Arctic Spas Kampanje November
VÆRAVHENGIG HJELPEMIDDEL: Luftambulansen er et viktig hjelpemiddel når ulykken skjer langt inne i fjellet – og værforholdene tillater helikopterlanding. (Foto: Einar Irjan Ananiassen)

Fortsatt ingen skam å snu

Du ferdes tryggere i påskefjellet dersom du følger noen gode råd fra Røde Kors Hjelpekorps. Og Fjellvettreglene gjelder fortsatt; nå i oppdatert versjon, men det er fortsatt ingen skam å snu.

Skal du ferdes i bratt terreng (30 grader eller mer), eller i områder hvor du er nødt til å passere bratt terreng, er en sender/mottaker (skredsøker) den beste livsforsikringen.

– Det var helt ubeskrivelig da pressemeldingen kom om at den personen jeg var med og reddet var utenfor livsfare. Da tror jeg at en seier på fotballbanen blekner i forhold.

– Hvert minutt teller dersom du blir tatt av et skred, sier Sondre Langenes, som har vært engasjert i hjelpekorps i syv år, og nå er operativ leder av Bergen Røde Kors Hjelpekorps.

– Vi anbefaler derfor alle som ferdes utenom preparerte løyper om å utstyre seg med en slik skredsøker.

Etter en rekke ulykker i påsken 1950, fikk Den Norske Turistforening og Norges Røde Kors utarbeidet Fjellvettreglene. De ble publisert i 1952. Etter ulykkespåsken i 1967, da 18 personer omkom i fjellet, ble de revidert og relansert.

DØGNVAKT HELE PÅSKEN

Røde Kors har vært på plass i påskefjellet hvert år siden, og rykker ut til alt fra sykdom på hytter uten bilvei og skader i skitrekk/løypetraseer, til de større hendelsene ved skred eller savnede personer i fjellet. En viktig del av arbeidet deres handler om forebygging. Slik er de litt som Natteravnene; den beste nyheten de kan melde om, er at ingenting skjedde.

ALLTID BEREDT: – Vi er i beredskap døgnet rundt. Det ligger i ryggmargen, sier Inge Olav Skåden (til venstre) og Sondre Langenes, som har henholdsvis 13 og syv år bak seg i Røde Kors Hjelpekorps. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Sammen med leder i Hordaland Røde Kors Hjelpekorps, Inge Olav Skåden, har Sondre Langenes jobbet intenst de siste ukene for å få på plass en utvidet beredskap i påskefjellet. Redningsmannskap vil være på vakt hele døgnet både på Kvamskogen og i en rekke andre Røde Kors-hytter rundt om i fylket, fra og med palmehelgen og påsken ut.

På Kvamskogen er det snakk om at det til enhver tid vil være stasjonert 5-15 frivillige fra hjelpekorpsene i Bergen, Norheimsund og Arna/Åsane.

– Har dere letehunder i beredskap også?

– Nei, men vi samarbeider godt med Norske redningshunder (nrh.no), som er en egen organisasjon. De er i beredskap med de hundene de har.

– Har de hunder med konjakktønner på magen?

– Hehe. De burde kanskje hatt det i påsken.

SKREDSØKER OG RESCUE ME-APP

Hjelpekorpsene bruker også påsken aktivt til informasjonsarbeid, blant annet på Kvamskogen. Her kan du få opplæring i kameratredning, og ikke minst bruk av skredsøker, som Langenes innledningsvis oppfordret til å ha på seg.

Dette er en sender/mottaker som både kan søke etter andre sendere og kan sende et signal som gjør at letemannskaper kan lokalisere hvor du ligger, dersom du blir tatt av et snøskred. De første 15 minuttene er de viktigste, og de to minner om at det ofte er kameratredningen som redder liv.

– Det er viktig at folk har skredsøkeren påslått, og vet hvordan de bruker den, råder Langenes.
– Vi oppfordrer også folk til å installere rednings-apper på mobiltelefonen, da disse kan hjelpe deg i forbindelse med en nødmelding, legger Skåden til.

Rescue Me er et slikt system. Når du ringer nødnummeret og forteller hva som er galt, vil du da kunne få en tekstmelding med en link. Trykker du på denne, vil telefonen sende posisjonen din til redningsmannskapene. Systemet krever lite data, men GPS må være aktivert på mobilen, og mobilen må ha dekning og strøm (husk ekstra powerbank!).

– Det er krevende nok å hente noen ned fra fjellet, og dersom de i tillegg har ukjent posisjon, er det enda mer krevende. Så for all del, ikke la mobilen ligge hjemme.

NYE FJELLVETTREGLER

Mer informasjon: ut.no

– Er det en ny fjellvettregel dere lanserer her?

– Både ja og nei. Fjellvettreglene ble oppdatert i 2016. En av dem oppfordrer til å ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre, sier Langenes.

– Men den om ikke å gå alene er fjernet?

– Ja, men ideelt sett bør man gå tre sammen, slik at om den ene skader seg, kan en være igjen hos den skadde mens den andre henter hjelp.

– De nye fjellvettreglene er mer tilpasset dagens friluftsliv, mener Skåden, som er glad for at det er kommet en egen regel om skredfarevurdering. Folk går stadig brattere, og utsetter seg for mer krevende terreng enn hva som var vanlig før.

– Har utbredelsen av snowboard hatt noe å si her?

– Nei, jeg tror at det mer handler om en endring i bruken av fjellet. Før var det mer snakk om turski, mens det i dag handler om å ta i bruk brattere terreng. Sosiale media spiller nok også en rolle; folk liker å ta bilde av seg selv i urørt puddersnø.

– Har dere opplevd noe dramatisk i de årene dere har vært engasjert i Røde Kors?

– Jeg har vært med og lett etter folk, sist nå i vinterferien, da en kvinne gikk seg bort på Kvamskogen, sier Langenes.

Gradestokken krøp ned på 17 minus, og været ble dårligere. Hun hadde heldigvis med seg mobil, og ringte politiet. Fire hjelpekorps rykket deretter ut med snøscooter, redningshelikopter og mannskap på ski.

– Da hun ble funnet, hadde det gått 2,5 timer. Hun var sterkt nedkjølt, men kom fra det uten alvorlige skader.

FANT LIVLØS PERSON

Inge Olav Skåden har vært med i Røde Kors Hjelpekorps siden 2005, og har opplevd flere aksjoner som har satt gjort inntrykk og satt spor. En av de potensielt mest gruoppvekkende skjedde i påsken for noen år siden, da hjelpekorpset fikk melding om en turisthytte som stod i full fyr.

– Da steg pulsen noen hakk. Vi visste at hytten hadde 25 sengeplasser, og ikke hadde vei slik at brannvesenet kunne komme til, så vi rykket ut med alt tilgjengelig mannskap og førstehjelpsutstyr, forteller han.

– Helikopteret kunne ikke lande på grunn av uværet, så vi måtte bære mannen tilbake til veien og ventende ambulanse, samtidig som en av oss satt på båren sammen med ham og drev intens hjerte/lungeredning i 40 minutter. Heldigvis gikk det bra med ham.

– Heldigvis gikk det bra. Hytten hadde tatt fyr etter at den siste hadde forlatt den. Det var ingen der. Jeg har tenkt en del på denne hendelsen siden, at det lett kunne ha vært snakk om et scanario med mange brannskadde på en hytte langt fra folk. Med dårlig sikt kunne vi heller ikke brukt helikopter, og måtte ha transportert de skadde flere mil på snøscooter.

Skåden har også vært med på flere leteaksjoner der de har funnet livløse personer. En av disse episodene husker han spesielt godt.

– Det var skikkelig dårlig vær, og vi fant den savnede langt ute i terrenget. Helikopteret kunne ikke lande på grunn av uværet, så vi måtte bære mannen tilbake til veien og ventende ambulanse, samtidig som en av oss satt på båren sammen med ham og drev intens hjerte/lungeredning i 40 minutter. Heldigvis gikk det bra med ham.

– Hva tenker du i slike situasjoner?

– Det var en veldig spesiell opplevelse. Alle som var med på redningsaksjonen var helt rolige og gjorde det de skulle. Ikke et eneste sekund ble kastet bort; det var omtrent som…; det oppstod en egen ro. Kommunikasjonen ble veldig konkret; det var ingen unødvendig masing. Dette var et team som jeg hadde jobbet med i flere år, så det hadde nok en del å si.

– Hvorfor gjør du dette? Hvorfor bruker du fritiden til livredningsarbeid i stedet for å gå på kino, eller være med venner?

– Mange spør meg om det; folk som selv enten er fotballtrenere eller gjør dugnad for idrettslaget eller skolekorpset. Svaret mitt da er at min dugnad er i den frivillige redningstjenesten, sier han.

– Det å være med her gir meg en god følelse. Det var helt ubeskrivelig da pressemeldingen kom om at den personen jeg var med og reddet var utenfor livsfare. Da tror jeg at en seier på fotballbanen blekner i forhold.

PÅ ØVELSE MED HJELPEKORPSET: Når en person er hentet ut av snøen, haster det å få vedkommende ut fra kulden og til sykehus. (Foto: Einar Irjan Ananiassen)

Fakta

Røde Kors Hjelpekorps

  • Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten, med primæroppgave å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge.
  • Det finnes rundt 300 lokale hjelpekorps med omtrent 15 000 medlemmer. Hvert tredje medlem er utdannet innen førstehjelp, søk og redning.
  • For å få delta på lete- og redningsaksjoner må man gjennom et kvalifisert kurs i søk og redning.
  • Røde Kors tilbyr også fordypning i de disiplinene som hjelpekorpset driver med, for eksempel skredredning, vannredning, ambulansearbeid, lagledelse og aksjonsledelse.
  • Mer informasjon: rodekors.no/bli-frivillig/hjelpekorps og facebook.com/hjelpekorps
ANNONSE:

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this