Som barn drømte Natalie Stenfeldt (27) om å jobbe i Jurassic Park. Nå er hun voksen, og har fått oppfylt en beslektet, men mer realistisk drøm.
Akvariet i Bergen utfordret Bergensmagasinet til å være dyrepasser for en dag, sammen med førstekoordinator for akvariene Natalie Stenfeldt. Det takket vi ja til, og gledet oss til en dag der vi fikk kysse sjøløver, snakke med silkeaper og mate haier. Slik ble det også, men mest av alt lot vi oss imponere over den unge dyrepasserens entusiasme og kjærlighet til dyrene.
– Dyrene blir litt som barna mine. Jeg er oppvokst i fjæren, og har alltid vært fascinert av livet i havet, forteller den unge askøyværingen, som begynte på Akvariet som akvakulturlærling i 2008.
Drømte om Jurassic Park
– Jeg ønsket så sterkt at dinosaurer skulle finnes at jeg drømte om det i uker på rad.
Siden har hun vært her, og det er tydelig at hun trives sammen med sjøløvene, selene og pingvinene – selv om hennes største drøm som barn gikk i en litt annen retning.
– Jurassic Park-filmene var råtøffe, med de fantastiske dyrene, og jeg fantaserte om å kunne jobbe der, forteller hun.
– Jeg ønsket så sterkt at dinosaurer skulle finnes at jeg drømte om det i uker på rad. Drømmer du den samme drømmen flere ganger, så skjer det, tenkte jeg. Men det skjedde ikke likevel, så da ble jeg litt skuffet.
– Du ville vel neppe løpt rundt i bushen i stiletter, slik karakteren Claire Dearing gjorde i Jurassic World?
– Hehe. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarte det, uten å knekke ankelen.
– Hva ville du gjort annerledes, dersom du jobbet i Jurassic Park?
– Jeg ville ikke foret med levende dyr. Dessuten ville jeg sparket han utro tjeneren (Dennis Nedry, spilt av Wayne Knight, journ. komm.) litt tidligere. Hadde det ikke vært for ham, så ville alt vært fryd og gammen.
Utsikt fra dykkerklokken
Samtalen vår avbrytes av en av dagens mange oppgaver: En gruppe ansatte fra Veidekke entrepenør har bestilt omvisning, og Natalies jobb blir å ta dem med rundt i Akvariets eldste del. Vi henger oss på, og får slik del i Natalies engasjerte måte å formidle kunnskaper på.
– Dette rommet er tenkt som en dykkerklokke med vinduer, sier hun, og fyller på med fakta om de ulike «vindusutstillingene».
– Jeg leser veldig mye, og elsker å formidle kunnskap. Ting sitter bedre når det er noe du er interessert i.
Vi får vite at det finnes 27 ulike torskearter i Norge (blant annet sei, lyr og brosme) og at de bruker sidelinjen til å høre med, at krabbene også kan gå fremover, men at de har bedre kontroll når de beveger seg sidelengs, at silden alltid svømmer mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige, og at makrellens toppfart er 35 km/t.
Elsker å formidle
Videre forteller hun at middelshavsfisken havabbor er blitt vanligere i våre farvann grunnet klimaendringene, at vi har ni haiarter langs Norskekysten (brugden er størst, og kan bli inntil ti tonn), at blekkspruten har tre hjerter – og blått blod, og at tareskogen er et viktig økosystem som nå trues av beitende kråkeboller.
Veidekke-gruppen lar seg inspirere, og kommer med en rekke spørsmål til henne, før de sendes videre til reptilavdelingen.
– Jeg leser veldig mye, og elsker å formidle kunnskap. Ting sitter bedre når det er noe du er interessert i, sier hun, mens vi beveger oss over på baksiden av akvariene.
Her gir hun seg god tid med å forberede for til de ulike fiskeartene, mens hun forklarer oss hvorfor det er viktig å gi de rett mat alt etter størrelse, behov og hva de trenger av vitaminer.
Steller 60 akvarier
– Fiskene skal ha et variert kosthold. Siden vi har valgt å ha de her i fangenskap, er det også vårt ansvar å sørge for at de har det best mulig.
Alle de ulike fiske- og dyreartene sjekkes daglig for tegn på sykdom, og veterinær kommer på månedlig inspeksjon for å sjekke om alt står bra til.
– Har du eget akvarium hjemme?
– Jeg hadde mange før jeg begynte her, men ikke nå lenger. Det ville blitt litt mye å komme hjem til, etter å ha stelt 60 akvarier her.
Etter å ha matet de ulike fiskeartene, er det tid for å lage klar en bøtte med lodde, sild og litt makrell til sjøløveshowet. Alle Akvariets sjøløver er hunner; den store hannen de hadde en stund, har flyttet.
– Han var i brunst fem måneder av året, og tenkte bare på én ting, smiler hun, og fortsetter med litt mer fakta om de tre gjenværende «damene»; Kim (16), Amy (5) og Laura (24).
– Alle er kaliforniasjøløver. De har lang hals, og luffer som de kan gå på. Det er sterke dyr.
Et vått kyss
– Det blir nok ikke ditt beste kyss, men sannsynligvis det våteste.
Showet er nå i gang. Amy viser frem sine ballkunster, mens Kim spruter vann på regnbyens allerede våte publikum. Høydepunktet kommer når en utvalgt får gleden av å bli kysset av en sjøløve.
– Det blir nok ikke ditt beste kyss, men sannsynligvis det våteste, sier hun til undertegnede, idet også jeg får gleden av å oppleve dette.
– Kyssingen er ikke tillært, men faktisk en måte sjøløvene hilser på hverandre, fortsetter hun, henvendt til publikum, mens jeg drar et imaginært håndkle over mitt like imaginære hodehår.
Akkurat som unger
Sjøløvene er lærenemme dyr, og er enklere å trene opp enn steinkobbene, siden de er mer mobile på land.
– Trenerne må ha enormt med tålmodighet, men du ser på hele dyret at de digger å gjøre øvelsene, sier Natalie, som selv deltar i opptreningen av de grasiøse sjølevende pattedyrene.
– De er akkurat som unger. Når de skjønner det, kan du se hvordan øynene deres lyser opp.
– Det virker som om du trives godt med å være så tett på dyrene. Har du drømmejobben?
– For meg er dette omtrent som å drive med hobbyen min, og få betalt for det.
– Ja, det har jeg. Jeg har alltid vært glad i og opptatt av dyr. Kommer jeg over dyr som er skadet, prøver jeg alltid å hjelpe de. Så for meg er dette omtrent som å drive med hobbyen min, og få betalt for det.
Noen dager er likevel tyngre for henne, spesielt dersom noen av dyrene blir syke.
– De lever jo selvfølgelig ikke for alltid, men jeg synes likevel at det er utrolig trist når noen av de dør.
– Har dere seremonier?
– Nei, men vi har møter der vi får snakke ut om følelser. Den vanskeligste delen av jobben er slike dager, når et dyr du bryr deg om dør, og du likevel må ut og ha foringer, sette på smilet og være der for publikum.
Fakta
Akvariet i Bergen
- Akvariet i Bergen åpnet 27. august 1960, og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium.
- Det ble finansiert ved en innsamlingsaksjon i Bergen, med formål å vise et representativt utvalg av norsk marin fauna.
- Akvariet ble bygget sammen med Havforskningsinstituttet. Arkitekter var Hans Chr. Gaserud og Helge Simers.
- Anlegget har mer enn 300 arter, og en forsøker å gi dyr og fisk så naturlige levevilkår som mulig.
- Akvariet har fire utendørsdammer, der det bor pingviner, sjøløver og seler.
- Det er også bygget en stor tropisk avdeling med terrarier hvor man finner slanger, krokodiller, edderkopper, øgler, og andre eksotiske dyr, samt en egen tropisk hage med sommerfugler og skilpadder.
- april 2015 tok Geir Olav Melingen over som direktør på Akvariet i Bergen. Han kom fra stillingen som daglig leder i Fishguard.
- Mer informasjon: akvariet.no og facebook.com/Akvariet
