fenriklane2
SYNGER FOR SØSTEREN: Solen titter et øyeblikk frem fra den regntunge Arna-himmelen når Knut Glesnes fremfører den gripende sangen for søsteren Iris Glesnes.

Blomsterpiken som gikk seg vill

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg hadde tenkt å fremføre denne sangen i begravelsen din, sier Knut Glesnes til søsteren, Iris Glesnes. Begge strever med å holde tårene tilbake.

PREMIERE: Fenrik Lane, bandet der Kurt Nilsen først lærte å stå på en scene, slipper i dag den nye singelen Kommer du tilbake – med premiere her på Bergensmagasinet (trykk «play» på videoen under).

Dette er en sang med en svært spesiell forhistorie. Bergensmagasinet gir ordet til bandets vokalist, Knut Glesnes, som møter oss hjemme hos søsteren, Iris Glesnes.

– Sangen begynte med refrenget, der jeg synger «kommer du tilbake eller går du din vei nå». Det kom til meg da jeg besøkte deg på sykehuset. Alle var der. Hele familien, presten og leger. Du lå i respirator, og vi trodde at du skulle dø, sier han, og sender et forsiktig blikk bort mot søsteren.
– Bare si det. Det er ikke noe å holde hemmelig, sier søsteren.

Våknet på sykehuset

Hendelsen de snakker om, skjedde for rundt ti år siden. Iris var tung narkoman, og var innlagt etter å ha tatt en overdose. Moren hadde funnet henne på gulvet hjemme, og Knut hadde reist hjem fra Trubadurfestivalen i Stavanger, der han skulle spille, for å ta farvel med søsteren. Meningen var å fremføre sangen som en siste hilsen, i begravelsen hennes. Heldigvis våknet Iris opp igjen.

– Da jeg våknet på sykehuset, skjønte jeg ingenting. Alle var der, forteller hun.

Meningen var å fremføre sangen som en siste hilsen, i begravelsen hennes. Heldigvis våknet Iris opp igjen.

– Jeg husker at jeg tenkte at Iris ikke kunne gå herifra uten at jeg fikk ta farvel. Derfor skrev jeg denne sangen. Den var mitt farvel til Iris, sier Knut.
Søsterens rusmisbruk begynte med at hun ble behandlet for Crohns sykdom (morbus crohn). Dette er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarmkanalen grunnet forstyrrelser i immunforsvaret.

Operert 22 ganger

– Det er den vanlige historien, sier hun.
– Jeg er operert 22 ganger, og brukte mye smertestillende medikamenter. Til mer du bruker til mer må du ha, og til slutt nektet legen å gi meg mer. Da ble den første heroinsprøyten satt. Rusen kom med en gang, og etter det var det ingenting annet som hjalp. Det var veldig deilig å ikke føle noen ting.

Heroinrusen beskriver hun som litt av den samme følelsen du får når du blir full, bare at virkningen kommer mye fortere.
– Heroinrusen er bedre. Jeg tok heroin for å få den lille rusen.

– Jeg tok heroin for å få den lille rusen.

– Er det en sosial rus?
– Nei, tvert imot. Den er veldig ensom, sier hun, og blir litt stille.

Hun pleide å ruse seg to ganger i døgnet eller mer, alt etter kvaliteten på stoffet. Prisen lå på 200 kroner dosen, og det ble etter hvert vanskelig å finansiere misbruket med den lille uføretrygden hun mottok.
– Jeg måtte ty til ting som ikke var fullt så lovlig, sier hun, uten at hun ønsker å utdype dette.

fenriklane3
DEN VONDE TIDEN: Det er vanskelig å forstå at dette bildet viser samme person som den livsfriske kvinnen som nå sitter foran oss. – Jeg var så sliten; veide bare 43 kg, sier Iris Glesnes. (Foto: Privat)

Ba til Gud

Veien tilbake til livet kom etter nyttårsaften i 2012.
– Jeg var så sliten; veide bare 43 kg, sier hun, og finner frem et bilde som ble tatt av henne på denne tiden.
Det er vanskelig å forstå at dette er samme person som den livsfriske kvinnen som nå sitter foran oss. På bildet er hun virkelig en skygge av seg selv. Luggen er klippet rett over med saks, kinnene er innsunkne, og blikket er som et såret dyrs.

Luggen er klippet rett over med saks, kinnene er innsunkne, og blikket er som et såret dyrs.

Hun foldet hendene til bønn, og henvendte seg til Gud. «Skal det være noen vits nå, så gi meg et tegn», tenkte hun inni seg. Så, første virkedag etter nyttår, fikk hun brev fra Helse Bergen om at hun kunne få begynne på legemiddelassistert rusbehandling (LAR). Ved hjelp av legemiddelet Subuxone fikk hun både bukt med rusavhengigheten – og ble smertefri.
– Det var helt utrolig. Jeg kunne faktisk begynne å leve igjen, sier hun.

En tom stol

Historien hennes har vært fortalt tidligere, først av Bygdanytt, senere av KK og TV2. Håpet hennes er at hun, ved å stå frem, kan gi håp til andre i samme. Knut Glesnes tenker det samme om sangen han har skrevet til henne.
– Da det stod på, hadde jeg aldri trodd at Iris kunne bli rusfri. Derfor er det så fint at sangen får denne historien med seg. Det er viktig å fortelle at det alltid finnes et håp.

Teksten tar utgangspunkt i familiens julefeiring. Alle er pyntet og klare til fest, unntatt Iris. Hun er ikke der.
– Det var en tom stol?
– Ja, det er veldig bra sagt. En stol som står tom. Jeg gav henne opp, hadde ingen tro på… vi stod alle på for henne i så mange år.

fenriklane4
FIKK LIVET TILBAKE: Ved hjelp av legemiddelet Subuxone fikk Iris Glesnes bukt både med rusavhengigheten og smertene. – Det var helt utrolig. Jeg kunne faktisk begynne å leve igjen, sier hun.

Brøt kontakten

Han ser på henne, litt brydd.
– Jeg kom til et punkt jeg ikke ville ha noe med deg å gjøre. Ringte jeg deg, så snakket du bare tull, og når jeg traff deg, var du helt ute. Men jeg sa også at «den dagen du er rusfri, så er jeg den første som er tilbake», selv om akkurat det virket helt umulig.

– Jeg kom til et punkt jeg ikke ville ha noe med deg å gjøre.

– Jeg forstod det veldig godt. Den eneste jeg hadde noe særlig kontakt med i den tiden, var min mor. Hun inviterte meg ut.
– Hvordan føltes det, at familien avskrev deg?
– Jeg følte ingenting, tenkte bare at «nå gidder jeg ikke mer». Jeg stod med en og en halv fot i graven, og hadde nok vært død i løpet av den våren, dersom jeg ikke hadde kommet til for behandling. Men ingenting kan gjøres om du ikke vil det selv.
– Tenkte du på selvmord?

– Ja, jeg satt mange ganger og vurderte det, spesielt det siste halve året før jeg ble rusfri. Det som holdt meg igjen, var at jeg tenkte at må være noe annet. Jeg visste jo hvor bra livet kan være. Men ja, jeg tenkte mange ganger at de hadde vært bedre for familien min om jeg var død, at de hadde en grav å gå til.

Låt med budskap

Knut brukte lang tid på å skrive Kommer du tilbake. Christer Unneland hjalp med teksten, og bandet har arrangert den sammen. Det er en gripende låt, og når refrenget setter inn, er det så hårene reiser seg på armene.

Dette er en låt som fortjener å bli hørt, både fordi den er bra og fordi den har et viktig budskap. Den tåler også ulik innpakning, noe som blir tydelig når Knut drar frem gitaren og fremfører den «unplugged» foran søsteren. Solen titter et øyeblikk frem fra den regntunge Arna-himmelen. «Du som sitter på din høye hvite hest / og rir der blomster ikke gror» synger Knut, så det ryster langt inn i sjelen.

– Du var alltid kul, visste alt, og sa at du hadde kontroll, forklarer han etterpå.
– Virkeligheten var nok litt annerledes.

En kjærlighetserklæring

Dette er en låt som fortjener å bli hørt, både fordi den er bra og fordi den har et viktig budskap.

– Jeg visste om sangen litt før andre, sier Iris, og ser på Knut, litt blank i øynene etter hans intense fremførelse.
– Da tenkte jeg at, gud og fader, er det sånn at dette enda henger i han. Jeg ble veldig rørt. Det kom ut fra intet.
– Sangen handler om savn, sorg, og faktisk glede. Nå har jeg fått min storesøster tilbake, sier Knut.

– Er det en kjærlighetserklæring?

– Ja, det vil jeg si. Sangen inneholder så mye av det jeg tenker. Jeg får klump i halsen når jeg spiller den.

Fenrik Lane har bestemt at 20 prosent av inntektene fra salget av den nye singelen skal gies til Strax-huset.

fenriklane1
PÅ LIVETS LYSE SIDE: – Se så glad han er, hvordan han tar alt på strak arm. Jeg tenker alltid at slik vil jeg ha min dag. Du kan ikke gå ut av huset og være sur, sier Iris Glesnes om Ole Brumm, som hun nylig har fått tatovert på armen.

Kommer du tilbake

Hei frøken, kor e du?
Snøen daler musestille
Eg myser etter dine spor
Fyr i peisen og lys i treet
En myk pakke uten navn på
Fin duft av pinnekjøtt til én

Eg har en anelse om at du har gått deg vill
Og her står eg med slipset på
mens gutter synger julen inn

Kommer du tilbake
Eller går du din vei no?
Som ringene på vannet
Sitter her og venter
Kommer du tilbake
Eller landet du et sted?
Som fuglene på taket
Sitter her og venter

Hei frøken lille blomsterpike
Du som sitter på din høye hvite hest
Og rir der blomster aldri gror
Der e en sky som ligner klassebildet
Se tidens tann har laget holler i det
Vi tror at vi har så mye tid

Alle kan falle og noen lengre enn andre
Hvis den strikken du drar i skal holde
E det kanskje på tide å snu

Ref.

Teppet gikk ned og slottet mitt brant
Eg hørte deg synge
Solen gikk ned og mørket forsvant
No har eg lett overalt

Ref.

Fenrik Lane

Fenrik Lane

  • Åsane-bandet Fenrik Lane består av Knut Glesnes (gitar, sang), Christer Unneland (trommer, kor), John Erik Soltvedt (bass, kor, piano) og Kjetil Høvik (gitar, kom med i 2011).
  • De tre har spilt sammen siden 1997, de første årene med Kurt Nilsen som vokalist.
  • Kurt Nilsen sluttet i bandet for å gjøre solokarriere etter at han først vant norske Idol (2003), deretter World Idol (2004).
  • Utgivelser: Shoe (Ep, 1998 – under bandnavnet Breed), Come Down Here (EP, 2002), Lane of Life (2005) og 317 (2010).
  • Den nye singelen, Kommer du tilbake, er den første låten deres med norsk tekst.
  • Knut Glesnes lover flere singler i løpet av året, og gjerne flere låter sunget på bergensk.
  • Mer informasjon: facebook.com/Fenriks

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this