PREMIERE: – Mottagelsen av julesangene mine har vært langt over forventning, sier Myrna Braza, som også i år er ute med en selvkomponert julesingel. Se den tilhørende musikkvideoen først her i Bergensmagasinet!
Vår lokale soulstjerne har gjennom flere år kommet ut med en ny singel til høytiden, alle med tilhørende video. Det hele begynte i 2012 med Merry Christmas. Siden har hun skrevet nye julelåter hvert år, sammen med kjæreste og studiomakker Thomas «Tomtom» Haugland.
Ny singel hver jul
– Jeg skriver etter dagsform, og når jeg først er begynt, går det litt av seg selv.
Til julen 2014 slo hun like godt til med å covre fire kjente julelåter, en for hver søndag i advent. I fjor var hun tilbake med to egenskrevne låter, Christmas is You and Me og It’s Christmas, og i dag slipper hun sin helt ferske julesingel, Christmas Morning. Videoen til denne kan du se her:
Myrna Braza – Christmas Morning
Kor: Hedda, Stine, Fato, Leonora, Ingeborg, Vilde, Martine,
Natalia, Fie, Amalie, Stina, Hannah Marie & Margrethe
Foto/regi: Thomas «Tomtom» Haugland
Hun var lenge redd hun ikke skulle rekke det i år. Med plateslipp i februar, en vår og sommer med ekstremt mange spillejobber og en høst med mye studiojobbing og sangundervisning, så det lenge ut som dette skulle bli et år uten ny julesingel fra Myrna Braza.
– Det har vært et travelt år, med lite tid til låtskriving, forteller hun.
– Heldigvis fikk vi en åpning en kveld i begynnelsen av måneden. Vi fikk en avbooking til studio, så da satte vi oss ned sammen, jeg og Tomtom, og laget en ny julesang.
– Du har skrevet en del julesanger nå, i tillegg til coverversjonene. Kunne du tenke deg å samle de opp på et eget album, noe ala det Sufjan Stevens har gjort med sine årlige jule-EPer?
– Ja, det er en god idé. Det kunne blitt et bra album, siden jeg tar opp litt ulike følelser i disse sangene. Kanskje jeg gjør det til neste jul.
Sitrende forventning
Fjorårets to julesanger er svært forskjellige. Den ene er en glad sang om at julen er en tid for familie og venner; for å være sammen med kjæresten.
– Christmas is You and Me skrev jeg med tanke på alle som ikke er kristne, men som likevel feirer jul som en tradisjon, og at det er dét julen betyr for de fleste; deg og meg, sier hun.
Den andre er mer alvorlig, og tar opp at dette er en tid som mange opplever som litt vanskelig.
– Det er ikke alle som har det perfekte familielivet, eller en familie å feire med, sier hun.
Myrna Braza – Christmas Is You & Me (2015)
Årets julesang er mer allmenn, og handler om den sitrende forventningen både barn og voksne kan kjenne på tidlig om morgenen på julaften, mens det ennå er mørkt. «The wind is whispering quietly / oh, how can silence be so loud» synger hun.
– Jeg elsker julen, sier Braza, som kanskje setter ekstra pris på denne høytiden siden dette er en tid på året der hun endelig kan unne seg noen fridager.
– Så lenge jeg har jobbet med musikk, har jeg bare hatt én uke med sommerferie. I dette yrket er du på jobb hele tiden; begynner tidlig og slutter sent. Da er det ekstra kjærkomment med litt familietid på slutten av året.
I oppveksten bestod Myrnas nærmeste familie av mormoren, foreldrene og søsteren. Dette stod i sterk kontrast til farens familie på Filippinene, der sammenkomstene er store og fargerike, og ordene «onkel» og «tante» like gjerne brukes om nære venner som de man er i familie med. Familien hennes her i Norge har de siste 10 årene vokst med en nevø og en stor svigerfamilie, noe Myrna er veldig glad for.
– Spiller dere filipine på julaften?
– Hehe. Ja, og vi har lekt det mye sammen med svigerfamilien min. Thomas sin niese er god på det, så hun pleier å vinne.
Underlig nok har denne tradisjonelle juleleken ingenting med Filippinene å gjøre. Det sørøst-asiatiske øyriket har fått navn etter den spanske kong Philip II (1527-1598), mens filipine er satt sammen av det tyske vielliebchen («kjæreste») og mannsnavnet Filip (fra gresk «Philippos», som betyr «hestenes venn»).
Filipine kan spilles hver gang man finner en nøtt med to kjerner. Da spiser man den ene selv, og gir den andre til den man vil spille med, under avtale om at den første som sier filipine når man møtes igjen, vinner en på forhånd avtalt premie.
Filippinsk livrett
– Har dere noen juletradisjoner hentet fra din fars side?
– Nei, men det er faktisk pappa som lager julemiddagen; etter mormors oppskrift. Så det blir pinnekjøtt og kålrabistappe. Utenom julaften er det veldig ofte filippinsk mat i hjemmet, og vi har alltid spist ris til alt. Da jeg vokste opp, var det kjekt å gå til venninner og få poteter, for det hadde vi så sjelden hjemme. Men livretten min er den filippinske retten «sinigang».
– Jeg har sett stjernehimmelen for første gang på mange år.
– Hva er det?
– Det er en slags syrlig suppe, kokt på nakkekoteletter, og med tamarin, tomater, løk, diverse grønnsaker, chili og krydder. Mitt kallenavn på den er sursuppe. Det er veldig godt.
– Så da blir det sursuppe på første juledag?
– Jeg får det hver gang jeg bestiller det fra pappa. Men nå lager jeg det også selv, og inviterer til store familie- og vennemiddager med filippinsk mat, siden jeg og Tomtom nettopp har kjøpt oss hus på Søfteland.
Hun smiler bredt. Det gjør hun ofte, men denne gangen virker smilet en halv centimeter bredere.
– Jeg er oppvokst på Flaktveit i Åsane, så for meg er dette som å komme tilbake på landet, med utsikt mot fjellet. Det blir nok bare yogamusikk fra meg fremover, hehe. Når du bor i Sentrum, er det alltid lyd, alltid noen som fester. Det er en helt annen ro på Søfteland. Jeg har sett stjernehimmelen for første gang på mange år.
Soul, metal og elektronika
Om det ikke blir yogamusikk fremover, er det likevel snakk om nye musikalske retninger. Frem til nå har hun spilt en slags nusoul/funk, med alt fra følsomme ballader til svette dansenumre. Hun synger også med partybandet Oh Snap!, som har spilt både på Koengen, BIs oktoberfest, Hansapartyet til Hansadagene, Bergen Boligbyggelags gatefest, Statsraad Lehmkuhl og mange eventer, brylluper og julebord.
– Vi spiller hits i pop, funk- og r&b-sjangeren fra 70-tallet til dags dato. Akkurat nå er vi på vei til Flåm for å spille i en 50-årsdag, forteller hun.
I det siste har hun også vært korist i det bergenske metalbandet 101st (OHAF).
– Jeg er ikke typen til å takke nei til nye utfordringer, sier hun.
– Det er viktig å være åpen for all musikk. Akkurat nå ønsker jeg å gå i en mer elektronisk retning, men det kan også være at jeg satser mer på jazz. Jeg liker å ikke vite, og bare lage.
Skaper morgendagens talenter
Ved siden av å lage egen musikk, samarbeider hun også med Thomas Haugland, som driver Tomtom Studio, samt at hun underviser en rekke av byens kommende talenter.
Myrna Braza har mange privatelever, i tillegg til at hun jobber i kommunale musikkopplærings-prosjekter ved Ny Krohnborg skole og Fana kulturhus.
Hun gir også sangundervisning ved International School of Bergen, der det går elever fra mange land.
– Det de har felles, er musikk og sangglede, sier hun.
Det er derfor ikke å ta for sterkt i å si at Myrna Braza skaper morgendagens talenter. Mathea-Mari Glittenberg, som vant MGP Junior i 2014, ble coachet av Braza.
Det samme ble både Vanja Vatle, som kom til andreplass samme år, og Patrick Jørgensen, som var i fjorårets Norske Talenter-finale, og senere gjorde stor suksess med tre millioner streaminger av singelen Million Questions; innspilt i Tomtom Studio. På finalelåten hans, I’m Dreaming, er det til og med Myrnas sangelever som synger på refrenget.
– Jeg har en elev nå som skal være med i neste års Norske Talenter, forteller hun.
– Det er utrolig gøy å jobbe med nye artisters TV-opptredener, konserter og fremføringer, og å produsere musikken deres. Jeg og Tomtom står bak spakene på mye av det som foregår i byen.
Kjærester og kollegaer
– Hvordan er det å være kjærester og å jobbe sammen?
– Det går veldig bra. Dersom han også var artist, ville det kanskje ikke vært like bra. Vi jobber heldigvis med forskjellige ting i samme bransje, noe som gjør at vi utfyller hverandre, selv om vi ikke ser hverandre så mye.
På nyåret blir det nok mer tid sammen, siden hun da begynner arbeidet med sitt nye album, med Thomas Haugland som produsent.
– Jeg har ikke skrevet sangene ennå, men jeg vet at jeg ønsker meg en mer elektronisk innpakning.
– Det handler ikke bare om å synge bra, men også om å formidle, «treffe» og å gi det lille ekstra. Den dagen jeg ikke lenger gjør det, kan jeg bare gi meg.
– Blir det mørkere?
– Det er litt tidlig å si. Jeg skriver etter dagsform, og når jeg først er begynt, går det litt av seg selv.
Siden 2009 har hun gitt ut tre album og en rekke singler og musikkvideoer. Hun liker godt følelsen av å være ute med ny musikk, og inspireres ofte av møter med mennesker.
– Bruker du venners historier i tekstene dine?
– Av og til, men jeg prøver gjerne å gjøre historiene mer generelle, eller fortelle dem som mine egne, med mål om at mange skal kunne kjenne seg igjen i dem.
– Du må tro på det du synger?
– Det gjør jeg uansett hva jeg synger. Sangen og stemmen min kommer fra hjertet, fra sjelen. Det gjelder uansett tema i låten. Jeg må legge tilstedeværelse i det jeg fremfører; det handler ikke bare om å synge bra, men også om å formidle, «treffe» og å gi det lille ekstra. Den dagen jeg ikke lenger gjør det, kan jeg bare gi meg.
