PRINSESSE FOR EN DAG: – Bryllupet skal ikke være stivt, men gjenspeile oss. Vi har sagt at vi ønsker ingenting annet enn bidrag til en fin dag. Vi har alt, sier Marion Stiansen.

Askepott fra Askøy

– Vi skal gifte oss i Ask kirke på Askøy, og festen blir i Asketun like ved, forteller Marion Stiansen, som til sommeren gifter seg med drømmeprinsen fra Bergen.

Bergensmagasinet fikk være flue på veggen da Marion Stiansen skulle prøve brudekjoler ved Brudehuset i Bergen. Dette var andre gangen hun var innom der, men kjolen fant hun allerede ved det første besøket.

– Måtte du prøve mange kjoler før du fant frem til den rette?

– Nei. Jeg prøvde tre kjoler, og falt pladask for den siste.

– Er det den kjolen du har på deg på bildene?

– Nei, den blir nok stikk motsatt. Ingen får se den før på bryllupsdagen, sier hun, men går med på å vise oss en som ligner litt.

– Jeg synes ikke den er så forskjellig, kommenterer jeg.

– Typisk menn, kommer det fra Brudehusets innehaver, Anne Mari Eidsnes.
– Det er derfor menn ikke lenger får være med når kvinner skal ta ut brudekjole.

PRØVDE FLERE KJOLER: – Ingen får se kjolen jeg har valgt før på bryllupsdagen, sier Marion Stiansen, her i en kjole hun beskriver som «stikk motsatt».

FRIDDE I 2012

– Så du blir en ordentlig Askepott da?

– Ja, virkelig, men uten puffkjolen.

Marion Stiansen er fra Askøy, der hun jobber som frisør. 25. mai 2019 skal hun gifte seg med Joachim Sundal Larsen fra Olsvik. De to har vært samboere i flere år, og har to barn sammen på to og seks år. Frieriet er allerede seks år gammelt, og skjedde 12.12.2012, men selve bryllupsdatoen ble ikke fastsatt før nå i sommer.

– Det kom et hus og to skjønne gutter i veien, smiler hun.

– Vi har det meste vi trenger, og jeg har funnet han jeg vil dele livet med, så bryllupet blir mest av alt en feiring av oss to.

– Fridde han?

– Ja, på en veldig dagligdags måte, mens jeg satt og ammet. Han gikk ned på kne, med roser og ring i hendene. Jeg begynte bare å grine, men det ble ja. Joachim er veldig flink til daglig romantikk.

– Skal dere følge den gamle tradisjonen med å ta hans navn?

– Nei, der er vi utradisjonelle. Barna våre har etternavnet Larsen Stiansen, så nå tar vi det samme. Mitt etternavn blir da hovedetternavnet.

FALT PLADASK: – Jeg har aldri likt høye hæler og overpyntede prinsessekjoler, sier Marion Stiansen, som likevel fant det vanskelig å skjule sin begeistring da Anne Mari Eidsnes (til høyre) viste henne noe av Brudehusets utvalg.

– Hvorfor valgte han den spesielle datoen?

– Å, det var bare fordi den skulle være lett å huske. Det var litt tilfeldig, og det kom som en overraskelse på meg. Men det er slik vi er; veldig spontane. Det er typisk oss å begynne bryllupsplanleggingen mindre enn et år i forveien.

INGEN PUFFKJOLE

Paret har allerede gjort avtale med et lokalt Askøy-band om å spille («nei, det er ikke Torhild Sivertsen» avkrefter hun), og håper på mange sanginnslag fra familie og venner.

– Min manns familie er veldig musikalsk, med flere som synger. Jeg håper at de leser dette, og tar oppfordringen med å synge både i kirken og på festen, sier hun.

– Bryllupet skal ikke være stivt, men gjenspeile oss. Vi har sagt at vi ønsker ingenting annet enn bidrag til en fin dag. Vi har alt.

– Du har vel et ønske om bra vær?

– Der tør jeg ikke håpe på noe som helst, men det gjør ingenting om det regner. Det blir veldig kule bilder i regn. Jeg håper på litt regn, litt sol og ca. 20 grader.

– Hva har vært mest vanskelig i planleggingen?

– Begge har store familier, så vi har slitt litt med gjestelisten; hvem som skal komme på middag og hvem på festen. Det første vi gjorde var å ordne med kirke og lokaler. Vi kommer til å gifte oss i Ask kirke på Askøy, og festen blir i Asketun like ved.

– Så du blir en ordentlig Askepott da?

– Ja, virkelig, men uten puffkjolen.

OLDEMORS ARMBÅNDSUR: – Dette armbåndsuret skal jeg bære på bryllupsdagen, sier Marion Stiansen, som har arvet den vakre gullklokken etter sin oldemor.

– Alle bruder gjør inntrykk, men noen går nok mer inn i minnene enn andre – slik som Marion Stiansen, sier Anne Mari Eidsnes, som har drevet Brudehuset i 38 år.

– De fleste sier at de skulle ønske de kunne komme igjen, legger hun til.

– Noen kommer vel også tilbake?

– Faktisk, sier hun, og ler.

– Da skal de vel ha en helt annen kjole enn sist?

– Ja, det skal de. Vi har også hatt noen som skal fornye løftene i et nytt bryllup. Det er blitt veldig moderne. Kanskje gjør jeg det selv på gullbryllupsdagen, men da må jeg nok ha en ny kjole. Den gamle kommer jeg ikke lenger i, smiler hun.

– Jeg nyter hver dag; det er blitt en livsstil rett og slett.

– Det som er litt spesielt, er når mødre som jeg har solgt kjole til tidligere kommer inn med døtrene sine. Da merker jeg at jeg ikke er 20 lenger.

Anne Mari Eidsnes er født i Bergen, men flyttet til Canada sammen med foreldrene da hun var ti år gammel. Der utdannet hun seg til frisør, før hun som 20-åring vendte tilbake til hjembyen.

Etter å ha drevet som frisør i en periode, startet hun opp Brudehuset i 1980. Etter 38 år på ulike adresser i Bergen Sentrum, er det en ting som har vært konstant: Hun elsker jobben.

– Det beste er den følelsen jeg får når jeg treffer så mange vidunderlige mennesker, sier hun.

– Ofte kommer bruden sammen med sin mor, og så blir det litt tårer. Jeg nyter hver dag; det er blitt en livsstil rett og slett, avslutter Eidsnes, som gleder seg over at hennes datter har lovet å videreføre butikken.

MOTEN GÅR I RING: – Den kjolen jeg hadde for femti åt siden kunne vært brukt i dag, sier Anne Mari Eidsnes, og legger til at snittet på brudekjolene i dag er mer voksent og elegant – i tråd med at folk ikke lenger gifter seg like unge som før.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this