oppfører deg etterpå, hvis du har hatt et one night stand. Er du avvisende dagen etter, har han ikke fått deg likevel, selv om dere har ligget sammen. Så da må han fortsatt jakte for å få deg. Alt handler om innstilling.
– Tittelen på boken din er Singelskadet. Hvorfor er det så viktig å være to?
– Det er det man søker. Jeg har alltid vært ekstremt opptatt av kjærligheten. Ikke det at jeg har så stort behov for å løpe etter gutter; det jeg søker etter, er en sjelevenn.
– Du er romantisk?
– Ekstremt.
– Hvem er din sjelevenn?
– Det vet jeg når jeg ser ham inn i øynene. Mannen i boken var en av dem. Jeg har møtt flere menn som jeg på en måte har «kjent igjen»; som har gitt meg en følelse av at jeg kjenner dem, selv om jeg ikke har møtt dem før. Kanskje vi har hatt en forbindelse i et tidligere liv; det tror jeg.
Forelsket i forelskelsen
– Men du jakter på den ene?
– Ja, og jeg trodde også at jeg hadde funnet ham. Jeg er litt redd for at han jeg skriver om i boken var den eneste kjærligheten jeg skulle få. Det var så intenst; det er vanskelig å tro at jeg noensinne vil kunne oppleve noe like sterkt. Vi fikk så kort tid, likevel var det som om jeg kjente ham fra første dag.
– Hvorfor tok det slutt?
– Det lurer jeg fremdeles på. Han ble sint på meg for en liten filleting.
– Var det slik, at du elsket mer enn du ble elsket tilbake?
– Jeg kan ikke forstå at noen kan vise deg så mye engasjement og kjærlighet, for så bare, helt ut av det blå, dytte deg bort.
– Elske er et sterkt ord, men nei, det føltes ikke slik. Han var veldig frempå, mens jeg holdt mer tilbake. Det var som en kamp der han prøvde å få meg til å falle for han. Da jeg traff ham, var jeg litt mannevond, etter å ha hatt noen dårlige erfaringer med menn.
– Hva var du mest forelsket i, mannen eller selve forelskelsen?
– Hehe. Det er ikke lett å svare på det; det er nesten slik at man ikke forstår seg selv til slutt, at man mister tilliten til sitt eget følelsesregister. Det føltes bare så utrolig riktig. Jeg kan ikke forstå at noen kan vise deg så mye engasjement og kjærlighet, for så bare, helt ut av det blå, dytte deg bort. Når du forlater noen, glemmer du det fort, mens den som blir forlatt, må slite med tapet mye lenger. I hvert fall når det føles som om du mistet den eneste rette.
Snusk og Måne
– Det finnes ingen kur for kjærlighet, for å sitere Leonard Cohen?
– Ja, du er overlatt til å finne ut av det selv. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å komme over det, men har ikke klart det ennå, selv om det er mer enn et år siden. Det synes jeg er pinlig å innrømme, og ikke minst frustrerende.
– Har du fortsatt kontakt med ham?
– Nei, men jeg ser ham hver helg når jeg er på byen. Det er kjipt; en stadig påminnelse om at han er der.
– Vet han om boken?
– Ja. Han har sagt at det er kult, men jeg tror ikke at han mener det samme når han leser den. Det er nok kult å bli min Christian Grey, men ikke like kult når jeg bretter ut følelser og tanker jeg har om ham.
– Er han anonymisert?
– Ja. Jeg har kalt ham for Snusk, mens jeg heter Måne. Han var et snuskete one night stand, mens jeg var jenten som trodde hun hadde landet på månen. Vi fikk to uker sammen her i Bergen, før han reiste på en jobb i Australia.
– Og så avsluttet han det?
– Ja. Han raste fra seg, og lot meg stå igjen som et spørsmålstegn.
Jeger og bytte
– Hva legger du i ordet «singelskadet»?
– Først og fremst at man har dårlig erfaring med dating, enten det er fordi man ikke forelsker seg i noen, ikke vil slippe noen innpå seg, er desperat, eller har vært singel så lenge at man ikke takler intimitet på samme måten, forklarer hun.
– Da jeg var med ham, kunne jeg være meg selv. Jeg liker fortsatt å date, men med en gang noen krever for mye av meg, trekker jeg meg tilbake.
– Du skulle hatt en katt, sier jeg, men hun hører meg knapt.
– Teoriene om at han du helst vil ha, er han du ikke kan få, og at du blir forelsket når du blir kritisert, det stemmer så jævlig.
– Teoriene om at han du helst vil ha, er han du ikke kan få, og at du blir forelsket når du blir kritisert, det stemmer så jævlig, fortsetter hun.
– Du tror mer på en som kritiserer deg enn en som gir deg komplimenter. Det er som om han ser den sanne deg.
– En annen side av dette er vel å spille «hard to get»?
– Ja, det er litt av det samme. Det er det som er så trist. Helt tragisk. Jeg fungerer slik selv. De fleste synes det er mer spennende når noen virker utilgjengelig.
– Da er vi vel tilbake ved mannen som jeger, og som mister interessen når byttet er nedlagt?
– Ja, men jeg er en jeger selv. Det er det som er problemet mitt.
Hvor er vikingmannen?
– Hva ser du etter selv, hva er du på jakt etter?
– Jeg kunne gitt deg en liste. Da jeg var liten, tenkte jeg at jeg aldri ville gifte meg med en som pappa; jeg syntes han var utrolig streng, kritisk, sta og påståelig. Samtidig er han veldig respektert og trygg på seg selv. Ironisk nok er det dét jeg ser etter i dag. De jeg har blitt interessert i, har alle vært veldig alfa, veldig fryktløse. Men de må også være reflekterte.
– Du jakter på den sterke mannen?
– Ja, han som tør å være mann. Hvor er vikingmannen? Det er liksom ikke noe skille lenger; menn tar pedikyr, napper brynene og barberer seg under armene.
– Hvor er vikingmannen? Det er liksom ikke noe skille lenger; menn tar pedikyr, napper brynene og barberer seg under armene.
– Er det ikke bra at menn kan vedkjenne seg sine feminine sider?
– Det er nok politisk korrekt å svare ja på det, men jeg sier nei.
– Er det Donald Trump som er idealet?
– Langt ifra. Han er maskulin på sin måte, men jeg kunne aldri tenke meg å være med en som er så trangsynt, uvitende og arrogant. Dessuten styres han veldig av følelser. Min idealmann styres mer av rettferdighet.
– Hvem er drømmemannen?
– Justin Trudeau, statsministeren i Canada. Han setter kvinner og menn like høyt, og bærer seg selv på en selvsikker måte. Selv om han er ydmyk, er han ikke unnskyldende, og han finner seg ikke i bullshit. Regjeringen hans har flere nasjonaliteter med, og like mange kvinner som menn. Jeg føler at han er opptatt av å krydre livet sitt.
– Er han ledig?
– Nei, han er gift. Det er synd.
