PÅ TAMPEN: Bergensmagasinet var på Arendalsuka 2022, og litt av en uke var det. Regnet høljet og det lynte og tordnet de første par dagene – før Sørlandet atter fikk vist sin solfylte og smilende side. Da trakk både arrangører og publikum et stort lettelsens sukk.
Tekst: Thorstein Selvik
Det rare med litt sarte øst- og sørlendinger er at de holder seg inne med varm te og pledd når det blåser og regner. De er ikke tøffe og regnvante som oss bergensere. Jeg kan love dere at arrangørene av Arendalsuka bet negler av nervøsitet, men så kom altså solen. Og alle ble glade igjen.
Denne skribenten har tidligere hyllet Arendalsuka og irritert seg over at ikke Bergen har dette. Som Bergen burde hatt! Søren og!
Denne skribenten har tidligere hyllet Arendalsuka og irritert seg over at ikke Bergen har dette. Som Bergen burde hatt! Søren og!
Men Arendalsuka er også en sølle kopi av Vikedalsveckan på Gotland, og påvirket av stevner og festivaler mange steder fra.
Også i år er program, gjennomføring og fremmøte svært imponerende. Det baller på seg, som det heter. Det ene fører til det andre, og flere folk fører til flere folk. En slags sosiologisk magnetisme, om du skjønner hva jeg mener. Man må liksom være til stede der, enten man egentlig har noe der å gjøre eller ikke. A place to be, se og bli sett. Sånn er også Norge blitt, vi lever i en utadvendt tidsalder, som en klok mann bemerket.
Det er selvsagt mulig å pirke på noen ikke fullt så strålende aspekter ved Arendalsuka. Det er på en måte komplett likegyldig at dette finner sted i Arendal. Det kunne like gjerne vært i Grimstad, i Molde eller på månen. Det lokale preget er ikke særlig fremtredende, den sørlandske beskjedenhet blir nesten usynlig. Det er litt synd, for Arendal er en hyggelig by. Og festivalen kunne definitivt fungert svært godt i Bergen, som jeg sa i sted. Med betydelig lokalt preg!
At den berømte norske nisseluen preger nesten alle foredrag og diskusjoner, er heller ikke superbetryggende, dog var et suverent unntak Janne Haaland Matlerys geopolitiske sveip en kveldsstund.
Arendalsuka er ikke fritatt for narsissisme og gjentagende grautspising og borring i de klassiske norske tema som velferd, velferd og atter velferd. Det var langt mindre prat om verdiskaping, spør du meg.
Nordmenn elsker Norge, men det er litt mer problematisk at vi i sterkt økende grad også synes å elske oss selv. Arendalsuka er ikke fritatt for narsissisme og gjentagende grautspising og borring i de klassiske norske tema som velferd, velferd og atter velferd. Det var langt mindre prat om verdiskaping, spør du meg.
Men bevares, jeg er litt sur og misunnelig for at dette ikke er i Bergen. Vi får lage noe lignende her! Inspirert av Sørlandet. Leve Arendalsuka!
