Det er ett år siden Rune Vindheim våknet etter ni dager i koma. For to uker siden løp han halvmaraton i Fana.
Vindheim er født og oppvokst i Førde. Da han var seksten ble han hentet til Branns utviklingsavdeling. Senere ble han tatt opp i A-troppen, og han står oppført med åtte kamper for rødtrøyene.
Senere levde han det han selv kaller for en nomadetilværelse i klubber som Sogndal, Åsane, og Fana, før han dro til Burnley i engelsk 2. divisjon. Hartlepool hentet Vindheim i 1999, før han vendte nesen hjemover igjen til Norge og Haugesund.
I 2010 tok han over hovedansvaret for Fana. Klubben hadde rykket ned i tredje divisjon, og førdianeren skulle få klubben opp igjen i 2. divisjon, noe han lyktes med. I fjor ble det 5. plass i 2. divisjon for Fana, i år endte det med nedrykk. Privat har Vindheim to jenter og en gutt.
FALLET
Det var 9. september 2016. Rune Vindheim møtte spilleragent Stig Lillejord på en restaurant i byen, og befant seg senere på Biblioteket på Kjøttbasaren da han ville dra hjem for kvelden. På vei ut falt han ned trappen, og slo seg så hardt at han mistet bevisstheten.
– Jeg har all respekt for dem som jobber i helsevesenet etter å ha fått innsyn i hvilken jobb de gjør.
Treneren ble fraktet til Haukeland sykehus, hvor han ble operert i tre timer. Selv husker han ingenting. Vindheim lå i koma i ni dager, og fikk ikke med seg at guttene slo Nest-Sotra 2-1 neste dag.
Nå ventet åtte måneder med rehabilitering, først på Nordås, så på Betanien i Fyllingsdalen. For Vindheim var dette et sjokk. Han var vant til å leve et aktivt liv, og var sjefen på treningsfeltet i et ungt miljø. Nå befant han seg plutselig blant eldre mennesker, mens han selv var i begynnelsen av førtiårene.
– Jeg har all respekt for dem som jobber i helsevesenet etter å ha fått innsyn i hvilken jobb de gjør. Nå ble det etterhvert slik at de eldre spurte meg om hjelp, og jeg prøvde å hjelpe så godt jeg kunne.
– Men jeg satte foten ned da de ville ha hjelp til å komme seg ut og ta seg en røyk, etter å ha spist seg stappmett på pinnekjøtt – hvor bra er det for et gammelt menneske med svakt hjerte? spør han retorisk, og beskriver oppholdet på Betanien som vanskelig.
REISER SEG PÅ BYBANEN
I dag merker han ingen utfordringer hverken i forhold til å skrive eller å tale.
– Hukommelsen er også på topp, jeg kan både kontonummer og personnummer til alle de nærmeste i hodet. På Betanien ble jeg plutselig spurt: Når er du født? Hvor dum føler du deg da? Jeg har sett en del på nært hold, og jeg har lyst til å si at selv om det er mange flinke folk i helsevesenet, så er det også noen som behandler de eldre på en nedverdigende måte. Mange eldre er opptatt av å klare mest mulig selv, og det kan oppleves frustrerende hvis man skal hjelpes med alt.
– Jeg har også hatt noen personlige opplevelser; for eksempel når jeg kommer inn på Bybanen. Da hender det at folk reiser seg og vil gi plassen sin til meg, fordi de har fått med seg at jeg har hatt en skade, men jeg kan da vel stå på Bybanen. Jeg kan springe på fjellet, jeg kan sykle.
– Du ble fratatt sertifikatet?
– Ja, men synstestene på Haukeland er bestått. Jeg skal tilbake igjen i januar, og ta flere tester. Da håper jeg at jeg også etterhvert får sertifikatet tilbake, men da må jeg selvsagt kunne vise til legeattest både når det gjelder hørsel og syn.
– Det eneste jeg vil er å komme tilbake til en normal hverdag.
Vindheims fokus har kun vært på å komme tilbake. I mai ble han skrevet ut, og da fortsatte den beinharde treningen i håp om å komme i arbeid igjen. Å skulle gå arbeidsløs og leve av midler fra Nav er det siste han kunne tenke seg.
– Det er et halvt år siden jeg ble skrevet ut av rehabiliteringen, og nå er jeg med på to morgentreninger i uken med en gjeng ivrige ungdommer fra 14 år og oppover. Personlig kunne jeg jo tenkt meg mer ansvar; å stå på sidelinjen og se laget rykke ned når en selv ønsker å være med å bidra, oppleves som ekstra tøft.
Det er tretten måneder siden han var en sentral figur i Fana-miljøet som hovedtrener for A-laget.
– Det er tøft. Savnet er stort. Det eneste jeg vil er å komme tilbake til en normal hverdag. Og for meg har det handlet om Fana og miljøet der. Samtidig har jeg jobbet med meg selv. Taleevnen kom ganske raskt, selv om ting kanskje gikk litt senere enn man ønsket etter ni dager i koma. Motorikken har ikke vært noe problem; det tok ikke lang tid før jeg begynte å gå og etterhvert løpe.
UTFORDRER SEG SELV
– Hvorfor løp du halvmaraton i Fana for to uker siden?
– For å pushe grenser, utfordre meg selv. Bevise for meg og alle andre at jeg er fysisk klar; jeg klør i fingrene etter å komme i gang igjen.
– Hva tenker du på når du løper?
– Jeg tenker kun på å komme tilbake. Fana er min arbeidsgiver, og jeg hadde håpet å få være mer delaktig enn kun å delta på disse morgentreningene. Kontrakten min gikk ut 30. oktober, og fremdeles vet jeg ikke hvordan fremtiden blir.
– Jeg har vært på alle hjemmekampene, og følger med i kulissene og prater med spillerne, men jeg savner å få være delaktig rundt A-laget, sier Vindheim.
– Du lå i koma i ni dager, og det er vel naturlig å bruke litt tid på å komme tilbake?
– Mange kan si at det ikke er medisinsk forsvarlig at jeg er i gang igjen, men etter egentrening, fjellturer, syvfjellstur og sykkelturer, så mener jeg at jeg kan dokumentere at det ikke er noe fysisk som skulle stå i veien.
– Kan det være at du er litt utålmodig?
– Jo, men om jeg ikke var det så skulle jeg fremdeles ligget på gamlehjemmet, som jeg kaller det, på Betanien i Fyllingsdalen. Jeg kan ikke være fornøyd med det. Jeg var ikke klar for noe gamlehjem.
– Det jeg har gjennomført fysisk av egen fri vilje, tror jeg ikke noen forstår, sier mannen som i sommer syklet fra Førde til Skei i Jølster og tilbake igjen til Førde. En strekning på ti mil.
– Da er det i hvert fall ikke noe galt med balansen, sier mannen, som dessuten deltok på Bergen skogsmaraton, Jølster halvmaraton, og påpeker at han har besteget 30 fjelltopper på over 700 meter.
RYKTENE
– Hva vil du si er din viktigste kompetanse?
– Jeg er opptatt av treningskultur. At laget er godt trent og fysisk bedre rustet enn motstanderen. Jeg er opptatt av mentaliteten og holdningene til spillerne. Jeg stiller krav til utøverne. Så har jeg jo UEFA-lisens. Utover dette har jeg i to år vært knyttet opp mot kretstreninger i Vestlandshallen etter avtale med Fana, og jeg har vært engasjert som trener på Metis videregående skole.
– Jeg er opptatt av treningskultur. At laget er godt trent og fysisk bedre rustet enn motstanderen.
– Selve fallet skjedde i byen – har det også skapt rykter?
– Absolutt, og det er vanskelig å skulle stå til rette for ryktene som går, jeg føler jeg må forklare meg hele tiden. Jeg var på middag sammen med Stig Lillejord, som er agenten til min sønn. Vi var ute og spiste og jeg tok tre øl. Det viser også kvitteringen. Det var dagen før Nest-Sotra-kampen, og det er ingenting som tilsier at jeg skal ha gått på byen for å ta en fest kvelden før en viktig kamp for Fana.
Mens vi prater får han en tekstmelding fra Stig Olav Larsen. Han var assistenttrener da Vindheim hadde ansvaret, og er det også nå under Patrik Hansson.
– Stig Olav har vært en god støttespiller for meg hele veien. Det er jeg glad for, sier Vindheim.
Nå vet han ikke hvordan høsten og vinteren blir.
– Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til julen. Jeg ser ikke familien min så mye som jeg gjorde før, og jeg vil ha mer ansvar i klubben min. Akkurat nå gjør det vondt. Det er akkurat som om noen har gått bort.
HAR HATT MØTE
– Det stemmer at kontrakten med Rune gikk ut 31. oktober. Vi har hatt et møte der begge parter gikk gjennom situasjonen for å se på muligheter for fremtiden, sier daglig leder i Fana fotball, Kim Rune Hellesund.
– Det var en spesiell situasjon som Rune og idrettslaget sto oppe i, men jeg mener begge parter har opptrådt ryddig til beste for alle. Nå er vi midt i en prosess der vi ser nærmere på Runes behov, og klubbens behov. Og så vil tiden fremover vise om det fremdeles er grunnlag for et samarbeid mellom Rune og Fana Fotball.