Det nærmer seg førti år siden filmen Nærkontakt av tredje grad gjorde liv på andre planeter og UFOer til et stuerent samtaleemne.
Diskusjonene gikk høylytt i selskapslivet og i lunsjpausene. Dette opptok ikke bare eksentrikere og gærninger. For hvem hadde ikke en gang iblant opplevd noe uforklarlig?Â
Steven Spielbergs film ble et fenomen over hele verden. For første gang ble temaet utenomjordisk liv behandlet seriøst på film. Før handlet det mest om ondsinnede marsmenn som ville invadere jorden eller utslette befolkningen.
Filmene var ofte rene allegorier på amerikanernes frykt for et russisk angrep. Særlig på femtitallet, da kommunist-paranoiaen var sterkest. Men Nærkontakt av tredje grad var annerledes.
Denne gangen var romvesenene vennligsinnede. De kom i fred, og vi kunne kommunisere med dem.
Richard Dreyfuss spiller familiefaren Roy Neary, som får livet sitt snudd på hodet. Han får en rekke spektakulære syn og opplevelser av de utenomjordiske skapningene. Hendelsene er så sterke at han føler at han begynner å miste forstanden.
I tillegg har han et indre syn av en form; et bilde av noe han ikke skjønner hva er. Men han føler en dragning mot denne formen, og prøver å lage forskjellige modeller for å finne ut av det.
Denne gangen var romvesenene vennligsinnede. De kom i fred, og vi kunne kommunisere med dem.
Til slutt blir gåten avslørt. Det er formen av det vulkanske fjellet Devils Tower i delstaten Wyoming. Han begir seg straks avsted. Da han ankommer, ser han at myndighetene har sperret av hele området. Tusenvis av mennesker fra hele verden har også møtt opp. De har hatt de samme opplevelsene som Roy, og følt den samme tillokkelse mot stedet. Det er ved Devils Tower møtet skal finne sted.
Dyre spesialeffekter
Filmen var Spielbergs hjertebarn, og han hadde selv brukt fire år på å skrive manuset. Men hadde det ikke vært for megasuksessen han fikk med Haisommer to år tidligere, ville ikke filmen blitt til. Til det var den alt for kostbar å produsere. Spielberg tok i bruk datidens mest avanserte teknologi, og var en de første til å benytte computeranimerte spesialeffekter (CGI).
Tittelen hentet han fra J. Allen Hynek, som var professor i astronomi og UFO-forsker. Han spiller seg selv i filmen. Ifølge Hynek var nærkontakt av første grad en visuell opplevelse, slik som en UFO-observasjon. Andre grad var fysiske bevis på kontakt, slik som svimerker og andre synlige spor. Nærkontakt av tredje grad var å møte dem ansikt til ansikt.
Alternativ religion
Science fiction-litteratur var en sjanger med lav status på syttitallet, selv om interessen blant publikum alltid har vært der. Verdensrommets uendelighet var et univers av muligheter som kunne utforskes ved hjelp av teknologi. Det lå en optimistisk framtidstro der som fascinerte mange.
Man trengte ikke å ha hverken kunnskap eller interesse for emnet for å bli berørt.
For noen ble det en alternativ religion. L. Ron Hubbard var forfatter av sci-fi/fantasy-bøker før han grunnla scientologikirken i USA på femtitallet. Sveitseren Erich von Däniken ble berømt for sine bøker hvor han påsto at utenomjordiske skapninger hadde vært til stede gjennom hele menneskets historie. «Bevisene» fant han både i bibelen og i historiebøkene. For dem som ville tro, var ingen teorier for fantastiske.
Hvermannsen i trøbbel
Det spesielle med Spielbergs film var at publikum kunne møte historien med blanke ark. Man trengte ikke å ha hverken kunnskap eller interesse for emnet for å bli berørt. Familien Neary var en helt vanlig familie, og kunne vært hvem som helst. De reagerte på opplevelsene slik vi ville ha gjort det; de var som oss.
Selv om filmen er en orgie av science fiction, er den på samme tid et mellommennesklig drama vi kan forholde oss til. Det er her filmen har sin styrke. Likevel var det vanskelig for Steven Spielberg å caste hovedrollen. Steve McQueen takket nei, for han ville ikke gråte på film. Siden ble det nei fra Al Pacino, Dustin Hoffman og Gene Hackman også. Ingen trodde UFO-filmer ville slå an.
Til slutt fikk Richard Dreyfuss jobben, og dermed sin fineste rolletolkning på film. Nærkontakt av tredje grad ble en kjempesuksess, og fem år senere laget Spielberg en slags oppfølger i den enda mer kjente E.T. the Extra-Terrestrial.
