– At vi begynte med plastbåter er den viktigste beslutningen vi noensinne har tatt, sier Henrik J. Askvik.
Den daglige lederen for Askeladden Boats sitter på kontoret sitt i Askvik i Bjørnafjorden kommune. På pulten foran ham står en liten modell av en oselver i tre, og på veggen henger et slagord i ramme: «Man blir ikke eldre, bare bedre».
Bedriften, som har vært i familiens eie siden oppstarten i 1911, har absolutt sett verre dager.
– Jo da, det går veldig bra nå, sier Henrik J. Askvik.
SKUTT MED HAGL
Båtindustrieventyret like vest for Os begynte allerede i 1906. Da kjøpte bestefaren til Henrik gård på Askvik. All fritid gikk med i båthuset der han bygget robåter, en kunst han hadde lært av faren sin.
– På hvert nes og innerst i hver vik rundt Bjørnafjorden bygget man båter, forteller han.
– I en bok om oselveren, som kom ut for noen år siden, markerte man hvert båthus med en svart prikk på et kart. Det var så mange svarte prikker at det så ut som om noen hadde skutt med hagl på kartet.
I 1911 solgte bestefaren gården, og satset alt på båtbyggingen. Bestefaren, som også het Henrik J. Askvik, fikk raskt rykte på seg for å lage gode og solide båter; fortrinnsvis oselvere, men også en og annen lystbåt.
– Vi har drevet etter de samme prinsippene hele tiden. Design, funksjonalitet, sikkerhet, sjødyktighet og kvalitet er kjerneverdiene våre. Sånn var det i 1911, og sånn er det i dag. Og så har vi prøvd å ligge i forkant av utviklingen.
Bestefaren var nemlig raskt ute med å ta i bruk teknologiske nyvinninger. I begynnelsen brukte han en dampmaskin til å drive båndsag og dreiebenk med, og da elektrisiteten kom til Askvik i 1917, motoriserte han deler av driften.
– I en bok om oselveren markerte man hvert båthus med en svart prikk på et kart. Det var så mange svarte prikker at det så ut som om noen hadde skutt med hagl.
– Det er en del av bedriftens DNA, dette. I dag ligger vi for eksempel i front av utviklingen innen 3D-design av båter. Vi bruker cirka åtte måneder på å designe hver modell. Vi kommer med en til to nye modeller i året, og har i dag 16-18 modeller på markedet. Vi driver med industrihåndverk, og hver båt tar mellom 200 og 1000 timer å lage. Kvaliteten skal gjenspeiles i alle valgene vi tar.
HØYE TOPPER, DYPE DALER
Bestefaren til Henrik J. Askvik var en driftig mann på flere måter. Han og konen Dordi fikk til sammen 16 barn; seks jenter og ti gutter. Da den syvende gutten kom til verden, hadde de gått tom for navn, så de kalte ham bare for Sjumann.
– De neste guttene fikk navnene Otto, Nimann og Timann, forteller Henrik.
Sønnene tok over i 1936, og de manøvrerte bedriften gjennom oppgangstider og nedgangstider, de moderniserte og industrialiserte, de tilpasset båtene etter behovene i markedet. Da sildefisket, på fabelaktig vis, slo til etter krigen, kastet de seg rundt og laget notbåter og loddebåter.
– Sildefisket var stort for oss, men så kollapset det jo nærmest over natten. Jeg tror at det må ha vært rundt 1958, sier 58-åringen, tar en slurk dispenserkaffe, tenker seg om og fortsetter:
– Det har jo vært et eventyr, dette, men det har ikke alltid vært enkelt å tjene penger på båter. Noen har sagt at hvis du vil være millionær i båtbransjen, så kan det være greit å ha ti millioner på konto før du starter, for da kan du jo si at du er millionær.
I 1957 tok man en beslutning på Askvik som ble avgjørende for fremtiden. Familiebedriften var blant de første i Norge som laget plastbåter. Og båten kalte de Johnny, etter de to brødrene John og Nimann. Ifølge reklameteksten var Johnny i «nær familie med oselveren både når det gjelder utforming og gode egenskaper på sjøen».
– Den hadde røttene sine i tradisjonsbåtene, ja, men samtidig var Johnny på mange måter faren til de moderne båtene våre. At vi begynte med plastbåter er den viktigste beslutningen vi noensinne har tatt. Det er grunnen til at vi fortsatt er her.
Johnny var forløperen til båten som kom fem år seinere. I 1962 ble Askeladden lansert. Navnet tok de etter skikkelsen fra de norske folkeeventyrene, og det var selvfølgelig ikke tilfeldig at den moderne Askeladden kom fra Askvik. Det ble satt i gang masseproduksjon, og på det meste ble det laget 3000 båter i året i Askvik. Askeladden ble allemannseie; en båt til en overkommelig pris som var lett å vedlikeholde og lett å dra på land.
– Ifølge markedsundersøkelser er Askeladden det mest kjente båtmerket i Norge, forteller Henrik.
SNIPP, SNAPP, SNUTE
1957 var også året Hollywood kom til Vestlandet. I forbindelse med at storfilmen The Vikings – med stjerner som Kirk Douglas og Tony Curtis på rollelisten – skulle spilles inn, trengte man å få bygget fire vikingskip.
– To av dem skulle være i fullskala, og det hadde ikke vi kapasitet til. Vi fikk Lunde Båtbyggeri på sørsiden av Bjørnafjorden til å bygge disse. Og det var her foreldrene mine møttes. Min mor drev byggeriet, mens min far, Sjumann, var sendt fra Askvik som bas. Jeg er faktisk et produkt av en Hollywood-film.
Henrik J. Askvik gliser. Filmen ble en stor suksess, og Ormen Lange, et av vikingskipene, ble faktisk seilt fra Bergen til New York i forbindelse med verdenspremieren på Broadway i 1958.
– Filmen ble delvis spilt inn i traktene rundt her. Det er mange statister fra Os og Tysnes med i den filmen.
Om han har sett den?
– Mange ganger. Det er en spesiell film for meg, og jeg synes at den er kul.
Historiene om Askeladden er mange, men ikke alle er like artige. Etter at jappetiden tok slutt på 1980-tallet, holdt bedriften på å gå overende.
– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle tilbake igjen. Jeg hadde utdannet meg i Glasgow i Skottland, jeg hadde fått jobb som ingeniør i Ulsteinvik, men så skjedde altså dette. Sammen med min fetter, kjøpte jeg ut de forrige eierne. Jeg lånte hele beløpet uten sikkerhet til 18 prosent rente.
Redningsaksjonen var vellykket, men det var flere skjær i sjøen.
– Jeg tok over som daglig leder i 1992. På det meste jobbet det 230 mennesker i Askvik. Alle var norske. Vi var en hjørnesteinsbedrift. Men så begynte det å endre seg. Det ble mindre attraktivt å jobbe i industrien. En del år seinere var kun en tredjedel av dem som jobbet her norske.
Finanskrisen i 2008 traff Askeladden med full styrke. Snipp, snapp, snute. Den familieeide bedriften gikk konkurs.
– Det var en merkelig periode. Det var knalltøft.
98.646 BÅTER
I folkeeventyrene overvinner Askeladden alle utfordringer, og det er en egenskap den har til felles med navnebroren fra Askvik. Med hjelp fra en ekstern investor startet bedriften opp igjen under dagens navn – Askeladden Boats – i 2009.
– Vi måtte ta noen valg vi egentlig ikke ønsket. I 2011 flyttet vi all produksjon til Ostróda i Polen. I dag er 200 mennesker i sving der, mens vi kun er 20 igjen i Askvik.
– Så Askeladden er ikke lenger en hjørnesteinsbedrift?
Henrik J. Askvik trekker litt på det.
– Nei, vi er vel ikke det. Men Askeladden er fortsatt en merkevare som setter Os og Askvik på kartet.
I dag har pilene stødig kurs oppover igjen, og Askeladden kan snart se frem til et ganske heftig jubileum.
– Etter at vi begynte å telle på 1940-tallet, har vi bygget 98.646 båter. Vi bygger cirka 300 båter i året for tiden, noe som betyr at vi nærmer oss 100.000 båter. Det skal vi selvfølgelig markere.
