Florvaag Hus Gåsakilen
EN SKOLE FOR ALLE: – Vi har både de rikeste rike i Bergen og de som akkurat har kommet til Norge og ikke eier en tannkost engang, sier Harald Borge. Fra venstre: Helge Fagerbakke Eldevik, Anette Heggem og Harald Borge. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

En skole med sjel

Christi Krybbe Skoler er en barneskole for alle Bergens bydeler. – Vi er en allmennskole, en skole for alle. Kanskje et av de siste stedene hvor alle samles, uansett om du er fattig eller rik, uavhengig av kulturer, sier lærer Helge Fagerbakke Eldevik.

Man hører gjerne at elever ved skolen med stolthet i stemmen fortelle at både foreldre og besteforeldre har fått sin undervisning i de samme klasserommene, og lekt i den samme skolegården som de selv. Ifølge de ansatte fortsetter skolen å yte det samme formålet som da den ble grunnlagt for over et kvart tusen år siden.

– Vi følger med i tiden, men utgangspunktet for skolen henger litt igjen i veggene. Pedagogikken har endret seg gjennom årene, men skolen har alltid vært den samme.

– Vi har både de rikeste rike i Bergen og de som akkurat har kommet til Norge og ikke eier en tannkost engang, sier skolens rektor, Harald Borge.

Han understreker at de ofte ser hvordan de sterkt bemidlede elevene er generøse og omtenksomme overfor de elevene som står litt svakere.

– Da vi skulle sykle under Sykkel-VM var det noen som ikke eide sykkel, og da var det en elev som sa «det ordner vi, du kan få låne en av meg». Det samme skjedde da noen manglet ski til skitur. Slikt er veldig flott å se.

Christi Krybbe Skoler smykker seg i dag med tittelen som Nordens eldste eksisterende barneskole. En skole som ikke bare har opplevd, men overlevd alle stadier og endringer innenfor det norske skolevesenet.

GJEMSEL I JENTESMAUET

Skolens historie strekker seg tilbake til første halvdel av 1700-tallet, da Korskirken menighet i 1737 opprettet landets første fattigskole for barn, og gav den navnet Christi Krybbe. Fra 1740 ble undervisningen gitt i eget nybygg i Øvregaten, anlagt på tomten etter Martinskirken.

I 1878 bygget kommunen en ny skole like ovenfor. Den fikk navnet Øvregaten skole, og fungerte lenge som en selvstendig pikeskole. Jentene og guttene ble skilt fra hverandre med et gjerde frem til 1893, da skolene ble slått sammen, og i 1920 fikk de to skolene fellesnavnet Christi Krybbe skoler. Tanken om å skille guttene og jentene har likevel holdt seg frem mot nyere tid.

– Da jeg var elev her på 70-tallet husker jeg at vi hadde et område i skolegården vi kalte for «jentesmauet». Det strakk seg fra basketbanen og rundt hjørnet. Her kunne jentene være uten å bli forstyrret av guttene. Vi syntes det var veldig gøy å gjemme oss der når vi lekte sisten med guttene, sier avdelingsleder ved Christi Krybbe skoler, Anette Heggem.

– Vi følger med i tiden, men utgangspunktet for skolen henger litt igjen i veggene. Pedagogikken har endret seg gjennom årene, men skolen har alltid vært den samme, legger Borge til.

«Krøbben» er i dag en av Bergens minste barneskoler med 197 elever og 30 ansatte totalt. Den har til gjengjeld en lang og unik historie, og er full av minner og tradisjoner som elever, lærere og foreldre fra hele Bergen er stolte av.

NORDENS ELDSTE BARNESKOLE: Christi Krybbe skoler ligger i Vetrlidsalmenning 10, like ved den nedre Fløibanen-stasjonen. (Foto: Creative Commons)

Helge Fagerbakke Eldevik har jobbet som lærer ved skolen siden midten av 80-tallet. Både hans mor og mormor fikk sin barnelærdom ved Christi Krybbe, og han har selv stor iver og interesse for skolens langstrakte historie.

– Jeg føler at skolens sjel sitter i veggene. Det har gått mange barn her gjennom årene. At det begynte som en skole for fattige og vanartige barn, synes jeg er noe av det fineste med Christi Krybbe skoler. For første gang var det noen som tenkte at dem må vi gjøre noe for og ta oss av. At den tanken kom allerede på 1700-tallet synes jeg flott, sier han.

EN TURISTATTRAKSJON

Skolen, som har eksistert i 278 år, har gjennom tidene hatt ulike funksjoner. Den ble blant annet brukt som lasarett under koleraepidemien som rammet Norge på 1800-tallet, og under andre verdenskrig ble skolen overtatt av tyskerne for innkvartering av husløse. På grunn av fraflytting fra sentrum på 60- og 70-tallet hadde skolen et så lavt elevtall at den stod i fare for å bli nedlagt.

– Det å jobbe på en skole med en slik beliggenhet som Christi Krybbe har flere fordeler. Det er kort vei til både museer, teater, kino, konserter, svømmehall, og ikke minst byfjellene. I stedet for å bruke mye reisetid, har vi alt innen et kvarters rekkevidde.

Til tross for utfordringer har skolen likevel bestått, og har fått en rettmessig plass i Bergens historie. Den er dermed også blitt en del av Bergens kulturarv, og Eldevik forteller at de flere ganger i året mottar henvendelser fra nysgjerrige besøkende som ønsker å se hvor deres forfedre fikk sin skolegang.

– Vi får både telefoner og mailer fra turister som har hatt slektninger som gikk på skolen. De kommer for å ta bilder, og vil gjerne ha en omvisning på skolen. Den har rett og slett blitt en liten turistattraksjon, sier Fagerbakke Eldevik.

Å være en byskole byr også på flere muligheter for både elever og ansatte til å utforske Bergens kulturtilbud.

– Jeg jobbet tidligere på en skole i skogen som lå på grensen til Os kommune, med bare natur sjø og rundt, og tenkte at dette må være lykken med å gå på skole, sier Borge.

– Men det å jobbe på en skole med en slik beliggenhet som Christi Krybbe har flere fordeler. Det er kort vei til både museer, teater, kino, konserter, svømmehall, og ikke minst byfjellene. I stedet for å bruke mye reisetid, har vi alt innen et kvarters rekkevidde.

IKKE PROBLEMFRITT

Selv om sentral beliggenhet gir en rekke muligheter for skolen, er det ikke helt problemfritt å holde til i Bergen sentrum. Skolen er utsatt for både støy og forurensing. Det at skoleplassen er åpen for alle gjør også at søppel og uønskede gjenstander til stadighet dukker opp på uteområdet.

– Vi må gå runder hver morgen for å sjekke at det ikke ligger sprøyter og andre ting på skoleområdet, men vi opplever at barna også er veldig flinke til å si ifra dersom de oppdager noe, sier Heggem.

– I forhold til støyforurensning viser desibelmålingene at lyden er for høy sånn som den er i dag, legger Borge til.

Bygningsmassen har stått uendret siden skolen ble bygget på 1700-tallet, noe som har ført til noen utfordringer i forhold til areal både ute og inne. Skolen har flere saker oppe i byrådet nå, blant annet om skolen skal utvide til 250 elever eller ikke.

– Vi har for lite areal slik som det er i dag: Her mangler gymsal, og vi leier for tiden Vikinghallen. Arbeidsplassen til lærerne er ikke i henhold til arbeidsmiljøloven, og det har vi løst ved å ha mer fleksible arbeidstider for lærerne.

Både skolen og Foreldrenes arbeidsutvalg ønsker å kjøpe mer uteareal. Dette er også en av sakene som er oppe i byrådet nå.

– Det finnes områder i tilknytting til skolen som vi håper at kommunen skal overta, og vi krysser fingrene for at vi gjør fremgang der, avslutter Borge.

KILDER:

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this