LEDEREN: Vi omskriver Eggumen i tittelen på denne lederen. Anledningen er at vår forrige utgaves løypemelding om at Bergen Cruise Line vil gjeninnføre englandsbåten utløste et ras av kommentarer og delinger.
Det er åpenbart at svært mange av oss bergensere har et forhold til å få Nordsjøens helter og slitere tilbake igjen. Helter der de stampet seg frem i høye og krappe bølger i desember. Ja, for da kunne man regnes som helt om en ikke forlot restaurantbordet for et opphold på toalettet på lugaren med nesen ned.
Fram til Queen of Scandinavias svanesangtur i 2008 var det ca. 130 år med relativt kontinuerlig drift i nordsjøruten mellom Bergen og Newcastle. DFDS Seaways, som da la ned ruten, var minst det syvende rederiet som opererte ruten.
Selv etter 14 år som død og begravet vekker ruten fortsatt sterke følelser. Og det er ikke så rart. Hvor mange barn har ikke fått klær og leker fra Marks & Spencer? Jeg husker både en grønn pyjamas og fotballutstyr som kom opp av min mor sin reiseveske. Og hvem har ikke nervøst trippet i land med en taxfree-flaske eller ølboks for mye i baggen, den gang vi ikke hadde like god råd til å gå på polet?
Mange opplevde sin første buffet ombord i Englandsbåten. Eller julebord for den saks skyld. Noen har gått fra pub til pub i området ved Eldon Square – der de engelske feirer en «merry Christmas», eller halvfull jul som visstnok er oversettelsen, i ukesvis før jul. Vi har alle latt oss forundre over engelske kvinner på pub til pub-tur med blåfrosne bein.
Vi er også mange som har sett flotte fotballkamper på St. James park, i mange år med et ruteopplegg der du måtte løpe fra kampen og slenge deg i en taxi for å rekke båten. Ja og noen har selvsagt blitt akterutseilt i Newcastle; en venn av meg slik at han faktisk ikke rakk julaften med familien. Alle disse nostalgiske minnene skaper heiakoret vårt på ny båt.
Dette er en region lastebiler og kontainere fra Bergen kan nå over natten. Vi kan altså kople oss på et millionmarked ved å reetablere båten.
Det er også andre og mer rasjonelle årsaker til at vi og Stavanger må få oss englandsbåt igjen. Bykommunen Newcastle upon Tyne er på vår størrelse. Tar vi med det som ligger i nye bydeler og generelt oppover Tyneside, så nærmer vi oss en millionregion. Dette er en region lastebiler og kontainere fra Bergen kan nå over natten. Vi kan altså kople oss på et millionmarked ved å reetablere båten.
Videre får man tilgang til vei og jernbane i hele Storbritannia, og kan unngå trafikkinfarktene nord på kontinentet i Tyskland ved å bypasse via England.
Det er sjåførmangel, og da kan det å sende lasten uten trekkvogn og sjåfør over Nordsjøen spare hardt tiltrengte sjåførressurser. Eller sjåføren kan hvile om bord.
Ved siden av dette så elsker vi individuelt reisende, som stiger av en rute fra England til Bergen. Vi har også våre viktige kulturelle bånd motsatt vei. Derfor heier Bergensmagasinet på Jan Berg og gjengen som finansierer forprosjektet, og som nå jakter 2-3 milliarder for å bygge og starte opp ny englandsbåt.
Selvsagt flyr vi til London av og til. Men Bergen er en sjøfartsby, og da hører ordentlige internasjonale fergeruter med i regnestykket.
Innerst inne håper vi at Bergen Cruise Line tar sjansen på å leie en båt før deres eget skip er ferdig. Livet er kort, og mange av oss har lyst å gjenoppta en eller flere årlige turer med englandsbåten. Selvsagt flyr vi til London av og til. Men Bergen er en sjøfartsby, og da hører ordentlige internasjonale fergeruter med i regnestykket.
Derfor heier vi på helten Englandsbåten. De hadde jo navn som strakk seg etter stjernene som Jupiter1, 2 og 3. Englandsbåten, kom tilbake!
