Lysten til å reise, til å se og oppleve nye steder, er noe av det som har kjennetegnet menneskeslekten like siden vi klatret ned fra trærne og løp ut på den afrikanske savannen. For Marius Johansen fra Laksevåg ble det mer som en besettelse.
Da Marius Johansen ankom Mauritius i sommer, hadde han endelig nådd målet om å besøke alle verdens land.
– Det er morsommere å reise til nye plasser enn tilbake til det samme stedet år etter år.
Det er ingen liten bragd; totalt har han vært i 210 land, medregnet uoffisielle land som Abkhazia og Transnistria, som telles som land da de har egne grenser og visum, og oversjøiske territorier som Antarktis, Fransk Guyana og Fransk Polynesia.
– Jeg har hele tiden hatt en idé om at det er morsommere å reise til nye plasser enn tilbake til det samme stedet år etter år. Og slik har det egentlig ballet på seg, forteller Johansen, som til daglig jobber på den norske fregatten Otto Sverdrup.
SLO GARFORS’ REKORD
Livet på fregatt innebærer en del tid på havet, noe som gjør at han opptjener litt ekstra fritid. I løpet av de 12 årene han har jobbet i Sjøforsvaret, har han derfor hatt muligheten til å bruke en del tid på reising.
For et par år siden innså 36-åringen at Gunnar Garfors’ rekord som den yngste som har vært i alle verdens land var innenfor rekkevidde.
– Det gjør mye for opplevelsen å kunne kommunisere på de innfødtes språk.
I løpet av de tre siste årene intensiverte han derfor reisingen, og i sommer kunne han altså endelig slå fast at målet var nådd, og vel så det: Der Garfors kunne notere seg for 198 land, hadde Johansen besøkt noen flere.
– Hvordan begynte reisingen? Var det et spesielt mål eller sted som satte deg i gang?
– I begynnelsen hadde jeg bare råd til hoppe-på-turer til Syden, og var blant annet fem ganger i Tyrkia. Jeg bestemte meg da for å bli litt mer variert i reisingen.
Hans første store tur var en måned i Tanzania, med safari og besøk på Afrikas høyeste punkt (Kilimanjaro). Neste tur gikk så til Australia, New Zealand og Fiji.
– Så da var jeg godt i gang.
Under et lengre opphold i Spania i forbindelse med byggingen av de norske fregattene der, lærte han seg spansk. Siden har Latin-Amerika blitt hans favorittdel av verden.
– Det gjør mye for opplevelsen å kunne kommunisere på de innfødtes språk, sier han.
FORHØRT I NORD-KOREA
– Er det spesielle steder du har satt mer pris på enn andre?
– Vel, turen til Antarktis var spesielt fantastisk; det å få være i nesten helt uberørt natur, med dyr som ikke har skjønt at mennesker er farlige. Det gjorde inntrykk. Pingviner ble mine favoritter i dyreverdenen etter den opplevelsen, sier han.
– Den mest spesielle følelsen hadde jeg da jeg besøkte New York og Ground Zero bare måneder etter terrorangrepet, da det fremdeles var ruiner igjen.
– Det var ellers en stor opplevelse å få dra til Påskeøya og se moai-statuene på nært hold. Jeg fikk den helt spesielle følelsen av å være på historisk grunn; nesten som en reise tilbake i tid. Den samme følelsen hadde jeg da jeg fikk dykke på mange japanske vrak fra andre verdenskrig i Mikronesia.
– Men den mest spesielle følelsen hadde jeg da jeg besøkte New York og Ground Zero bare måneder etter terrorangrepet, da det fremdeles var ruiner igjen. Uten å ha visst noe på forhånd kunne man kjent på luften at det var noe spesielt med dette stedet.
– Føler du deg trygg når du reiser? Har du opplevd ubehagelige eller farlige ting?
– Stort sett så føler jeg meg trygg, men jeg har hatt et par mindre hyggelige hendelser. Da jeg skulle ut av Chad, nektet de å godta mitt elektroniske visum til USA. De rakk å starte opp flyet før de plutselig godtok forklaringen min. Jeg ble eskortert fra innsjekkingsskranken til flyet på to minutter. Heldigvis ventet de på meg.
Mer dramatisk var det da han skulle reise ut fra Nord-Korea. Dette var i 2010. Han ble holdt igjen, anklaget for å ha stjålet et håndkle fra hotellet. Etter lange forhør gikk han med på å erstatte håndkleet. Fem kroner fattigere fikk han dermed lov til å reise fra det lukkede landet.
– Hvis de hadde funnet ut at jeg er militært ansatt, hadde det sikkert blitt et mye lengre opphold enn planlagt, forteller han.
PLANLEGGER REISENE SELV
– Hvordan planlegger du reisene? Jeg regner med at du finner din egen rute, utenfor det turistoperatørene tilbyr?
– Alle har godt av å se hvordan folk lever i dårligere stilte land.
– Jeg planlegger alltid alt selv, foruten noen land som krever at man kjøper en turistpakke for å få visum. Det er mye å spare på å bestille alt selv. Dessuten kan man legge opp alt i eget tempo, og kun velge det man synes er interessant.
– Har du opplevd noe spesielt gledelig underveis, som uventet gjestfrihet?
– Da vil jeg gjerne trekke frem Bhutan. Oppholdet der ble en svært positiv overraskelse. Bhutan er muligens det vennligste og mest gjestfrie landet i verden.
– Hvordan har reisene påvirket deg? Hva har du lært?
– Jeg har absolutt blitt mer takknemlig over hvor godt vi har det i Norge. Alle har godt av å se hvordan folk lever i dårligere stilte land.
FULLFØRTE DRØMMEN
– Hvorfor var det akkurat Mauritius som stod igjen til slutt?
– Jeg var glad for å ha fullført min store drøm, samtidig som jeg følte lettelse over å ikke ha det jaget over meg. Nå kan jeg jo dra akkurat hvor jeg vil til enhver tid.
– Mauritius var igjen til slutt av to grunner. For det første trudde jeg lenge at det ikke var et selvstendig land. Og da jeg først fant ut av det, tenkte jeg at det var et perfekt sted å avslutte. Det føltes bedre å avslutte på en paradisøy, enn å avslutte et sted man egentlig ikke vil oppholde seg noe særlig tid.
– Hemulen i Mummitrollet ble skikkelig nedtrykt da frimerkesamlingen hans var komplett. Men så begynte han å samle sommerfugler i stedet. Hva følte du da du hadde vært i alle land? Skal du i gang med et nytt prosjekt?
– Nei, jeg har ikke noe nytt prosjekt, annet enn at jeg gjerne kan tenke meg å bo et sted i utlandet i en periode. Jeg var glad for å ha fullført min store drøm, samtidig som jeg følte lettelse over å ikke ha det jaget over meg. Nå kan jeg jo dra akkurat hvor jeg vil til enhver tid.
