I fjor skulle Åge Smedsvik (52) ta ett års pause etter 30 år i arbeidslivet. Den varte i et par måneder. Nå konkurrerer han med sin tidligere arbeidsgiver.
Etter 30 år i Varme AS hadde Åge Smedsvik behov for en pause.
– Jeg hadde tenkt på det i mange år; det var på tide med et miljøskifte. Gjøre noe annet. Når du har jobbet i 30 år i de samme lokalene, så kan det være greit med et miljøskifte.
– Vi ser at folk i langt større grad ser på en ovn som et møbel.
Han begynte som sjåfør hos Varme AS i 1986, før han ble flyttet over til butikken i Strandgaten som selger. Han var også lagersjef, montøransvarlig og innkjøpsansvarlig i noen år før eieren skulle gå av med pensjon og et generasjonsskifte tvang seg frem i familiebedriften; datter og svigersønn skulle overta, og de ville ha Smedsvik med på grunn av hans erfaring fra bransjen. Han gikk da inn på eiersiden fra 2007 til 2016.
SPINNER I HODET
– Når du har passert 40 så begynner det gjerne å spinne litt i hodet ditt, og man spør seg selv: Hva er det jeg egentlig vil? Som medeier blir du drevet av penger en stund, men jeg kom til et punkt der jeg trengte nye utfordringer. Jeg bestemte meg for å selge meg ut og ta et friår. Jeg gjorde litt hjemme, bygget en terrasse. Etter noen måneder ble jeg kontaktet av Per Dyrkorn og Stig Lefdalsnes. De lurte på om vi skulle finne på noe. Nei, sa jeg, det skal vi ikke.
Men Smedsvik ble rastløs.
– Jeg liker egentlig å ha noe å gjøre på, så jeg tenkte: Hvorfor ikke. Vi startet opp med blanke ark. Vi måtte finne lokaler, finne leverandører, og når du starter fra grunnen slik som vi gjorde, opplevde jeg det som veldig spennende.
– Slike oppstarter er som regel forbundet med risiko – hvor sikker var du på avgjørelsen?
– Helt sikker var jeg ikke, men så tenkte jeg at du kan ikke bare gjøre trygge ting, det har jeg gjort lenge, alt for lenge. Da er tiden inne for å finne på noe nytt, og da er det utfordringene som driver deg, mer enn pengene. Vi blir ikke rike her, i hvert fall ikke de første årene.
Prosessen startet i september i fjor, og Smedsvik og kollegaene åpnet butikken Bergen Varmesenter 12. januar i år.
LAVE KOSTNADER
– Hva gjør man for å få kundens oppmerksomhet?
– Det første vi gjorde var å lage en DM, med god hjelp av bekjentskaper. Vi hadde en nettside, men den måtte jo gjøres kjent, så da sendte vi ut denne DM’en i 40.000 eksemplarer. Da fikk vi kunder fra hele Bergen. Veinettet er bra, så det er ikke noe problem å kjøre ut til oss på Nyborg. Men folk kommer ikke innom på måfå; man må ut og fortelle at man fins.
– Etter så mange år i bransjen kan vel nettverket ditt også bidra positivt?
– Jada, jeg har mange bekjentskaper i byggebransjen, som også kommer her fordi de kjenner meg. Vi har ikke tatt kontakt med mine gamle kunder, av respekt til gammel arbeidsgiver. Men mange av de har fått med seg at vi har startet opp, og de har tatt kontakt med oss.
I den grunderfasen som Bergen Varmesenter er i nå, er det spesielt viktig for dem å holde kostnadene så lave som mulig. De tre karene løser dette blant annet med å bekle de ulike rollene i bedriften selv.
Selv er han daglig leder, hjelper kunder i butikken og tar en økt på lageret når det trengs. Kollegaene Per Dyrkorn og Stig Lefdalsnes jobber i butikken, men kan også montere ovner; sistnevnte tar seg også av fakturering og regnskap.
– Ettersom vi ikke har de samme kostnadene som andre, kan vi matche konkurrentene på pris, sier Smedsvik. Og tenker på konkurrenter som Varme AS, Varmefag, Obs Bygg og Smart Varme.
– Hva konkurrerer dere på?
– Service og fagkunnskap. Det er det som sprer seg rundt til kundene, og det er dette som gjør at folk kommer igjen. Folk snakker sammen, og derfor opplever vi gjerne at naboen til en av kundene våre kommer for å kjøpe peis.
OVN SOM MØBEL
Det er imidlertid ikke ofte en person skifter peis. Dette er i følge Smedsvik i endring.
– Omløpshastigheten øker. Vi ser at folk i langt større grad ser på en ovn som et møbel. Mange er også opptatt av design. Vi lager peiser akkurat som kunden ønsker; de kommer med en idé og forteller hvordan de tenker, så lager vi et forslag.
– Det er ikke så lenge siden en ovn kun handlet om å få varme i huset eller på hytten?
– Endringen kom gradvis fra utlandet, hvor en ovn i stadig større grad handlet om design utover på 90-tallet. I Norge var vi lenge litt trauste, og skulle ha disse gamle Jøtul støpejernovnene, og da handlet det som du sier bare om varmen. Det som kan være greit å vite for kunden er at ved å bytte ut den gamle ovnen din med en ny, vil du halvere vedforbruket ditt. Varmen er stort sett den samme. Og dersom man må bære inn én sekk, i stedet for to, så skjønner folk hva vi snakker om.
– Folks økonomi har også blitt bedre?
– Jada, før sa folk at de ville ha en ovn til 10.000 kroner; nå kommer de gjerne inn og vil ha en ovn til 30-40.000 kroner. Vi selger også peiser til 100.000 kroner. Men for all del; du kan få en god ovn til 7-8000 kroner også.
– Ofte kommer mannen inn og prøver å holde kostnaden litt nede, mens hun skal ha det bestemte møbelet, og da må jo vi gi etter, smiler Smedsvik.
JATAKK, BEGGE DELER
– Hvorfor velge peis fremfor varmepumpe?
– Jeg har ingenting i mot varmepumper, de er kommet for å bli. Å ha en varmepumpe i huset er bra, for å holde en grunnvarme. Men man bør alltid ha et vedfyrt ildsted som er uavhengig av strøm. Slik klimaet er nå, der vi for eksempel vet at strømmen går oftere, så bør man ha en peis som beredskap. Dessuten er den for alvor blitt et møbel for folk, og den representerer også en type kos som folk er opptatt av. Derfor synes jeg en kombinasjon av de to tingene er god, sier Smedsvik.
– Noen vil hevde at det er et minus at du må kjøpe veden, lagre den et sted, og så må den bæres i hus. Men når det er gjort får man mye glede og varme av en peis.
– Er vedfyring miljøvennlig?
– Tre brukt som brensel bidrar minimalt til drivhuseffekten. Riktignok avgir vedfyring CO2, men trær «puster inn» CO2 og avgir oksygen under fotosyntesen, og slik vil CO2 som frigjøres under vedforbrenning inngå i naturens egen syklus. Av denne grunn regnes varme fra biobrensel som CO2-nøytralt. Det som er utfordringen og som gjør at kommunen bevilger penger til dem som vil skifte ut de gamle ovnene, er partikkelutslippet.
Det har vært litt fokus på partikkelutslipp og svevestøv i det siste, og det kommer ofte opp som tema i forbindelse med trafikken på Danmarksplass.
– Biltrafikken bidrar til mye, og vedfyringen bidrar litt, men de nye ovnene slipper ut veldig små mengder, sammenlignet med de gamle ovnene. Så de gamle ovnene er ikke miljøvennlige, de nye er det, sier Smedsvik.
Som sammen med kollegaene i Littleåsveien er blant dem som ser frem til at kulden setter inn i Bergen.
Viktig å huske når du skal fyre i peisen
- Tørr ved: Mange tror at veden er tørr, men så er den ikke det. Man bør ha en fuktmåler, i hvert fall de som sager og tørker veden selv.
- Tenn fra toppen: Fordi da soter det mindre, det blir mindre røykutvikling i ovnen, og du får en bedre oppfyring. Legg de store kubbene nederst, så bygger du på kryss og tvers med mindre kubber. Så legger du tennbrikken på toppen. Mange sverger til den gamle måten. Mindre sot er mer miljøvennlig. Funksjonen blir en helt annen, ilstedet tennes nesten alltid skikkelig. Gjør du det på den andre måten, hender det ofte at man må åpne døren, og så røyker det ut av ovnen; du skal aldri åpne døren med fyr i eller røyk i.
- Ikke velg for stort ildsted: Mange er opptatt av kosen, og da er det ikke sikkert du trenger en så veldig stor peis. Da må du i så fall ha mye ved for å få det til å fungere, og da blir det for varmt i mange godt isolerte hus.
Fakta
Panteordning i Bergen kommune
- Bystyret bevilget i år 50 millioner kroner ekstra til panteordningen, som innbyggerne i Bergen kommune kan søke på for å skifte ut eldre ikke-rentbrennende ildsted til nye rentbrennende ovner.
- Du som forbruker får 5000 i støtte fra kommunen hvis du kaster ut din gamle ovn.
- Merk at du må bytte ut ildstedet før du søker vrakpant.
- Tilbudet er et virkemiddel for å bedre luftkvaliteten i Bergen og øke brannsikkerheten.
