Sverige er stort med skog og innsjøer og til og med noen fjell i nord. Stockholm er hovedstad og i verdensklasse som by. Byens navn kommer fra tømmerstokker som både var fundament for bygninger og øyer, samt fungere som porter og forsvarsverk mot inntrengende mariner.
Tekst: Thorstein Selvik
Stockholm og spesielt Gamla Stan er vakker. Stockholms skjærgård er i verdensklasse, idyllene står i kø. Byen har monumentale bygninger vi ikke er i nærheten av i vårt land. Det svenske kongelige slott er hysterisk stort med et interiør som tar pusten fra deg. Større enn selveste Versailles var det noen som sa.
Ved siden av slottet ligger Sveriges Riksdag, og også Riddarhuset – hvor Sveriges 570 adelsfamilier er representert med våpenskjold; et hus fylt av klassisk kunst med den evig voktende Mor Svea dramatisk malt i taket.
Ingen nye familier har blitt adlet siden 1866, men fremdeles er ca. 30.000 svensker adelige (påstår de) med underlige etternavn som Natt og Dag, Sture, Wachtmeister, Palmstierna og mange andre. Hvor stor rolle adelen spiller i folkhemmet Sverige er ikke helt lett å måle, en rolle som landeiere og eiendomsbesittere. Uten politisk innflytelse er de sikkert ikke. Men husk at Wallenberg ikke er adelige.
Stockholm er fylt med kunst og kulturskatter, den kjente «kunstprinsen» Eugen (1865-1947) samlet egen og andres kunst på sitt fasjonable gods på Waldemarsudde. Et fascinerende sted. Og på kongens gamle jaktmark Djurgården finner vi ytterst mesen og kunstsamler Ernest Thiel (1857-1947) sitt Thielska Galleri med en av verdens største Munch-samlinger og masse annen fantastisk malerkunst.
Det ER noe med Stockholm, noe i luften – fra den lett arrogante stockholmsdialekten til menneskene på Grand Hotel og Stureplans livstrette kulhet. En verdensby må vite.
Det ER noe med Stockholm, noe i luften – fra den lett arrogante Stockholms-dialekten til menneskene på Grand Hotel og Stureplans livstrette kulhet. En verdensby må vite.
Men utenfor Stockholms gyldne sentrum ligger helt andre utfordringer. Sverige er ikke gode på integrering, parallellsamfunn er et reelt og voksende problem. Rinkeby og Rosengård i henholdsvis Stockholm og Malmø er skrekkeksempler. Hva kommer dette integreringsproblemet av? Kan det ha noe med dårlig samvittighet etter Sveriges noe uklare holdninger under annen verdenskrig? Hvem vet?
Og så har vi Olof Palme og hans verdensomspennende anti-USA kampanjer på 70-tallet, hvor Sverige skulle redde verden. Alle er velkommen til oss, sa Palme. Vel, vel Sverige sliter i hvert fall big time med integrering. Da hjelper det lite med kunst og slott i verdensklasse.
