– Tidlig oppdagelse av psykosetilstander har stor betydning, sier psykologspesialist Camilla Burgess, som er leder av TOPS-teamet på Sandviken sykehus.
Snøen faller tett idet jeg en tidlig vårdag svinger inn på parkeringsplassen foran bygg 9 ved Sandviken sykehus. Det er en egen stillhet i luften når det snør. Ingen skarpe lyder når frem til ørene, bare den dype brummingen fra byen og motorveien like ved.
– Vi legger vekt på et godt første møte, og prøver å få det til raskt og smidig.
TOPS står det på ringeklokken, rimelig nok, siden det er her TOPS Psykiatrisk klinikk holder til. Men jeg trenger ikke å ringe på; en smilende Camilla Burgess står allerede i døren og ønsker meg velkommen.
På kontoret like innenfor venter de to andre fra teamet: psykolog Åshild Huiberts og psykiatrisk vernepleier Egil Anders Haugen. Her får jeg forklart at TOPS er forkortelse for Tidleg Oppdaging av Psykose, og har vært i drift i litt over fem år etter å ha blitt startet opp som en del av Helse Bergens satsing på førstegangspsykoser.
VIKTIG MED TIDLIG KONTAKT
TOPS er et ambulerende lavterskeltilbud for ungdommer mellom 13 og 30 år. Oppgaven deres er å oppdage ungdommer som sliter med psykosesymptomer, og henvise dem videre til utredning og behandling. De kjenner behandlingslinjen godt, og samarbeider med sykehus og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Samtidig opplever mange av ungdommene det som litt for voldsomt å komme til klinikken i Sandviken.
– Tilbudet vårt er en del av en helhetlig satsing rettet mot unge som opplever psykose for første gang, forklarer Burgess, som ble ansatt som teamleder for TOPS i 2015.
– Ungdommenes møte med oss er ofte deres første kontakt med psykisk helsevern. Vi legger derfor vekt på et godt første møte, og prøver å få det til raskt og smidig. Derfor er vi også ambulante; vi kan møte dem hjemme, hos fastlege og helsesøster, eller andre steder.
Dersom lidelsen får utvikle seg, kan den gi store ringvirkninger for resten av livet.
I løpet av de fem årene TOPS har vært i virksomhet, har de vurdert rundt 700 ungdommer, enten fordi noen rundt dem har ringt og vært bekymret eller fordi den unge selv har tatt kontakt.
Opptaksområdet er det samme som Helse Bergen, og omfatter 22 av de 33 kommunene i Hordaland. Du trenger ikke henvisning fra lege for å ta kontakt, og ventetiden for å komme til er bare på få dager.
– Der det ikke finnes tilsvarende oppdagelsesteam som TOPS, kan ungdommer gå lenge med psykose-symptomer, sier Burgess, og understreker betydningen av å ta kontakt tidlig.
– Vi har forskning som viser at det gir bedre prognose. Gjennom behandling kan vi forebygge eller forhindre funksjonstap, som kan bli stort, i tillegg til at vi redder liv, siden selvmordsraten er stor blant dem som utvikler psykoselidelser.
ALVORLIGE RINGVIRKNINGER
I tillegg til det åpenbare – at det å gi hjelp tidlig gir mindre lidelse for både den syke og vedkommendes nærmeste – så er det også samfunnsøkonomisk mye å hente. Det er i unge år vi legger grunnlaget for resten av livet. Dersom lidelsen får utvikle seg, kan den gi store og alvorlige ringvirkninger for resten av livet.
– Noen risikerer å bli uføre for resten av livet. Da kan det fort bli snakk om mange tapte år, sier Egil Anders Haugen, som mener at det å komme seg inn i en meningsfull aktivitet har mye å si.
– Noe av det viktigste er å ha venner, komme seg ut og å være i jobb.
Erfaringen er at det å være i arbeid bidrar til tilfriskning; det gir livet mening, innhold og en følelse av likeverd.
Burgess er enig i dette.
– Det å ha struktur; å ha noe å gå til; å være i et kollegamiljø, er utrolig viktig, sier hun.
Erfaringen er at det å være i arbeid bidrar til tilfriskning; det gir livet mening, innhold og en følelse av likeverd.
– Derfor finnes det egne programmer for å hjelpe denne gruppen ut i ordinært lønnet arbeid. Alle som vil kan få hjelp til det.
KAN MINNE OM DEPRESJON
De fleste som får psykose, opplever å høre stemmer, og utvikler paranoia. Men lidelsen kan også vise seg ved mer diffuse symptomer, som mangel på energi og initiativ, sosial tilbaketrekking og mimikkfattighet.
– Psykose kan ligne på depresjon, og på det å være passivisert av rusmisbruk; et slags tap av en indre motor, eller et indre driv. Resultatet blir gjerne sosial isolasjon og et flatt følelsesliv.
– Kan det være vanskelig å skille mellom psykosetilstander og forhold som skyldes rusmisbruk?
– Ja, og da er det viktig å finne ut hva som er relatert til rusmisbruk og hva som er den primære psykotiske lidelsen. De kan gå litt over i hverandre, forklarer Åshild Huiberts.
– Når det gjelder rusutløste psykoser, er den viktigste forskjellen at den klinger av når rusen går ut. Gjør den ikke det, må vi vurdere om dette kan være en psykoselidelse, legger Burgess til.
– Endringen i hjernen som en rusutløst psykose medfører, vil i tillegg øke risikoen for et senere psykosegjennombrudd uten rus, fortsetter Huiberts.
– Vi ser også at mange bruker rusmidler som selvmedisinering. Spørsmålet da er hva som kom først; rusbruken eller de psykiske symptomene.
PÅRØRENDE SOM RESSURS
– Er det riktig å si at psykose er en slags beskyttelsestilstand; at man flykter inn i en psykose når ting blir for vanskelig?
– På en måte; jeg tenker mer at det er som en belastningsreaksjon. Det å komme med en direkte årsaksforklaring er uansett vanskelig, selv om vi kjenner til en del risikofaktorer, sier Burgess.
– Vi ser at mange bruker rusmidler som selvmedisinering. Spørsmålet da er hva som kom først; rusbruken eller de psykiske symptomene.
– Noen har kanskje en medfødt genetisk sårbarhet, andre kan ha vært utsatt for traumer i barndommen. Rusbruk, som allerede er nevnt, er også en kjent risikofaktor for psykoseutvikling. Stress og sårbarhet har mye å si. Det er derfor viktig å identifisere det som stresser, og å ta utgangspunkt i den enkeltes sårbarheter.
Familie og venner er her viktig. En viktig del av behandlingen handler om å trekke pårørende inn, og bruke dem som en viktig ressurs.
– Tidligere har det vært vanlig å holde pårørende unna, under dekning av taushetsplikten?
– Ja, og de har blitt sett på mer som en del av problemet enn løsningen. Nasjonale retningslinjer sier nå at man skal samarbeide med de pårørende.
– Men taushetsplikten er vel fortsatt den samme?
– Ja. Pasienten har rett til å velge hva vi kan informere pårørende om. Noen ganger ønsker ikke vedkommende at vi skal si noe, men vi kan likevel informere på generelt grunnlag uten å gi spesifikk informasjon om pasienten, sier Huiberts.
– Taushetsplikten kan vi uansett ikke gå rundt, men vi kan jobbe med å motivere pasienten til å dele informasjon med de pårørende, sier Haugen.
– Men det er slutt på tiden da de pårørende ble sett på som en del av problemet?
– Ja. Forskning har vist hvor viktig det er at pårørende får informasjon og forståelse for hva det er pasienten sliter med, sier Burgess.
– Et hjemmemiljø preget av støtte og omsorg, i motsetning til kritikk og overinvolvering, har stor betydning for ungdommens tilfriskningsprosess.
Mer informasjon: helse-bergen.no og facebook.com/TOPSTidlegoppdagingavpsykose
Fakta
Tidlige tegn på psykose
- Isolerer seg fra familie og venner
- Sover dårlig
- Er svært trist
- Har vanskelig for å konsentrere seg
- Er redd for å gå ut av huset
- Forsømmer hygiene, jobb eller skole
- Er ekstremt opptatt av temaer som død, politikk eller religion
- Har store humørsvingninger
- Hører stemmer
- Snakker usammenhengende
- Ser ting som andre ikke ser