Birger Berges strikkekunster har lenge imponert på Instagram.
Fingrene til Birger Berge (30) er ikke i ro et eneste sekund når vi møtes ved Bod 24 i Sandviken en varm dag i august. Sofapleddet han strikker på – som til tross for den stekende solen ikke virker malplassert blant bodens tømmervegger og saueullspledd – vokser stadig jo lenger praten varer. Skal man tro alle hans venner og bekjente stiller Berge nesten aldri opp uten å ha med seg et strikketøy.
– Jeg er ikke så glad i den typiske inndelingen av dameting og manneting. Jeg tenker at man må gjøre som man vil.
– Jeg kan faktisk ikke huske å ikke ha strikket. Jeg lærte å strikke av mamma og bestemor da jeg var liten, og interessen for kunst og håndarbeid har jeg hatt hele livet. I vår familie er det alltid noen som har et prosjekt gående; alt fra treskjæring av små figurer til sying av bunader og gardiner, forteller han.
– De voksne syntes nok det var spennende at jeg var interessert, så jeg har blitt oppmuntret til å holde på strikkeinteressen. Det har vært fint med støtte hjemmefra, for på skolen var det ikke ansett som særlig kult for en gutt å like håndarbeid.
Moderne tradisjonsstrikk
Det hele startet med en strikkeblogg, før Berge beveget seg over til bildetjenesten Instagram. Her legger han ut bilder av strikkeverkene sine til et publikum fra hele verden. Følgertallene har økt jevnt og trutt, og tok særlig av etter intervjuer med NRK. Da han ble spurt om fremtidige ambisjoner, nevnte Berge at det på sikt kunne være kjekt å gi ut bok med egne strikkeoppskrifter. Dagen etter ble han oppringt av en rekke forlag.
I dag er han altså aktuell med boken «Moderne tradisjonsstrikk». Her finner man oppskrifter på alt fra gensere, jakker, halser, luer og votter, til tversoversløyfer og slips. Berge har også designet strikk til hjemmet; blant annet grytekluter og trekk til drikkeflaske.
– Jeg tar utgangspunkt i norsk mønsterskikk, og blander tradisjonelle mønstre med moderne snitt og morsomme farger Jeg begynner som regel med å finne farger jeg liker, og strikker dermed en prøvelapp med utvalgt mønster. Deretter finner jeg ut om det passer til å bli en lue eller en genser. Det er en givende prosess å se noe utvikle seg fra den første lille tanken til å bli et ferdig produkt.
Slipset og sokkene med roseplantemønster er blant hans egne favoritter, men aller gladest er han i åklekoften. Den er inspirert av mønstrene og fargene fra vevde åkler (betegnelse for tradisjonelle tepper produsert på norske gårder i flere århundrer). Ellers henter han mye inspirasjon fra naturen.
– Jeg er spesielt glad i granskogen om vinteren, så både fargene og mønstrene fra vinterskogen har jeg forsøkt å gjenskape i ulike verk.
Som leder for FRI Bergen og Hordaland jobber Berge aktivt med å gjøre Bergen til en mer inkluderende by for alle.
Det er ikke tilfeldig at det er i Sandviksboder 24 intervjuet finner sted; det er her bildene til boken er tatt. En rekke strikkebøker bærer preg av den typiske kjernefamilien, og det har Berge forsøkt å være bevisst på å unngå.
Som leder for FRI Bergen og Hordaland jobber Berge aktivt med å gjøre Bergen til en mer inkluderende by for alle. Modellene i boken er hans egne venner, og alle er tilknyttet det skeive miljøet i Bergen.
– Jeg synes reglene for hvordan design til herre skal se ut kan vært litt for fastsatte, så jeg har oppskrifter og passformer som passer både til menn og kvinner. Da kan man velge fritt uten å måtte tenke på hvorvidt det er et herre- eller kvinneplagg, noe jeg synes er viktig. Det var også viktig for meg at bildene til boken ble fotografert her i Bergen, og at jeg fikk beholde nynorsken, smiler han.
Norsk ull ettertraktet
Norsk strikk har blitt en internasjonal merkevare, og emneknaggen Norwegian knitting er mye brukt blant strikkere på Instagram. Strikketradisjonen vår er noe Berge synes det er viktig å være stolt av.
– Både mønstertypene og ullen vår er svært ettertraktet. Vi har et klima som egner seg til sauehold og ullsanking, og vi har gode spinnerier. Med så pass mye vær og vind her har forholdene alltid lagt til rette for å skape gode, langvarige klær. Det er en luksusindustri det er verdt å ta vare på.
Berge opplever at det blir stadig mer bevissthet på arbeidet som ligger bak hjemmestrikk. Mange har også fått øynene opp for de store utslippene fra klesindustrien, både når det gjelder produksjon og ikke minst utslippene av mikroplast gjennom vaskemaskinen. Ettersom ull er selvrensende slipper man unna vaskemaskinen og dens forurensing.
– Det er tilfredsstillende å holde på med et prosjekt man kan komme i mål med.
– Jeg merker særlig en økende miljøbevissthet fra den yngre generasjonen, noe som er svært positivt. Det er også fint å kunne skape noe håndfast i en moderne verden, og å bruke hendene i stedet for skjermen.
– Det er tilfredsstillende å holde på med et prosjekt man kan komme i mål med, og det gir mestringsfølelse. Håndarbeid er dessuten en nedstressende aktivitet som gir hvilepuls, noe mange av oss kan trenge.
I tillegg til vervet i FRI, jobber Berge fulltid på Universitetet i Bergen. Derfor går store deler av fritiden med til strikking. I 2017 brant det i huset Berge bodde i, og nesten alt ble ødelagt på grunn av skader fra brannen. Da han flyttet inn i kollektivet til noen venner ble den ene romvenninnen helt stresset av å se ham uten strikketøy i hendene. De lette derfor fram et lite prosjekt han kunne jobbe med.
– Det er ingen tvil om at jeg er strikkeavhengig, det tror jeg alle kan skrive under på. Jeg har behov for å alltid ha et prosjekt gående. Jeg selger ikke ferdigstrikkede verk, men det gir meg stor glede å gi vekk et plagg som passer godt til noen jeg kjenner.
– Jeg strikker en del i bryllupsgaver også. Da ser jeg an brudeparet, og velger farger basert på hva som vil passe dem. Det er en gave som ikke nødvendigvis koster all verdens målt i penger, men som har stor emosjonell verdi.
Viderefører arven
Som strikkende mann har Berge fått litt ekstra oppmerksomhet, men han vil ikke direkte oppfordre flere menn til å ta fatt på strikkepinnene bare fordi de er menn. Det må bunne i en interesse.
– Jeg strikker en del i bryllupsgaver også. Da ser jeg an brudeparet, og velger farger basert på hva som vil passe dem.
– Jeg er ikke så glad i den typiske inndelingen av dameting og manneting. Jeg tenker at man må gjøre som man vil. Hvis noen har lyst å prøve seg frem med strikking, vil jeg selvfølgelig oppfordre dem til å prøve. Men ikke hvis det ikke ligger en interesse der; alle hobbyer bør være lystbetont.
Både mamma og bestemor, og resten av familien, synes det er stas med Berges strikkesuksess.
– De synes det er veldig kjekt, men de tør ikke å strikke til meg mer, ler Berge.
– Det er en fin måte å videreføre arven på.
