– Det er litt Donald i oss alle

Del artikkelen i Sosial medier

FRA ARKIVET: – Som de fleste nordmenn lærte jeg å lese gjennom Donald, sier Arild Midthun, landets eneste offisielt godkjente Donald-tegner.

Publisert 22. desember 2016 // republisert 21. juli 2020

Fra sitt hjem i Son ved Oslofjorden forteller en ANDpusten og humoristisk Arild om en Donald i oss alle, om juletradisjoner og om Truls og Trines comeback – alt mens han gÃ¥r tur med hunden Laika, kjører Leaf’en til rammemakeriet for Ã¥ hente sin kone, og instruerer datteren om Ã¥ ikke forkulle hamburgerne mens han er borte.

– Vi jobber hardt for å gjøre våre fortellinger så morsomme og underholdende som mulig, alltid under mottoet «den beste Donald-historien er ennå ikke fortalt».

– Her er det logistikk i øst og vest, ler Arild, født i 1964, og oppvokst på «Høgaste»; opprinnelig en tysk offisersbolig fra den andre verdenskrig, i Midtunvegen på Midtun.

Herfra gikk han til skolen i ti år sammen med bestevennen Tormod Løkling. Tegneserier var hele tiden duoens store lidenskap, en interesse som skulle utvikle seg til eventyrlige karrierer for dem begge. Allerede som 13-åringer debuterte de med sin egen tegneserie i Bergens Tidende, en spionserie kalt Patrick og Co, skrevet av Tormod og tegnet av Arild.

Snute-serier og nese-serier

– Som de fleste nordmenn lærte vi å lese gjennom Donald, og vi laget tegneserier sammen allerede før vi begynte på skolen. Jeg var alltid mest inspirert av den fransk-belgiske tegneseriestilen, som Asterix & Obelix, Sprint og Viggo, mens Tormod var spesielt opptatt av Donald Duck & Co, spesielt klassikerne av Carl Barks, forteller Arild.

Hovedforskjellen mellom den fransk-belgiske stilen og stilen i Donald stikker seg tydelig ut, ja, som en nese i et fjes.

– Den viktigste forskjellen, slik som Tormod og jeg definerte det for over førti år siden, er at Donald er en typisk «snute-serie», med underkategori «nebb», og at serier som Asterix er klassiske «nese-serier», med underkategori «potetnese», forklarer Arild.

– Vi føler med denne lille anden, som alltid møter så mye motstand. Personlig tror jeg at dette appellerer til folkesjelen vår, fordi vi vet at livet er vondt og vanskelig.

Selv om Arild har vært Donald-tegner de siste tolv årene, pusses interessen for nese-serier med jevne mellomrom. I slutten av januar reiser han og Dag Kolstad, medforfatter av Truls og Trine, til Angoulême i Frankrike, der Europas største tegneseriefestival finner sted.

– Dette gjør jeg for å holde kontakten med det fransk-belgiske tegneseriemiljøet, sier Arild.

Må ha «Donald-lisens»

I 2003 blir Tormod Løkling redaktør for Donald Duck & Co hos Egmont i Oslo. Med øye for hvor moro de kan ha det sammen, bestemmer Arild seg i 2004 for å prøve seg som Donald-tegner.

Men for å bli Donald-tegner, må man først ha offisiell Disney-godkjennelse. I Nord-Europa er Egmont den store Disney-utgiveren, og innehar dermed retten til å sertifisere tegnerne.

– Da Tormod ble redaktør, ble det naturlig for oss å fortsette å leke sammen. Sammen laget vi en Donald-historie om Tordenskjold og Den store nordiske krig, og mens vi jobbet med den, sendte jeg samtidig Egmont i København flere ideer til Donald-ensidere, og ble faktisk godkjent som Donald-forfatter før jeg ble godkjent som Donald-tegner, ler Arild, som har livnært seg av å tegne siden han var 18 år gammel.

Aldri vært i Disneyland

Noe julebord blir det likevel ikke med de andre Donald-tegnerne, som for eksempel Don Rosa, av mange betegnet som arvtageren etter Carl Barks.

– Jeg har kun vært på Disney-workshops to ganger, i Barcelona og København, men aldri i Disneyland. Faktisk så har jeg aldri vært i Disneyland.

– Nei, selv om jeg har god kontakt med Don Rosa, så er vi ikke på noen fester og julebord for Disney-tegnere. Men vi møtes ofte på festivaler og bokmesser. Samtidig har mange av oss kollegaer kontakt på kryss og tvers via Facebook og epost, og gratulerer hverandre når noen kommer ut med noe nytt. Jeg har kun vært på Disney-workshops to ganger, i Barcelona og København, men aldri i Disneyland. Faktisk så har jeg aldri vært i Disneyland, sier Arild.

For Arild handler ikke det å være Donald-tegner om noen av Disney-parkene, men om Andeby, hvor tegnebrettet og fokus på de gode historiene er veien inn hver dag.

– Vi liker å tenke at Andeby er et sjakkbrett og at innbyggerne er sjakkbrikkene. Det er vår jobb å flytte disse brikkene på best mulig måte, akkurat som Magnus Carlsen, som faktisk har vært medforfatter og gjestekarakter i Donald to ganger under navnet Makspuls Clarsyn. Vi jobber hardt for å gjøre våre fortellinger så morsomme og underholdende som mulig, alltid under mottoet «den beste Donald-historien er ennå ikke fortalt», sier Arild.

Et norsk proDUCKsjonsteam

I over et tiår har Arild og resten av det norske produksjonsteamet laget serier om Donald Duck. Blader, julehefter og avisstriper, som leses i både inn- og utland.

– Jeg har hørt at det visstnok skal være femti forskjellige Disney-utgivere rundt omkring i verden, men i hvor mange av disse landene våre serier kommer ut, aner jeg ikke. Våre serier skal være «big in Brazil», og ja, da jeg var på årets tredje signeringsturné i Tyskland, møtte jeg en kineser som var stor fan etter å ha lest seriene våre på kinesisk i hjemlandet, sier Arild.

I dag består proDUCKsjonsteamet, som de kaller seg, hovedsakelig av Arild, som tegner, og av tegneserieskaper, redaktør og barnebokforfatter Terje Nordberg, som nå bor i California, barndomskamerat, manusforfatter og nåværende Pondus-redaktør Tormod Løkling, og satiriker og forfatter Knut Nærum.

Arven etter Carl Barks

Med et slikt team er det dermed ikke så forunderlig at Andeby har gjennomgått litt fornorsking underveis. Den grunnleggende essensen av Donald-historiene er likevel fortsatt slik skaperen av Andeby, Carl Barks, opprinnelig skapte dem.

– Donald-historiene våre kan ha en norsk eller nordisk vinkling for å gi våre hjemlige utgivere et bra PR-utgangspunkt, samtidig som de ANDre utgiverne rundt om i verden synes tematikken og lokaliteten er eksotisk. Strukturen og humoren har likevel ikke endret seg stort; vi forsøker å videreføre den fANDtastiske arven etter Carl Barks, sier Arild.

Mellom 1942 og 1966 skapte Disney-tegneren Carl Barks hele Andeby-universet slik vi kjenner det, og utviklet med dette en annerledes versjon av Donald enn slik han var kjent fra filmene. Med Andeby introduserte også Barks karakterer som Onkel Skrue, B-gjengen, Magica fra Tryll, Petter Smart, Hakkespettene og Gulbrand Gråstein.

Den Donald vi leser om i Donald-bladene og juleheftene er en helt ANDen enn den oppfarende og kvakkende anden i tegnefilmene.

– Carl Barks utviklet den krakilske tegnefilmfiguren til den mangefasetterte Donald Duck vi kjenner i dag og er så glad i. Vi føler med denne lille anden, som alltid møter så mye motstand. Personlig tror jeg at dette appellerer til den norske og nordeuropeiske folkesjelen, fordi vi vet at livet er vondt og vanskelig, sier Arild.

En trojansk hest

Barks utviklet også de lange «fortsettelse følger»-seriene, hvor endene reiser på eventyr til eksotiske land og kjemper mot skumle forbrytere og farer underveis. Som inspirasjon benyttet Barks seg gjerne av populærvitenskapelige magasiner som National Geographic og Popular Science, og det norske proDUCKsjons-teamet viderefører i dag Barks sin kombinasjon av eventyr og fakta.

For Arild er Donald blitt en fin mulighet til å øke lesegleden hos barn, og å gi både barn og voksne et litt annerledes syn på verden, og han bruker gjerne Donald som en «trojansk hest» for å komme inn i klasserommene og spre leseglede.

– Torbjørn Røe Isaksen har sagt rett ut at han vil at alle barn skal lese Donald for å få opp leselyst og leseevne.

– Gjennom prosjektet «Donald i skolen» viser vi hvordan man kan bruke tegneserier i undervisningen. Jeg har møtt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som har sagt rett ut at han vil at alle barn skal lese Donald for å få opp leselyst og leseevne, samtidig som Donald kan være en god kunnskapsformidler, sier Arild.

Som eksempel forteller han hvordan han underviser elevene om solsystemet vårt.

– Jeg har tegnet Donald som Jorden, en av nevøene er månen, den sinte naboen, Jensen, er krigsplaneten Mars, og Dolly er kjærlighetsgudinnen Venus. Onkel Skrue er selvsagt den store Jupiter, selveste sjefsplaneten i solsystemet, ler Arild.

Lærer aldri

Arild bruker også Donald i sine foredrag for voksne.

– Da er det greit å bruke Skrue for å si noe om hvordan samfunnet er bygget opp og hvordan rikdommen er fordelt. Onkel Skrue er monopolist med all rikdommen i verden, og med ham kan vi legge ut på de store reisene og skattejaktene hvor leserne lærer masse, men hvor Donald til neste historie likevel ikke har lært noe som helst og begår alle de samme feilene på nytt, slik vi mennesker ofte gjør.

Dette bringer Midthuns tanker inn på klimakrisen, og han forteller at han kjører elbil fordi han har sett mye av det som skjer på nært hold.
– Jeg har holdt foredrag tre ganger på Svalbard, og sett hvordan klimaendringene får permafrosten til å tine og gir regnvær på deler av året hvor det tidligere var snø og is, sier Arild oppgitt.

Men generelt har Arild et positivt syn på livet, godt hjulpet av humoren og den gode stemningen i serier som Donald og Truls og Trine.

Truls og Trine gjør comeback

For mange av oss er det ikke skikkelig jul uten minst ett julehefte til julekosen. I år utgis to julehefter som Arild har laget tegninger til, nemlig Donald-juleheftet Gottegnomene og Truls og Trine redder julen. Truls og Trine ble opprinnelig utgitt i tre julehefter i årene 1983 til 1985. I fjor utga Arild og manusforfatterne Dag Kolstad og Terje Nordberg et flunkende nytt Truls og Trine-julehefte, men i år gjør Truls og Trine anno 1983 comeback.

– Truls og Trine er julefortellinger med innhold fra norske eventyr og folklore, fortalt på en måte som er inspirert av fransk-belgiske serier som Asterix og Sprint. Relanseringen handler aller mest om å etablere en ny juleheftetradisjon. Vi regner ikke med at det skal selge så mye enda, men vi ønsker å gjenoppbygge noe vi begynte med for over 30 år siden, sier Arild.

De kommende to årene vil juleheftene fra 1984 og 1985 relanseres, før det i 2019 forhåpentlig vil etableres tradisjon for et helt nytt årlig Truls og Trine-julehefte.

Donald er favoritten

– Det er tre Donald-juletradisjoner som mange av oss venter på hvert år. Disse er de klassiske Donald-tegnefilmene på TV tidlig på julaften, de vanlige donaldbladene med julekalender og julehistorier i, og Donald-juleheftet, sier Arild.

Arilds to favorittinnbyggere i Andeby er i år på forsiden av årets Donald-julehefte.

– Når det gjeldet det visuelle, så er absolutt Magica fra Tryll min favoritt. Rent grafisk så er hun mest spennende, og ganske sexy med sitt svarte hår og intense øyne. Hun er dessuten den eneste kvinnelige figuren i Andeby-universet som har et klart mål, og for henne er det selvsagt å få tak i lykkeskillingen til Onkel Skrue.

Men for Arild er det alltid hovedpersonen som er hans største favoritt.

– Donald ender alltid opp med å dumme seg ut, og han gjør vondt verre ved å gjøre enda mer av det som ikke fungerer. Samtidig er han også den typiske hybris-kandidat. Han er som en vandrende gresk tragedie med sine overmotshistorier, ja, den perfekte hovedpersonen i disse klassiske fortellingene som har vært en del av menneskenes historie og historier i over 5000 år.

En nebbete and

– Vi kjenner alltid Donald igjen i de rundt oss, i familien eller i naboen, men aldri i oss selv.

Arild mener vi alle til en viss grad kan sammenlignes med Donald, men at vi kanskje ikke vet det selv.

– Vi kjenner alltid Donald igjen i de rundt oss, i familien eller i naboen, men aldri i oss selv. Donald har alle våre verste personlighetstrekk, han er snarsint og alltid styrt av følelsene sine, og han hverken innser eller lærer av sine egne feil. Så i virkeligheten er vi nok alle litt som Donald, ler Arild.

For Norges eneste Donald-tegner er det ingen jul uten den nebbete anden fra Andeby.

– Når jeg feirer jul i Bergen, spiser vi selvfølgelig pinnekjøtt med store mengder av min mors kålrabistappe. Er vi på Østlandet, spiser vi kalkun på julaften, ja, akkurat som de gjør i Andeby. Vi må også alltid se Disney-tegnefilmene på formiddagen, det er først da jeg får den skikkelige julestemningen og at julefeiringen virkelig kan begynne.

Fakta

Norges eneste Donald-tegner

• Arild Midthun (f. 1964) ble «oppdaget» i 1980 av Terje Nordberg og Eirik Ildahl, som satt i redaksjonen til Serie-Fokus.
• I 1981 ble Midthun med da Dag E. Kolstad lanserte den andre versjonen av Norsk MAD, og i 1986 ble han med videre til nystartede Pyton.
• Han tegnet ogsÃ¥ julealbumene Truls og Trine (1983, 1984 og 1985, med manus av Kolstad og Nordberg), Reodor og Teodor, to album med Troll (manus av Nordberg), samt en rekke kortere serier.
• I forbindelse med Ivar Aasen-jubileet i 1996 laget han tegneserieromanen Ivar Aasen: Ei historie om kjærleik (manus: Erna Osland),
• Samme Ã¥r pÃ¥begynte han avisstripen Pappa og Pestus (manus: Ildahl og Nordberg), som handler om en alenepappa, hans prektige lille datter og den amoralske rotta Pestus, som etter en mislykket plastisk operasjon blir katt.
• I 2001 begynte Midthun Ã¥ tegne Olsenbanden jr. og en nylansering av Norsk Mad.
• Hans første store Donald-serie sto pÃ¥ trykk i 2005, og siden har han tegnet avisstriper og julehefter, samt forsider, illustrasjoner og serier til Donald Duck-bladene, bÃ¥de i inn- og utland. Disse er i hovedsak skrevet av Tormod Løkling, Knut Nærum og Terje Nordberg.

Kilde: Store norske leksikon

Del artikkelen i Sosial medier