Den danske legen Karsten Feilberg eier og driver det London-baserte medisinske konsulentfirmaet Medical Vision. Men når det nærmer seg vinter, låser han kontordøren og reiser til Fusa som legevikar.
Bergensmagasinet treffer den smørblide danske legen like utenfor Eikelandsosen helsesenter, der han er legevikar. Han tar oss straks med til baksiden av sykehjemmet vegg i vegg, der han slår ut med armene mot det åpne fjordlandskapet.
– Jeg forelsket meg i utsikten her inne, sier han, og forteller at han ble kjent med stedet via Harald Salbu, nåværende kommunelege 1 i Samnanger.
– Første gangen jeg kom hit, var i 1998. Siden har jeg tatt små vikariater her innimellom; de siste par årene mer eller mindre til faste tider.
Savnet pasientkontakt
– Hvorfor gjør du det?
– Jeg blir ydmyk når jeg kommer på hjemmebesøk til folk her, og blir møtt med en slik gjestfrihet.
– Mest fordi jeg ikke har pasientkontakt i jobben min i England, og gjerne vil opprettholde mine legeferdigheter sammen med «ordentlige» pasienter. Det er derfor ikke primært for pengenes skyld at jeg jobber i Eikelandsosen. «There’s no pocket in the last shirt».
En annen årsak til at han tar legejobb i Norge er de danske skattereglene. Dersom han tar et dansk vikariat, sier skattemyndighetene at han er tilbake i Danmark (dersom han bor i eget hus og kjører egen bil i Danmark). Da ville han blitt globalt beskattet fra Danmark i fem år fremover.
– Jeg tenkte også at jeg gjerne vil jobbe innenfor den skandinaviske kulturen, samtidig som jeg ønsket å se en annen side av den enn det jeg kunne opplevd i en av storbyene. Det får jeg her i Fusa. Jeg blir ydmyk når jeg kommer på hjemmebesøk til folk her, og blir møtt med en slik gjestfrihet. Her får jeg oppleve nordmenn på en helt annen måte enn jeg kunne fått som vanlig turist. Dessuten gleder det meg å kunne bidra med ny forskning som jeg kjenner til via jobben min; kunnskaper som de andre legene her synes at det er spennende å bli gjort kjent med.
Lever av andres ulykke
– Jobben din, ja. Hva er det egentlig du gjør i den andre jobben din?
– Du kan si det slik at jeg lever av andres ulykke; jeg kommer når noe går galt. Ofte handler det om å få et medisinsk team til å fungere bedre sammen. Jeg sier gjerne at «there’s no ’I’ in team, but there’s one in ’win’». Når de ansatte ser det, forstår de også hvilken ideologi jeg har. Jeg skal ha dem til å fungere sammen.
Jeg innrømmer at jeg blir litt forvirret, men forstår så mye som at det han driver med til vanlig ligger et stykke unna en legepraksis i Fusa kommune.
– Hvilke typer firmaer er det snakk om?
– De aller fleste er innenfor den farmasøytiske industrien. Noen ganger handler det om å få laget studier som viser at medisinen virker; å sikre at markedsavdelingen kun sier ting som de kan dokumentere.
En uventet bivirkning
Han illustrerer med et forholdsvis kjent eksempel. Dette handler om da Pfizer skulle markedsføre den nye blodtrykksenkende medisinen Sildenafil. Testing viste at den forårsaket en, skal man si, uventet bivirkning, og Pfizer forberedte seg på å kaste den i bosset. Så ble det foreslått å markedsføre den på nytt, med bivirkningen som hovedvirkning.
– Denne medisinen er i dag kjent under navnet Viagra, sier han, og lener seg litt tilbake.
Han trekker også frem den blodfortynnende medisinen Plavix, som Sanofi fikk godkjent i 1998. Karsten Feilberg var den gangen ansatt som konsulent i det franske legemiddelfirmaets avdeling i England.
– Vi var ute og feiret etter å ha solgt Plavix for én million pund på en måned. To år senere solgte vi for 23 millioner pund i måneden. Suksessen kom utelukkende fordi vi kunne påvise effekten gjennom dobbelblinde studier, der halvparten av deltagerne fikk placebo. Det er derfor vi gjør klinisk avprøving av alle medisiner før de skal ut i markedet.
Dyreforsøk redder liv
– Kreftmedisin er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med forsøksdyr.
Dette er en danske med mye på hjertet, og der poengene understrekes gjerne av små anekdoter. Bergensmagasinets fotograf utfordrer ham på bruken av forsøksdyr innenfor den farmasøytiske industrien. Svaret kommer på rede hånd.
– Det etiske må være i orden; dyrene må behandles skikkelig, og man skal unngå å la de lide unødig, sier han, og understreker også at han er sterkt imot bruk av forsøksdyr innen kosmetisk industri.
– Kreftmedisin er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med forsøksdyr, fortsetter han.
– På den tiden da jeg leste medisin på Universitetet i København, overlevde kun ti prosent av de barna som fikk blodkreft (leukemi). I dag, 30 år senere, og etter mye forskning på forsøksdyr, overlever 90 prosent. Vi ser det samme med hjertefeil, der dødstallene er redusert til det halve.
Til Israel for å finne Gud
– Du er utdannet lege. Hvordan havnet du i legemiddelbransjen?
– Jeg tror det begynte med at jeg reiste til Israel. Tanken min var å finne ut om jeg var religiøs, samt å se hvordan det var å praktisere medisin utenfor Danmark. Det er sunt å komme seg ut. I universitetsmiljøer oppstår det lett en ide om at «vi er de beste». Oppsøker du andre fagmiljøer på andre steder, blir du derimot helt automatisk ydmyk.
– Ble du religiøs?
– Dersom jeg var det, så gikk det i stykker i Israel. Det eneste jeg så, var ulike grupper som slo hverandre i hjel i den sammen gudens navn.
– Vi er broderfolk; vi har samme bakgrunn; vi var vikinger sammen.
Tilbake i Danmark søkte han seg inn på siviløkonom-studiet, og skrev her hovedoppgave innenfor ledelse og strategisk planlegging. Planen var å fortsette å jobbe innenfor det offentlige systemet i Danmark, men i 1991 fikk han et tilbud om å komme til London som medisinsk rådgiver for det franske legemiddelfirmaet Ipsen.
– Jeg skulle egentlig bare være tre år i England, sier han i dag, snart 26 år senere.
En snakkesalig danske
Etter å ha jobbet noen år for ulike større legemiddelfirmaer, startet han enmanns-konsulentfirmaet Medical Vision i 1998. Dette har også gjort det mulig for ham å bestemme mer over sin egen arbeidshverdag, som å ta et midlertidig legevikariat i Fusa kommune.
Og da har vi egentlig vært helt rundt, selv om vi merker at dette er en mann som gjerne kunne snakket og fortalt i flere timer, uten at det ble kjedelig. Han er rett og slett ustoppelig. Vi klarer likevel det umulige. Ingen dansker er helt forberedt på det norske standardspørsmålet, kanskje fordi de er så glad i alt som er fortreffelig med det danske samfunnet.
– Hvordan trives du i Norge?
– Norge og Danmark er litt samme kultur. Det er arven etter Holberg; det er mer som er likt enn som er forskjellig. Vi er broderfolk; vi har samme bakgrunn; vi var vikinger sammen, sier han, og ler.
– Norge skyter seg selv i foten når dere legger opp til at folk heller skal studere utenlands enn å ha tilstrekkelig med egne universitets-bygninger og -funksjoner.
– Men dere har en utfordring med å utdanne nok leger og forskere, legger han til.
– Der har dere mye å lære av Danmark.
Han viser til at deler av den danske østkysten sammen med vestkysten av Sverige er som et internordisk campus, der folk kan sette seg sammen, studere og få gode ideer. Organisasjonen heter Medicon Valley Alliance (www.mediconvalley.com).
– Norge skyter seg selv i foten når dere legger opp til at folk heller skal studere utenlands enn å ha tilstrekkelig med egne universitets-bygninger og -funksjoner.
Medical Vision
- Karsten Feilberg er en dansk lege og siviløkonom, med inngående kjennskap til den internasjonale farmasøytiske industrien.
- Han er grunnleggeren av Medical Vision, som er et konsulentfirma innenfor den farmasøytiske industrien.
- Medical Vision bistår på en rekke områder innenfor blant annet organisasjonsutvikling, forvaltning av internasjonale kliniske studier, produksjon av protokoller utført i henhold til «god klinisk praksis», produksjon av endelige studierapporter og ABPI-godkjennelse av reklamemateriell.
- Medical Vision gir strategisk medisinsk rådgivning innenfor sykdomsområder som hjerte, allergi/KOLS, immunologi, dermatologi og onkologi.
