Hør den spennende historien om da kvinnene inntok skipsfarten for alvor.
Norsk skipsfart som arbeidssted har tradisjonelt vært dominert av menn. Men fra 1960-årene og fremover har stadig flere kvinner tatt arbeid til sjøs.
I samarbeid med Memoar – Norsk organisasjon for munnleg historie og Bjørn Enes inviterer Bergens Sjøfartsmuseum neste søndag til panel der tre kvinnelige sjøfolk selv forteller om hvordan det var Ã¥ dra til sjøs:
- Ingebjørg Sæther tok telegrafistskolen i 1963 – før hun hadde satt sine bein ombord i et handelsskip. Hun seilte utenriks i «gullalderen», og gikk i land i 1973.
- Arnhild Vada Eggum begynte som «salongpike» i 1970, tok telegrafistskolen, og seilte først i utenriksfart, så på oljerigger og plattformer. Da ingen hadde bruk for telegrafister lenger, gikk hun over i arbeid som purser på Hurtigruten.
- Kjersti Selvik Wengshoel startet som rengjøringassistent på ferjen mellom Forsand, Lauvvik og Oanes i 1990. Hun «glei over» i dekksarbeid etter hvert, og etter ti år på ferje ble hun med i en gruppe som tok styrmannsskolen i Stavanger. Wengshoel begynte å seile som styrmann fra 2002, og avanserte til kaptein før hun sa farvel til ferjene og dro ut på storhavet. Hun har seilt som styrmann og overstyrmann i supplyflåten frem til krisen i 2015 – da ble hun arbeidsløs for første gang. Et halvt år senere sto hun på broen igjen, denne gangen på Hurtigruten.
Tid og sted: Bergens Sjøfartsmuseum søndag 6. mai kl. 13-15. Bjørn Enes fra Memoar vil være ordstyrer.