Florvaag Hus Gåsakilen
FORTELLER OM EGET LIV: – Meningen er å vise at det er greit å snakke om vanskelige ting; at du skal kunne se deg i speilet og tørre å si at «jeg er god nok», sier Alexander Skadberg.

– Ikke la overgriperen vinne

Alexander Skadberg (23) hadde en tøff oppvekst, med seksuelt misbruk, rus og en alkoholisert far. Nå reiser han landet rundt med en forestilling om psykisk helse, der han tar utgangspunkt i de vonde opplevelsene fra egen barndom.

Han kommer mot meg som en verdensvant popstjerne, fylt til randen av selvtillit. Stilfullt kledd i svart (inkludert en rund filthatt), med gullsmykke utenpå skjorten og solbriller som ikke er kjøpt på en bensinstasjon, er dette en ung mann som regelrett utstråler kulhet, og vet det. Dette betyr ikke at han er arrogant, tvert imot. Du skal ikke snakke lenge med ham før du får et inntrykk av at Alexander Skadberg er en varm person med både hjerte og omtanke for andre.

FRA PROBLEMBARN TIL PROBLEMLØSER

– Jeg ønsker å hjelpe barn og ungdom til å gå fra å være problembarn til problemløsere, slik som meg selv, sier han.

– Det er veldig viktig for meg at de som har gjort meg vondt ikke skal vinne. De trodde nok at de hadde seiret, men slik blir det ikke. Jeg skal seire.

Veien frem dit har vært lang og tornefull, for å si det med en klisjé. Han kommer opprinnelig fra Cali, Colombias tredje største by med rundt to millioner innbyggere.

– Det eneste jeg vet om min biologiske mor, er at hun var prostituert, og ikke hadde mulighet til å ha meg, forteller han.

Da han var to-tre måneder gammel, ble han plassert på barnehjem. Her bodde han frem til han, 22 måneder gammel, ble adoptert av et velstående ektepar fra Bodø. Etter hvert som han vokste til, fant han ut at alt ikke var som det skulle i det nye foreldrehjemmet, tross en perfekt ytre fasade. Faren var alkoholiker, mens hans eldre bror ble tiltrukket av et kriminelt miljø med rusmisbruk og utagerende adferd. Skadbergs egne problemer begynte tidlig.

– Jeg har tatt vare på meg selv siden jeg var ti år gammel. Ingen fikk være med meg hjem fra skolen; jeg visste aldri hvordan min far eller storebror var, forteller han.

KOM FULL PÅ SKOLEN

– Når begynte noen å skjønne hvordan du hadde det?
– Det var etter at jeg begynte på ungdomsskolen. Da jeg gikk i åttende klasse, kom jeg en dag på skolen etter å ha drukket kvelden før. Jeg var ikke akkurat edru, og læreren ba meg forlate skolen.

For Skadberg var dette både en vekker og et nederlag. Han trivdes godt på skolen, siden dette var et fristed der han kunne være seg selv.

– Var du skoleflink?
– Nei, jeg ga litt faen, men jeg var der. Jeg likte best gym og kunst og håndverk.

Etter flere lignende episoder tok moren kontakt med barnevernet. Han ble da plassert i et midlertidig beredskapshjem, før han kom til Yttrabekken ungdomsheim i Mo i Rana.
– Jeg kunne gjort alt for min mor. Hun var tøff nok til å be om hjelp, i stedet for bare å la ting seile. Jeg forstod det ikke da; jeg var kjempesint på henne. Men hadde hun ikke gjort det, ville jeg neppe ha sittet her i dag.

Etter seks måneder på Yttrabekken, flyttet han tilbake til foreldrehjemmet.
– Det gikk dårlig. Jeg kom inn i det samme miljøet, med alkohol og andre rusmidler. Så jeg ble flyttet tilbake til ungdomshjemmet, og ble boende der de neste tre årene.

VAR TAUS I 13 ÅR: – Det er sykt at jeg nå kan reise rundt og holde foredrag om mine opplevelser. Hvem skulle trodd det om han som aldri snakket, sier Alexander Skadberg.

MISBRUKT AV VOKSNE MENN

– Ble du utsatt for vold og misbruk hjemme?
– Nei, ikke hjemme, det skjedde i det miljøet som jeg var i. Jeg ble misbrukt av voksne menn i en pedofiliring. Det var en svær greie da flere av dem ble pågrepet i 2011.

Alexander Skadbergs mor anmeldte overgrepene allerede i 2006, men saken ble henlagt fordi det manglet bevis. Da pedofiliringen ble avslørt, kom de gamle sakene opp på nytt. «Nå har jeg egentlig lagt saken bak meg, og vil ikke gå mer inn i den», sa Skadberg da saken mot en av overgriperne kom for retten. Ifølge Avisa Nordland henviste Skadberg i stedet til politiavhørene. «Jeg reagerer på at verken jeg eller noen rundt meg har fått noe hjelp i løpet av den tiden det har tatt, foruten at jeg har fått en glimrende bistandsadvokat», la han til.

– Hvordan kommer man seg videre etter slike opplevelser?
– Vel, jeg prøvde med terapi, men for min del har det aldri virket. Jeg liker å snakke direkte; det kan ikke en psykolog gjøre. For meg har det å holde foredrag om opplevelsene vært noe av det viktigste.

– Jeg ble i Bergen, i en leid leilighet, og uten annen inntekt enn et studielån som jeg ikke hadde krav på.

Dette begynte som en skoleoppgave på videregående, der utfordringen var å skrive om seg selv under arbeidstittelen «hvem er du, og hvordan har du blitt deg». Han kjente at dette gjorde godt. Etter en kort studentkarriere ved Bergen hudpleieskole på Kokstad, tok han gradvis skrivingen opp igjen.

– Jeg gikk der i to uker, så det var 100.000 kroner rett ut vinduet, smiler han.
– Da var jeg 19 år. Jeg turde ikke si noe til mamma, det var tabu å si at jeg hadde sluttet. Så jeg ble i Bergen, i en leid leilighet, og uten annen inntekt enn et studielån som jeg ikke hadde krav på.

VIKTIGE ÅR I BERGEN

Det korte studieoppholdet ble til to år i Norges vakreste by. Han prøvde seg først som telefonselger, men oppdaget fort at det ikke var noe han hadde talent for.

– Jeg jobbet i to måneder, og tjente så vidt 100 kroner. Sjefen ringte meg etter at jeg hadde sluttet, og spurte om han skulle ettersende lønnen. Jeg takket nei.

I stedet begynte han å skrive om livet sitt, og utviklet etter hvert teksten til et helt foredrag. Han tenkte at dette er noe folk trenger å høre; det at noen tør å fortelle om vanskelige opplevelser. Foredraget gikk på det å være oppvokst i et hjem der faren er alkoholiker og storebroren narkoman, og opplevelser fra innsiden av systemet, med barnevern og psykiatri.

– Jeg skjønte at mitt talent er å stå på en scene og formidle noe sterkt og virkningsfullt.

– Jeg fikk en ekstra motivasjon etter at jeg presenterte noe av det for fagpersoner, og så hvor grepet de ble. Min historie er ikke unik, men jeg tør å fortelle den. Jeg var taus i 13 år, så det er sykt at jeg nå kan reise rundt og holde foredrag om mine opplevelser. Hvem skulle trodd det om han som aldri snakket, sier han.

– Da jeg gikk på skolen, utmerket jeg meg ikke i noe, men for fem år siden skjønte jeg at mitt talent er å stå på en scene og formidle noe sterkt og virkningsfullt. Jeg er opptatt av å fortelle den fulle historien, men på en kunstnerisk fin måte. Vi lever i et samfunn der vi ikke snakker om det som er vanskelig; der vi legger lokk over det som er tabu. Ting blir vanskelig å snakke om når man ikke kan snakke om dem.

TORE MÅ GJERNE KOMME PÅ SPORET: Dersom Tore Strømøy hadde ringt, ville Alexander Skadberg lagt alt annet til side. – Jeg er veldig klar på å finne ut mer om min biologiske familie, sier han.

SETTER LYS PÅ TROLLENE

Det opprinnelige foredraget er siden bearbeidet og utviklet til forestillingen Mannen i speilet, som får norgespremiere i Fana kulturhus på førstkommende lørdag kl. 18.00.

– Du setter lys på trollene?
– Ja, og det er veldig viktig for meg at de som har gjort meg vondt ikke skal vinne. De trodde nok at de hadde seiret, men slik blir det ikke. Jeg skal seire.

– Uten humor kommer du ingen vei; da blir ting så utrolig alvorlige.

– Hva ønsker du å oppnå med forestillingen?
– Meningen er å vise at det er greit å snakke om vanskelige ting; at du skal kunne se deg i speilet og tørre å si at «jeg er god nok». Jeg omtaler det som «en læringsplattform».

– Blir du en slags terapeut?
– Den rollen vil jeg ikke ta på meg, jeg vil heller si at jeg blir en erfaringskonsulent fra mitt eget liv; en som folk kan henvende seg til fordi de har opplevd lignende ting.

– Du har en forståelse eller innlevelse fordi du har vært der selv?
– Ja, det er veldig bra sagt.

– Bruker du humor?
– Det er en viktig del av det hele. Uten humor kommer du ingen vei; da blir ting så utrolig alvorlige.

Han lener seg frem.
– Dessuten lærer du mye fortere når du ler, sier han.
– Det hender også at jeg gråter på forestillinger. Da er jeg nede i den dypeste sonen av mitt liv. Trikset da er å bare fortsette.

NORDNORSK OG VESTLANDSK LYNNE

– Du er svært åpenhjertig om det du har gått gjennom. Har du hatt hjelp av den nordnorske bakgrunnen din?
– Nordlendinger er åpne og ærlige, men du kan være det og samtidig være lukket. Det er vanskelig å være ærlig om deg selv, så det er noe jeg har kjempet for å tørre.

– Det hender at jeg gråter på forestillinger. Da er jeg nede i den dypeste sonen av mitt liv. Trikset da er å bare fortsette.

– Er det noe allment norsk ved dette, at vi ikke tør å være åpne om oss selv?
– Jeg vil heller si allment menneskelig, det at vi ikke skal vise at vi er sårbare.

– Bergensere er også kjent for å være åpne. Er det lettere å prate om slike ting her?
– Vel, det er en grunn til at jeg har lagt showpremieren til Bergen. Det var også her det begynte, i den perioden jeg bodde her. Dessuten er det en kjent sak at nordlendinger og bergensere kommer veldig godt overens. Jeg setter veldig pris på Bergen.

TAKKER DE FRIVILLIGE

Skadberg synes at det her er på sin plass å skryte av alle de frivillige kreftene som har hjulpet ham med forestillingen.
– Jeg kunne aldri gjort dette uten alle de unge talentene som medvirker. Det er bare folk fra Bergen som står for lyd, lys og produksjon; det er faktisk en eksamensoppgave for noen av dem.

Han ønsker dessuten å gi en ekstra honnør til Inga-Alice Næss Blaha og ektemannen Tor Blaha. Hun er leder for Natteravnene i Bergen sentrum og Landsforeningen mot stoffmisbruk, mens han er leder for Trappen motiveringssenter, som er et ettervernstilbud for rusavhengige som har vært i behandling eller fengsel.

– Ekteparet Blaha er grunnen til at jeg klarte å få et nettverk, og finne frem til de personer som gjorde at en tanke på et papir ble til min livsstil, sier han, som selv jobber frivillig for organisasjonene Voksne for barn og Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Det koster så lite å gi litt tilbake.

Norgespremieren på forestillingen Mannen i speilet holdes i Fana kulturhus, lørdag 13. mai kl. 18.00. Mer informasjon: facebook.com/alexandersmetode og alexanderskadberg.no

SNAKKER ÅPENT OM VANSKELIGE TING: – Meningen er å vise at det er greit å snakke om vanskelige ting; at du skal kunne se deg i speilet og tørre å si at «jeg er god nok». Jeg omtaler det som «en læringsplattform», sier Alexander Skadberg.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:
Livsstilsmessen bunnbanner

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this