Med en allsidig karriere som lege, musiker, komiker, programleder, foreleser og tidligere barneombud, går Trond-Viggo Torgersen stadig og ruller på en tanke om hva nytt og spennende han kan finne på.
At han skulle bli lege var det aldri tvil om, men en karriere som en av Norges morsomste menn hadde han ikke sett for seg.
– Hvordan i all verden kom jeg hit for å holde på med dette? Med bare snubling, et slags talent og tilfeldigheter? spør han.
BEGYNTE SOM «HALLO-DAME»
Torgersen ble tidlig klar over sine kreative evner. På skolen skrev han musikk og rim, men hans største interesse var likevel medisin.
– Jeg begynte med medisin fordi det var det jeg virkelig hadde lyst til. Da min far døde mens jeg studerte, måtte jeg ha noe arbeid ved siden av studiene, så jeg tenkte på hva som var praktisk og som lå nærmest, forteller han.
NRK på Marienlyst lå rett ved siden av universitetet, så han gikk dit og spurte om de hadde noe ledig.
– De sa at de hadde en ledig stilling som «hallodame». Jeg syntes det var så morsomt å kunne si til kameratene mine at jeg hadde søkt på «hallodame», at det gjorde jeg, ler han.
En dominoeffekt blir dermed satt i gang. Ikke lenge etter trenger NRK noen til å lage et juleprogram.
– De spurte meg, og så oppdaget noen andre meg, og slik fortsatte det, selv om jeg sa at jeg egentlig ikke hadde tid på grunn av studiene. Men hver gang så sa de at neida, dette tar jo ikke så lang tid, og jeg ble med, om og om igjen. På NRK gikk jeg så rundt og så på alt med nysgjerrighet, og nysgjerrighet er grunnen til at jeg driver med det jeg gjør.
INSPIRERT AV UHØFLIG LONDON-HUMOR
Under årets Humorfest fortsetter Trond-Viggo sin utforsking av nysgjerrighet, ikke bare av sin egen, men også av publikums. Sammen med komiker Thomas Giertsen tar han den 4. mai showet «Hvorfor det?» til scenen på Ole Bull. Det er første gang Trond-Viggo har Thomas Giertsen med seg på scenen.
Idéen om å involvere publikum direkte i sine TV, radio og scene-show kom rundt årtusenskiftet, etter et par turer til London. Turene bidro til at Trond-Viggo i 2008 skulle starte showet «Hvorfor det?».
– Jeg henter en del inspirasjon i London. Jeg liker den sarkastiske og selvironiske humoren deres, som er ganske lik bergensk humor, sier Trond-Viggo, som flyttet fra fødebyen Oslo til Bergen på midten av 80tallet.
– På slutten av 90-tallet traff jeg komiker og programleder Graham Norton backstage, via min venn, TV-produsent Graham Stuart. Det oser av Norton at han er utrolig kjærlig og glad i folk. Han sier «good for you» og «that’s tremendous»; får folk til å føle seg vel og gir dem en slags medalje med en gang. Fordi han hele tiden hegner om dem og er god med dem, har han også masse å gå på, og kan tråkke litt over grenser.
– Så, i 2002, så jeg et Baddiel and Skinner-show kalt «Unplanned», som baserte seg på at publikum fikk spørre dem om ting, og alle de morsomme svarene og dialogene dette førte til. Da tenkte jeg at dette var noe vi også kunne prøve i Norge. Utfordringen var at mens engelskmenn er veldig åpne og kan snakke med fremmede om alt, så er nordmenn av natur ikke det, sier Torgersen.
Han ler.
– I London får jeg også god øvelse i å slippe impulser til hvor man ikke skal være så høflig. Kristin, min kone, sier at så kvikk behøver jeg ikke å være hjemme, for det er ikke så sjarmerende!
MÅ LØSNE LITT PÅ RUMPESTRIKKEN
Som komikere har Trond-Viggo og Thomas Giertsen begge jobbet med å finne ut hva som kan få flere nordmenn til å våge å slippe impulsene til. Nå ser koden til det norske publikummet ut til å være knekt.
– Vi har prøvd oss litt frem, og etterhvert fått en teknikk på det. En kombinasjon av et voksent og ungt publikum gir mest energi. Mye har forandret seg siden 2002 i forhold til nordmenns åpenhet, men om vi står fast eller kommer videre i showet er fortsatt veldig avhengig av publikum. Vi har ingen som er plantet i salen med reservespørsmål for å få ting på gli dersom publikum ikke stiller spørsmål, så jeg må starte showet med å si at uten spørsmål, så er showet over.
Direktør og eier av Ole Bull Scene og festivalsjef for Humorfest, Sølvi Rolland, er personlig engasjert i alle scenens produksjoner, og har gjennom mange års erfaring blitt godt kjent med det norske publikum.
– Ofte blir det sånn, at har én i publikum turt å snakke med den som er på scenen, så tør nestemann det også. Til «Hvorfor det?» oppfordrer vi alle til å tenke ut noe som de lurer på før de kommer.
Kravet er at det skal være noe som den som spør virkelig ikke vet svaret på, og som kanskje egentlig ingen vet svaret på. Altså, ikke hva et ord betyr, eller hva som kom først; høna eller egget.
– Har dere noen eksempler på gode spørsmål?
– Hvorfor lukter promp? ler Sølvi.
– Ja, det kan jeg som lege gi deg svaret på, smiler Trond-Viggo, som har flere eksempler.
– Jeg har gått mye i Frognerparken, og lurt på hvorfor man aldri ser voksne duer ute med barna sine. Hvorfor ser man aldri dueunger? Er duer så veldig proteksjonistiske med barna at de holder dem hjemme veldig lenge? spør han.
– Ja, hvorfor er de aldri ute og triller dem? spør Rolland.
– Jeg googlet det, og det viser seg at de faktisk ikke slipper ungene sine ut før de klarer seg selv, svarer Torgersen.
– Å ja, de kaster dem ut og sier nå gidder vi ikke mer, nå får dere klare dere selv, ler Sølvi.
– Ja, kanskje det.
Andre spørsmål de har fått er «hvorfor er naboen så stygg?», «hvordan finner man en ordentlig kjæreste, den rette som holder ut?» og «hvorfor virker rødhårede personer så pysete, og tåler så lite smerte?»
– Jeg tåler da smerte! uttrykker firebarnsmor og flammende rødtopp Sølvi Rolland.
– Ja, men det finnes faktisk forskning som sier at rødhårede personer har en gensammensetning som generelt gjør dem mer var på smerte. Gudene vet hvorfor, sier Trond-Viggo.
– Det finnes rett og slett ingen spørsmål som er for rare eller for flaue. Vi har godt av å slippe oss litt løs, eller som min datter sier, vi har godt av å løsne litt på rumpestrikken.
ALLTID LEGE
I tillegg til å være selverklært tullebukk, noe han mener er en ærestittel, er Torgersen også en seriøs lege. Oppsummert har hans karriere både som lege, mediemann og artist handlet om kommunikasjon mellom mennesker. Han driver ikke tradisjonell legepraksis med pasienter på eget kontor, men er hver tirsdag «fastlege» i Nitimen på NRK P1, hvor han svarer på lytternes medisinske spørsmål.
Professor Edvin Schei ved Universitetet i Bergen opprettet i 2013 et nytt fag om pasientkommunikasjon for kommende leger. Torgersen har undervist her sammen med Schei siden starten.
– Som lege skal man være profesjonell vitenskapsmann, men også profesjonell menneskebehandler, sier han.
– Både innen humor og som lege er jeg faktisk mer nysgjerrig på spørsmålene enn på svarene, på hva folk lurer på og hvorfor. Som lege finner man ofte ikke de riktige svarene uten å stille de riktige spørsmålene. Dette er også en generell livsholdning som jeg har, tror jeg. Og så kan jeg heller ikke se en person med utslett i ansiktet, eller som halter, uten at jeg begynner å tenke medisinsk.
OM MENINGEN MED LIVET
Det å finne riktige svar er derimot ikke målet med showet «Hvorfor det?». Et av spørsmålene som er blitt stilt, er et av verdens mest spurte, men også vanskeligste å besvare: Hva er meningen med livet? For Sølvi er svaret klart.
– For meg er meningen å ikke sitte som 80-åring på gamlehjemmet og angre på alt jeg ikke har gjort. Det viktigste i livet er å ha det gøy og ikke ta alt så jævlig seriøst, å komme seg opp av sofaen og gjøre noe selv – ikke nok en gang sitte å spise taco og se på TV om alt som alle andre gjør, sier hun.
– Man skal være raus, sjenerøs og litt i jenkemodus. Det gir ofte nytt handlingsrom og omdefinerer hva som er mulig. Man må ikke løpe på de høyeste toppene, men spis den middagen ute, se et show selv om du skal på jobb neste dag, senk skuldrene, gi deg selv muligheter til å ha det fint i det rommet du har i livet, og utvid rommet litt. Ikke gjør livet så trangt.
Trond-Viggo trenger heller ikke lang betenkningstid.
– For meg er det å la seg inspirere av det man ser, å bade litt i mulighetene og å ha det litt gøy, å delta på noe, og ja; slakke litt på rompestrikken!
MYE TØRKETROMMELTID
Hva som er populær humor endrer seg over tid og fra sted til sted. Det som var morsomt for ti, tyve eller femti år siden, oppleves gjerne ikke like morsomt i dag. Å vite hva som blir den neste store humortrenden, kan dermed være like vanskelig som å spå om fremtiden. Trond-Viggo har et personlig eksempel på dette. Mens mange nordmenn lo seg skakk av Leif Juster sine revyer, syntes han selv at det var vanskelig å trekke så mye på smilebåndet.
– Jeg så hva folk rundt meg lo av, uten å forstå hva som var så morsomt, så jeg begynte å lure på om jeg manglet humor. Dden første gangen jeg lo virkelig og ordentlig med hjertet, var jeg 15 eller 16 år gammel, og så Wesensteen. «Åh, endelig er det noe jeg kan le av!» tenkte jeg. Dét er en type humor jeg får krampe i magen av, og jeg kan ligge på gulvet og rulle.
Trond-Viggo bor i Bergen, og går mye tur, ofte med noe på øret, men alltid med øynene åpne. Slik gir han ofte også de humoristiske tankene bein å gå på.
– Humor er en del av min natur, en del av kroppen min, en kraft i livet som skaper energi hele tiden. Hadde du tatt bort humor, så hadde jeg vært en helt annen. Når jeg sitter litt fast, går jeg rett og slett en lang tur, nesten hver eneste dag, og ser eller hører jeg noe morsomt, tenker jeg omvendt og oppned, og vrir på ting og analyserer det. Som Øystein Sunde sier, så må jeg ha det litt i tørketrommelen, ler han.
Det å vente i spenning på om humorkornene han sår vil høste latter, er litt likt en type spenning Trond-Viggo opplevde mye av som barn.
– Far hadde privat firma, en engros med kaffe på Østlandet. Jeg er blitt klar over at alt i min barndom egentlig har vært pantsatt, vi visste aldri hvordan det gikk. Far hadde is i magen og kjøpte kaffe fra Brasil før det var høstet, og ble det en dårlig vinter, så ble det veldig dårlig kaffe. Han betalte i dollar, og var dollaren dårlig, så var det opp og ned og ååååh! Litt på samme måten er det vanskelig å vite hva som blir det neste store innen humor, sier Trond-Viggo.
– Ja, kunne vi visst det på forhånd, så hadde vi ledd hele veien til banken! ler Sølvi.
NYTT SPENNENDE PROSJEKT
I sitt nyeste prosjekt ønsker TrondViggo å forene to verdener.
– Jeg har skrevet et teaterstykke for ikkehørende, altså døve, som er en blanding av medisin og familieteater. Her ønsker jeg å knytte de to verdenene til de som ikke kan høre og de som kan høre sammen.
Stykket er en kombinasjon av tegnspråk, animasjoner, og Torgersen som leser replikker for de som kan høre.
– Jeg synes at det er gøyest når vi mennesker kan gjøre noe sammen. Som Sølvi også sier, så handler det om å by på seg selv, være nysgjerrig og like folk, sier han.
– Det har også vært gøy å lære om den egne humoren som de som er døve kan ha; det var noen som sa at de synes synd på oss som må gå rundt og høre på alt slags bråk hele dagen. Mye i livet handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.
Når Humorfest nå arrangeres for femte år på rad, er det for Sølvi Rolland ingen tvil om at det er i Bergen det skjer.
– Bergen er Norges humorhovedstad, og må være en motpol til Oslo. Vi må få folkene ut av Oslo og over til Bergen. Det er ikke noen tvil om at selv om mange av dem bor i Oslo, så kommer alle de store og gode komikerne fra Bergen, som Dagfinn Lyngbø, Raske Menn, Kvinner på Randen, Stian Blipp, Christine Hope og Ylvis-brødrene.
SOM SAUS PÅ POTETENE
Trond-Viggo er enig i at mye av den beste humoren har sine aner i Bergen.
– Å være nummer to er nesten som å være nummer én, bare at man må kjempe litt mer og luke litt mer ugress og skubbe litt mer aktivt. I Oslo er det mange institusjonelle miljøer i underholdningsavdelinger i radio og TV, så noe kommer alltid ut av det. Men i Oslo er det også litt mer varierende kvalitet, og det er ikke alt som går, de er litt bortskjemte og slipper til selv om de ikke fortjener det, mens de som er i Bergen må gjennom en prøveperiode før de rykker opp til en større scene, sier Trond-Viggo, og tenker et sekund.
– Jeg tror også, i forhold til at bergensk humor ligner den britiske, at det vi har til felles er at vi bruker humor som er en slags overlevelse. Vi i Bergen på grunn av naturen og været, og britene på grunn av at de både må tråkke oppi hverandre med de forskjellige sosiale lagene de har, og at de stadig må be om unnskyldning til hverandre. Slik sett har vi nordmenn plass til å gå om hverandre. Man må se humoristisk på ting som har skjedd, og ha mye ironi, smiler Trond-Viggo.
– Humor er som sausen på potetene. Vi må ha litt humor innimellom, ellers så er det ikke spiselig.
«Hvorfor det?» er en del av Humorfest, og spilles på Ole Bull Scene 4. mai. Trond-Viggo Torgersen har med seg Thomas Giertsen som gjest. Torgersens nye teaterstykke «Jonas og kroppen» har turnépremiere i Fana kulturhus 27. april.
FAKTA
HUMORFEST
Norges største humorfestival arrangeres hovedsakelig på Ole Bull Scene, men det blir også forestillinger på Ricks, Privaten, Logen, DNS og flere andre steder.
Festivalen går av stabelen torsdag 4. mai, og varer i tre dager. Blant artistene er:
- Tusvik & Tønne med «Late Nigh»,
- Thomas Seltzer med «Humorkontoret»,
- Berrum & Beyer med «Kultureliten»,
- André Ulveseter med humorforedraget «Ett ord – bilder i kampen mot særskrivingsfeil»,
- Anne Kath. med «Gudbedre»,
- Folk & Finn, og
- Trond-Viggo & Thomas Giertsen med «Hvorfor det?».
- Det blir også musikalsk aften med Jon Niklas Rønning, Gisle Børge Styve og Heine Totland.
