Da Tommy Michelsen var liten, måtte moren lese samme bok kveld etter kveld: Vi lager en hage. Nå driver han Tommys Hage med 44 ansatte og 40 millioner i omsetning.
Tommy vokste opp i Veslefrikkveien i Fyllingsdalen. En dag var han hjemme hos en som het Jonny, og fikk se brevduer for første gang. Da det flyttet inn en ny nabo, som også hadde duer, hadde Tommy allerede bestemt seg. Det tok litt tid å overtale foreldrene, men de sa til slutt ja, og 12-åringen gikk målbevisst i gang med å bygge duekleiver i skogen et steinkast fra huset.
Frøet ble nok bokstavelig talt sådd der i skogkanten i Fyllingsdalen.
– Jeg husker jeg var fornøyd da jeg kjøpte spiker selv, og gikk i gang med arbeidet med duekleivene. En gang fikk jeg en hel gjeng fra dueforeningen til å være med meg og flytte en hytte på en lørdag.
FRA DUER TIL PLANTER
– Hvor langt drev du det?
– Det ble ganske seriøst etterhvert. Flere av duene ble kjøpt fra Danmark, og jeg deltok også i konkurranseflyging med duene. På det meste hadde jeg 80 duer, forteller Michelsen.
Frøet ble nok bokstavelig talt sådd der i skogkanten i Fyllingsdalen.
– Jeg begynte etterhvert å stelle veldig pent rundt disse duekleivene, og jeg lagde mur og plen ute i skogen.
– Jeg fikk holde på mye for meg selv. Interessen for å være ute i naturen og skape noe på egenhånd, startet nok der.
Michelsen begynte på tømrerlinjen, men hoppet av og gikk i stedet inn i militæret og var den yngste på Madla. Da tjenesten var over, var Tommy klar for arbeidslivet før han var fylt 18.
– Jeg fikk jobb hos Fyllingsdalen hagesenter, og der jobbet jeg i nesten tre år. Da tenkte jeg: Dette kan jeg jo gjøre selv.
– Du var knapt fylt 20?
– Heldigvis er jeg sånn at jeg som regel tenker: Dette fikser jeg, dette er ikke noe problem. Og det er nok en fordel, for det er nok av utfordringer når du skal starte din egen bedrift.
Det første året het firmaet Tommys hage og planteservice.
BRØNNØYSUND OG MOMS
– Tanken var at jeg kunne dra hjem til eldre mennesker og hjelpe de med hagearbeid. Nå kunne jeg litt om hage og planter etter å ha jobbet på dette hagesenteret. Men jeg visste ingenting om å starte en bedrift. Så jeg bestilte en bok som het: Eget firma. Der leste jeg om Brønnøysund og moms. Jeg registrerte et enkeltmannsforetak og begynte å annonsere i i BA og Annonseavisen.
– Da jobben var gjort, gikk jeg selvsagt med tap, men jeg hadde en kantkutter, og var i gang.
Det var ikke mange telefoner i begynnelsen. Den første befaringen han hadde, var på Bjorøy.
– Jeg måtte ta ferge ut, og jeg hadde ikke peiling på prising, så jeg kikket utover området på fire mål og ga de en pris på 4000 kroner. Halvveis forsto jeg at dette ikke gikk om jeg ikke kjøpte meg noe utstyr, og da kjøpte jeg en bensindrevet kantkutter til 3600 kroner. Da jobben var gjort, gikk jeg selvsagt med tap, men jeg hadde en kantkutter, og var i gang.
I begynnelsen kjørte Tommy rundt i farfarens gamle Ford Escort med en sliten tilhenger. Han hadde ingen logo på bilen. Verktøyet fikk stå i farens garasje. Han laget et budsjett på et A4-ark, og dro til revisoren med bilagene i plastpose.
– Jeg var én mann. Men jeg hadde bestemt meg for å satse på dette, gjorde jobbene skikkelig og etterhvert fikk jeg flere jobber. Etter en stund så jeg at det var i steinarbeid det var mulig å tjene penger. Folk ringte, og jeg dro rundt omkring på befaring, forteller Michelsen.
Etterhvert ansatte han flere folk, én ble til fem. En liten bedrift tok form.
SYSTEM OG STRUKTUR
På midten av 2000-tallet møtte han Catherine Akermo, og det skulle vise seg å bli et lykketreff på mer enn én måte. Ikke bare giftet de seg og fikk barn; Catherine var ryddig og hadde økonomisk sans.
– Hun hadde bakgrunn fra regnskap og ble raskt administrativ leder i bedriften. Det frigjorde mitt hode til å kunne drive med det som jeg ville – alt det praktiske. Da hun bestemte seg for å satse og involvere seg i bedriften, ble det system og struktur på forretningsbiten, forteller Tommy.
Regnskapet bekrefter også dette. Tommys hage gjør et byks, og går fra å omsette for 6.6 millioner i 2006 til 12 millioner i 2007. Og siden skal det vokse jevnt og trutt. Nå omsetter Tommys hage for over 40 millioner kroner.
Det var en milepæl for bedriften da de landet en kontrakt i forbindelse med Bybanen med oppgaver i Inndalsveien, hele veien opp til gamle Fanahallen. En jobb de gjorde sammen med Fyllingen maskin.
– Når du har begynt på en slik jobb, øker muligheten for nye jobber. Med oppdraget kom det også krav med hensyn til sikkerhet og internkontroll-systemer. Plutselig spiller du i en ny liga.
DRØMMEPROSJEKTET
– Det er vel en ny liga også økonomisk?
– Det er klart du må drive lønnsomt og skape gode resultater for å sikre arbeidsplassene og utvikle bedriften, men for meg handler det om at jeg liker faget. Jeg brenner for dette.
– Ja, men penger har aldri vært drivkraften. Dette har blitt en livsstil for meg. Det er klart du må drive lønnsomt og skape gode resultater for å sikre arbeidsplassene og utvikle bedriften, men for meg handler det om at jeg liker faget. Jeg brenner for dette.
– Jeg har interesse for og trives med å skape utemiljøer både når det gjelder stein og hage. Når det gjelder kroner og øre står stein for nitti prosent av omsetningen, og det grønne er bare krydderet på toppen. Når vi nå jobber med et prosjekt hos Avinor på Flesland, så er det granittleveransen som utgjør det meste av jobben, sier Michelsen som akkurat er ferdig med en jobb på Festplassen, og som dessuten fikk enda en kontrakt i forbindelse med Bybanens ferd mot Kokstad.
For et par år siden fikk han selve drømmeprosjektet. Den 300 år gamle renessansehagen på Stend skulle gjennom en rekonstruksjon, og Tommy samarbeidet med hagehistorikere og arkeologer, og sørget for å hente inn tidsriktige planter og materialer. I 2015 sto den igjen i full blomst, og Tommy har fått flere lovord etter arbeidet med hagen, som i mange år har stått til forfall uten skikkelig vedlikehold.
– Det var en krevende, men lærerik prosess, sier Michelsen, som i dag stort sett fungerer som prosjektleder. All ballasten og erfaringen han har med seg, kommer godt med.
– En ting er å følge en manual, men jeg har gjort mange erfaringer gjennom alle disse årene, og vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og det er jo en fordel. Det tror jeg også kunden merker.
BRENNER FOR REKRUTTERING
Drivkraften er den samme, selv om den endrer seg noe over tid.
– Det som driver meg er jo at vi skal utvikle oss, bli enda bedre og få gode resultater. Jeg blir samtidig mer og mer opptatt av rekruttering. Jeg vil at ungdom skal få oppleve dette faget. Rekrutteringssituasjonen er dårlig for anleggsgartnerfaget, påpeker Michelsen.
– Jeg har gjort mange erfaringer gjennom alle disse årene, og vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og det er jo en fordel. Det tror jeg også kunden merker.
– Hvis du er en ungdom som har praktiske evner og har lyst å være ute og jobbe, så er jo dette faget midt i blinken, sier gartneren, som håper han selv kan få enda bedre tid til å lande store kontrakter, men også få opp flere mellomledere slik at han selv kan få litt bedre tid til å prioritere tid hjemme «før ungene forsvinner ut av huset».
– Jeg liker meg hjemme i hagen, selv om det er nettopp hage vi jobber med til daglig. Er det en fin dag, så er det rett ut i hagen, men det blir jo på en annen måte når det ikke er jobb, sier Michelsen, som bor på Håkonshella sammen med sin kone Catherine og to barn på ti og tolv.
Der ute ved havet har familien laget sin egen lille grønne oase. Og dermed ble det som den lille gutten i Veslefrikkveien alltid har drømt om, mens moren leste fra boken: Vi lager en hage.
