Bernt Lie Nielsen 2017 06 e1493887053190
KVALITET: – Jeg tror folk begynner å bli litt lei av at man bare kan tilby en god pris. Det er et marked for kvalitet, og det markedet vokser, mener Bernt Lie-Nielsen, tredjegenerasjons Lie-Nielsen, som feiret 100 år i 2008.

BUNNSOLID BAKESUKSESS

Del artikkelen i Sosial medier

Bernt Lie-Nielsen er tredjegenerasjons baker og konditor, og familiebedriften har rukket å bli 109 år gammel. Lie-Nielsen lager alt fra bunnen og mener stikkordet er kvalitet, når alle andre roper høyt om lav pris.  

De siste fem årene har bedriften med 80 ansatte ligget stabilt på 38 millioner i omsetning, og notert et pent overskudd hvert år i et tøft marked.

En hvit dame er ikke bare en hvit dame. Du kan lage den med fjusk og fanteri, eller du kan lage den skikkelig.

– Da jeg begynte min læretid var det over 30 bakeri- og konditoribedrifter i Bergen. Av de gamle lokale, tradisjonsrike er det bare vi som står helt og holdent på egne ben. Det er vi stolte av, sier Lie-Nielsen.

RESPONSEN ER DRIVKRAFTEN

– Noen gullgruve er det ikke blitt, understreker bakeren.

– Det er små marginer og vi er aldri blitt rik på penger. Men vi har fått det til å gå rundt, og drivkraften har vært gleden av å kunne skape, og få respons på det vi gjør.

– Hvorfor har dere overlevd?

– Hovedgrunnen er at vi har klart å skaffe oss en nisje ved å satse på godt håndverk og høykvalitetsprodukter som stort sett selges over egne disker. Pris har alltid vært en enkel mekanisme for salg, men vi er opptatt av kvalitetsprodukter hvor alt gjøres fra grunnen av, poengterer Lie-Nielsen.

– Vi er hjernevasket, det eneste vi tror på er pris.

Dette med pris kontra kvalitet er noe som opptar bakeren.

– Matvarekjedenes evinnelige fokus på å være billige har nok virket. Etter min mening har kjedene med denne kulturen gjort Norge fattigere. Vi er hjernevasket, det eneste vi tror på er pris. Men når vi sier at du skal kjenne det på smaken, så mener vi det.

– Det er blitt slik i bransjen vår i dag at det ligner situasjonen man har i dagligvare-butikkene, hvor du får det aller meste i ferdig-miksede poser. Bakerne tilbys ferdige mikser og baser, noe som er og har vært forbudt å anvende hos oss. Vi gjør alt fra grunnen av, og det er derfor vi sier at du kjenner det på smaken, påpeker Lie-Nielsen, som selv har vært i prøvenemnden i konditor-faget i 30 år.

EN SJØMANN GÅR I LAND

Lie Nielsen2
STARTEN PÅ EVENTYRET: Her i Nye Sandviksvei startet Lie-Nielsen-eventyret i 1908. Det var også her Bernt Lie-Nielsen vokste opp. I 1995 ble lokalene solgt med tungt hjerte, produksjonen var allerede flyttet til Kronstad. (Bilde hentet fra boken Du kjenner det på smaken, Bodoni forlag)

Lie-Nielsen ble etablert i 1908 av Bernt Lie-Nielsens bestefar, Nils Lie-Nielsen. Han var en seilskuteskipper fra Grimstad, og fant seg en jente i Skudesnes som het Martha Gjessen. De to kjøpte bopel i Bergen 4. mai 1903.

Nils Lie-Nielsen hadde vært innom mange havner, men da han fikk høre om et bakeri som var til salgs i Nye Sandviksvei, bestemte han seg for å kjøpe.

I Sandviken hadde han bakeri i kjelleren, butikk i første etasje og konditori i andre, og en heis som gikk gjennom etasjene. Huset var også familiens bolig.

Han var ingen baker – han ble bakermester først noen år senere – men han kjente personlig en rekke av skipperne og stuertene på båtene som lå inne, og han var flink til å snakke.

En prat om vær og vind nede på kaien endte ofte i en bestilling på skipsbrød, kringler og kavring; det var dette båtene kunne ta med seg på de store hav, ettersom dette var holdbare varer.

Når bestillingene var i lommen, bar det tilbake til Nye Sandviksvei, hvor Martha sto bak disken. Så var det om å gjøre å få brakt varene ned til båtene så fort som mulig. Slik overlevde den første av tre generasjoner Lie-Nielsen i Bergen.

Nils Lie-Nielsen døde i 1923, og Martha sto igjen med fire barn, hvor to av dem ble bakere: Tellef og Olaf. Førstnevnte forsøkte en rekke yrker, mens Olaf forble trofast mot bedriften i Nye Sandviksvei. På slutten av 1930-tallet var det i realiteten han som var sjef.

Han giftet seg med Anne Sofie Rostrup i 1941, og de fikk fire barn; Martha, Bernt, Johanne og Åse. I 1946 overtok han bakeridriften offisielt, i det han løste ut sine tre søsken.

LIE-NIELSEN PÅ MANNSVERK

I 1959 etablerte Lie-Nielsen sin første filial på Mannsverk på Landås. Det ble suksess fra dag en, ikke minst fordi boligselskapet Paddemyren etablerte 588 leiligheter der. Det «aulet» av unger i området. Det ble også startet en moderne snackbar, den første i en bergensk drabantby. Mennesker oppvokst på Mannsverk i 1960-årene husker fortsatt Lie-Nielsens snackbar med vemod; det å sitte på de høye barkrakkene å bestille en banan-split var toppen av lykke.

– Jeg måtte jo tjene penger, så jeg begynte å arbeide i bakeriet og konditoriet.

Olaf Lie-Nielsen gikk bort 18. april 1981, og hans kone, Anne Sofie, i 1977. At Bernt Lie-Nielsen skulle overta familiebedriften var ingen selvfølge. Han så farens slit, og hadde ingen planer om å ta over. Men etter militæret var han i tvil om hva han skulle gjøre.

– Jeg måtte jo tjene penger, så jeg begynte å arbeide i bakeriet og konditoriet, forteller han.

Interessen for både faget og selve driften vokste. Han overtok offisielt bedriften 1. januar 1981, men hadde i praksis stått som ansvarlig allerede i fem-seks år. Bernt Lie-Nielsen er både baker- og konditormester. Han er gift med Kari Thomassen, og de fikk datteren Anne Sofie i 1990.

ELDST I BERGEN

– Det jeg husker veldig godt, er at far overlevde fordi han satset på kavringer og kringler, som han solgte både her i byen og i resten av landet. Han eksporterte til Island, og var dessuten med på en verdensutstilling i New York i 1939 med produktene sine. Selv har jeg pakket kavringer og kringler fra jeg var syv år.

Lie Nielsen3
BYTRIKK: Nye Sandviksvei i 1908. Litt over hundre år senere er ikke forandringene veldig store.

Etter at Bernt tok over, så han potensiale for å utvikle bedriften og stake ut en ny kurs.

– På 80-tallet hadde vi mye leveranser til kolonialbutikker og kantiner. Vi hadde begynt å få flere egne butikker, og jeg så at her var det muligheter hvis vi gjorde det annerledes og bedre enn konkurrentene. Da var utsalget i Christian Michelsensgate allerede etablert, og vi opplevde et meget godt salg.

– Når vi snakker om bakeri som er i samme familiens eie, så er vi de eldste i Bergen.

De kuttet ut alt som het dagligvarelevering og kantine, som presset produksjonen, ikke minst på nattestid, da det var stor grad av stress for å levere. I dag lever bedriften kun av egne butikker på Lagunen, Vestkanten, to i sentrum og en på Kronstad, hvor de har bakeriet.

– Vi er de eneste som står på egne ben, og når vi snakker om bakeri som er i samme familiens eie, så er vi de eldste i Bergen.

Bernt Lie-Nielsen verken ville eller kunne konkurrere med de store industribakerne. Nå ville han satse på og utvikle klassiske konditorier i Bergen, etter kontinentale mønstre. Lokalene i Nye Sandviksveien ble for små da Lie-Nielsen ville lage absolutt alt fra bunnen; syltetøy, konfekt, marsipan, iskrem – industrivarer var bannlyst.

KJØPESENTRENE KOMMER

I 1986 kjøpte han eiendommen i Bjørnsonsgate 36 på Kronstad. Samme dag ble butikken i Christian Michelsen gate gjenåpnet med dobbelt så stort areal som tidligere.

– Vi hadde ikke mye egenkapital da vi gikk inn i disse store prosjektene, og det var egentlig et sjansespill. Det var store lån som skulle betjenes. Men takket være en formidabel omsetningsøkning i Christian Michelsens gate, så gikk det bra.

Utover på 70-tallet begynte folketallet på Landås å synke, og dette fikk også konsekvenser for avdelingen på Mannsverk, som omsider ble lagt ned. Det samme gjelder utsalget i Kong Oscars gate.

Kjøpesentrene i Fana, Åsane og Loddefjord gjorde sine inntog, og endret både trafikkmønster og handlevaner. Også butikken i Nye Sandviksvei, hvor eventyret startet, ble lagt ned i 1995.

HVIT DAME SELGER BEST

Lie Nielsen4
BAKERVVARER I FLERE GENERASJONER: Fra øverst: Nils Lie-Nielsen, Olaf Lie-Nielsen og Bernt Lie-Nielsen.

Hvit dame er fremdeles bestselgeren. Men en hvit dame er ikke bare en hvit dame. Du kan lage den med fjusk og fanteri, eller du kan lage den skikkelig.

– Idag kan du kjøpe ferdige bunner, du kan kjøpe deg kjipt syltetøy og du kan kjøpe ferdiglaget marsipan. Alt sammen for å kutte kostnader, og det er jo dette vi konkurrerer med. Derfor sier vi at du kjenner det på smaken.

– Vi er blitt veldig opptatt av at det skal være billig, billig, billig. For mange er det bare dette det handler om. Men jeg tror folk begynner å bli litt lei av at man bare kan tilby en god pris. Det er et marked for kvalitet, og det markedet vokser, mener Lie-Nielsen.

– Du tror på fremtiden?

– Jeg tror markedet vårt vil vokse. Nå er vi ikke så redd for konjuktursvingninger heller, for vi ser at i nedgangstider går det bra for oss. Da vil folk unne seg noe søtt, og nedgangstider går nok heller utover dem som selger kapitalvarer.

Lie-Nielsens datter, Anne Sofie, har begynt å involvere seg. Hun er ernæringsfysiolog, og har bachelor i økonomi og markedsføring. Således kan det se ut til at bedriften blir i familien.

Skjønt, sjefen sjøl har tilsynelatende ingen planer om å trekke seg helt tilbake ennå, stadig på jakt etter å forbedre driften.

– Kompetanse har vi tilegnet oss av nysgjerrighet og lidenskap, sier han.

– Jeg har alltid brent for dette, og må vel kunne si at jeg er litt fagidiot, smiler Bernt Lie-Nielsen.

FAKTA

LIE-NIELSEN

  • Lie-Nielsen ble etablert i i 1908 av Nils Lie-Nielsen fra Grimstad.
  • Han var styrmann og skipper på seilskuten Aurora, men gikk i land i Bergen etter at hans tilkomne livsledsager Martha Gjessen var skeptisk til å inngå ekteskap med en sjømann.
  • På slutten av 30-tallet overtok Olaf Lie-Nielsen familiebedriften etter sin far, og utbedret konseptet som Bergens ledende kringle- og kavringsprodusent.
  • I 1981 overtok Bernt Lie-Nielsen bedriften, og ble dermed tredjegenerasjons Lie-Nielsen og den som skulle ta familiebedriften gjennom hundreårsmarkeringen i 2008.
  • Foruten intervjuet med Bernt Lie-Nielsen er informasjon og bilder hentet fra boken Du kjenner det på smaken, gitt ut av Jo Gjerstad og Bodoni forlag.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this