20.06.17 | Felleskjøpet banner
POLITIKER OG HOBBYKUNSTNER: Når skolebyråd Pål Hafstad Thorsen er kommet hjem, er det familien som får oppmerksomheten, her sammen med sin datter på ett og et halvt år. På veggen henger et kunstverk som Thorsen malte for et par måneder siden. (Foto: Britt Embry)

OM BARN, HUND, POLITIKK OG INTERIØRDESIGN

Når skolebyråd Pål Hafstad Thorsen skal utjevne sosiale forskjeller i bergensskolen, så gjør han litt som Robin Hood.

Etter en travel uke i Rådhuset møter Pål Hafstad Thorsen (Ap) Bergensmagasinet på sin vei hjem med Bybanen. Bergensværet bøtter ned, men byråden for barnehage, skole og idrett vet å holde føttene tørre.

– Ettersom dette var en totalrenovasjon, så kunne vi være smarte med hvor vi installerte og plasserte ting i leiligheten.

– Når jeg er ferdig på jobb, så konsentrerer jeg meg kun om familien, sier Thorsen, som har sittet i bystyret siden 2003.
– Jeg vet om flere politikere som har sittet på kontoret til langt på kveld og som har investert hele livet i politikken, men som har opplevd at relasjoner til familie og venner går i oppløsning. Den dagen de er ferdige i politikken, står de på bar bakke, sier Thorsen.

Den 80 kvadratmeter store leiligheten på Slettebakken har Thorsen og hans samboer totalrenovert. Thorsen tok seg av arealplanleggingen, og øverste prioritet var å få mest mulig ut av det begrensede arealet de hadde til rådighet.

– Ettersom dette var en totalrenovasjon, så kunne vi være smarte med hvor vi installerte og plasserte ting i leiligheten. Vi er glade i å lage mat, og har derfor nå god benkeplass hvor vår datter liker å sitte og følge med. Og så liker jeg å lage ting for hånd, og har blant annet arrangert hyllesystemet over sofaen med en slags 3D-effekt som jeg synes både ser bra ut og gir god plassutnyttelse.

Skolebyrad2
GLAD I KOS: Tre år gamle Mimi er også en pappajente, og er ganske glad i å bli fotografert. (Foto: Britt Embry)

GJØR SOM ROBIN

Strategien om å skape mest mulig av det man har tilgjengelig, benytter Thorsen seg også av i sin stilling som skolebyråd.
– Det første jeg gjorde som ny skolebyråd, var egentlig å være litt Robin Hood. Jeg så på hvilke skoler som hadde de største behovene, sier Thorsen.

– Det første jeg gjorde som ny skolebyråd, var egentlig å være litt Robin Hood. Jeg så på hvilke skoler som hadde de største behovene.

I Bergen mottar i utgangspunktet alle offentlige skoler like økonomiske midler fra kommunen. Noen skoler har en større andel elever som krever ekstra ressurser. Thorsen har derfor omfordelt noen av midlene for å hjelpe de skolene som trenger det mest. Tiltaket skal hjelpe elevene som har de største utfordringene til å fullføre sine utdannelser, slik at de kan oppnå sine drømmer om hva de vil bli og samtidig bli godt fungerende individer som klarer seg selv i samfunnet.

– Ved å ta 0,5 prosent av budsjettet til alle skolene i Bergen og gi dette til skoler i områder med store levekårsutfordringer, har vi økt antall lærerstillinger ved disse skolene. Nå teller vi hele 62 ekstra lærere som jobber på skoler hvor en høyere andel av elevene har spesielle utfordringer. Har man ikke friske penger å hive inn, så må man i en så alvorlig økonomisk situasjon prioritere innenfor de rammer man har. Vår fremtid er helt avhengig av at dagens ungdom blir produktive og glade arbeidere som kan konkurrere i et globalt marked, sier Thorsen.

ET FAMILIEORIENTERT HJEM

Thorsen henter en klut fra kjøkkenet og begynner å tørke opp vann fra glasset hans datter nettopp har veltet utover spisebordet og ned på gulvet i stuen. Hunden Mimi kommer samtidig for å kreve nok en dose kos.

– Det er litt spesielt dette intervjuet, som kombinerer meg som politiker og meg som privatperson som må tørke opp søl og kose med en oppmerksomhetssyk hund, ler Thorsen.

I dette hjemmet er det energiske, gode følelser og funksjonalitet som prioriteres.

I familiens hjem er det nettopp familien som er reflektert i valget av interiør. Lyse vegger kombinert med fargesterke bilder og møbler, familiebilder og bamser plassert høyt og lavt, og pyntegjenstander som symboliserer familiehistorie og familiekjærlighet, viser at i dette hjemmet er det energiske, gode følelser og funksjonalitet som prioriteres.

– Med en tenåring som spiller fotball i stuen, og en liten jente som smører syltetøy og leverpostei på møblene, så har vi ikke investert i en designsofa, ler Thorsen.

– De fleste møblene har vi kjøpt på Ikea eller overtatt fra familiemedlemmer. Noen ting har jeg laget selv, eller vi har pusset opp gamle ting. Vi har gjort det samme på hytten vår i Øygarden, som vi sparte hardt for å kjøpe og dermed har ofret en litt større leilighet i byen for å ha, sier Thorsen.

På veggen over spisebordet henger det et stort og fargerikt abstrakt maleri.
– Det maleriet laget jeg for et par måneder siden. Familie og venner ber meg ofte om å male noe for dem. Jeg er som sagt glad i å gjøre ting med hendene, og under møter på jobb konsentrerer jeg meg best om hva som bli sagt når jeg samtidig tegner detaljerte tegninger på et ark, sier Thorsen.

På hjemmebane 4
3D-EFFEKT: Thorsen liker å lage ting med hendene, og har arrangert hyller fra Ikea over sofaen på en måte som benytter veggarealet på en kreativ og funksjonell måte. (Foto: Britt Embry)

SKULLE BLI ELEKTRIKER

Thorsen vokste opp på Løvstakken, og bodde i ungdomstiden også noen år på Møhlenpris. Foreldrene sendte ham på Steinerskolen på Paradis, som er en privatskole, og Thorsen trivdes godt der. De to siste årene av ungdomskolen valgte Thorsen på eget initiativ å fullføre på Ny-Kronborg skole, en offentlig videregående skole på Løvstakken, fordi han ønsket å være med barndomsvennene som han hadde sterke bånd til. Valget om å skifte skole skulle bli en viktig årsak til at Thorsen valgte en karriere i politikken.

– Jeg vil alltid mene at det er fagarbeiderne som er ryggraden i et samfunn.

– Jeg hadde godt av å komme inn i en offentlig skole og oppleve to vidt forskjellige verdener av klassiske sosiale levekår. Men jeg ble veldig skolelei, og var faktisk på nippet til å ikke fullføre videregående, så jeg kan forstå hvordan mange elever føler det i dag. Hadde skolene på min tid hatt mindre fokus på at det var allmenne og administrative fag på videregående som var den respektable veien å gå, så ville jeg ha tatt fagbrev som elektriker.

Den dagen Thorsen er ferdig med politikk, planlegger han å ta fagbrev.
– Jeg vil alltid mene at det er fagarbeiderne som er ryggraden i et samfunn, og heldigvis er det nå begynt å knyttes mer prestisje til disse yrkene, sier Thorsen.

Å SPÅ OM FREMTIDEN

Samtidig som det i økende grad nå tilrettelegges for bedre utdanning av individet, må kommunen forsøke å spå hvilke jobber det vil bli mest behov for i fremtiden. Nedgangen i oljeindustrien har ført til at mange ungdommer som utdannet seg i den retningen sitter uten jobb, eller må jobbe med noe som ikke er relatert til deres evner og drømmer.

– Mange av barna som vokser opp i dag vil få jobber som ikke er oppfunnet ennå. Vi har derfor en utfordring med å forutse hvilke typer bedrifter og industrier fremtiden vil bringe, hvilke fag som må opprettes og hvordan elever på aller beste måte kan lære seg disse. Det er også viktig at vi politikere alltid samarbeider med lærere, pedagoger, foreldre og også eksperter som har gode teorier om hvor fremtiden vil føre oss, sier Thorsen.

Noen mål er derimot helt uavhengige av hvilken type arbeid fremtiden vil bringe. Når datteren er gammel nok til å begynne på skolen, er Thorsen bestemt på at flere områder innen dagens skoler skal være forbedret.

– Det første som er viktig er at ansatte i barnehager skal videreføre sine kunnskaper om hvert enkelt barn sine styrker og svakheter til lærerne på skolen som barna skal gå på. På denne måten kan barnet i fra første dag få tilrettelagt opplæring, i stedet for at lærerne skal bruke tre-fire dyrebare år på selv å lære dette. Jeg er sikker på at bedre individuell oppfølging i barneskolen vil kunne få ned frafallet i videregående opplæring.

Thorsen viser til en tidligere revolusjon innen byens barnehager, som har ført til at 98 prosent av byens femåringer i dag går i barnehagen.

BARNAS BAGASJE

– Fokus på individet er en hovedgrunn til at Bergen siden 2003 har tilbudt fire gratis timer med barnehage hver dag. Dersom foreldre ikke har råd til å sende barna i barnehagen, lærer heller ikke barna å sosialisere eller å snakke språket like godt som andre, og får dermed ikke like god bagasje med seg videre, sier Thorsen, og går videre til punkt to.

– Et godt innemiljø i et sunt og trygt skolebygg er svært viktig, og foreldre skal kunne stole på at deres barn er i trygge hender.

– Det andre som er viktig er at elever og lærere nå har et utrolig stort pensum de skal igjennom. Mens nye fag tar plass i skoledagen, forblir også de gamle fagene, og arbeidsmengden og læringspresset blir til slutt veldig, veldig stort. Det er behov for å utvide skolehverdagen med flere undervisningstimer for elevene.

Thorsen forteller at vi pålegger barna som vokser opp nå enorme forventninger til å bære velferdssamfunnet videre.

– Vi må forsøke å klargjøre hvilke ferdigheter og kunnskaper som blir viktige i en stadig mer globalisert verden, vi må også følge med i utviklingen og bruken av smart teknologi i klasserommet, og vi må fortsette trenden med at lærere ikke lenger står bak kateteret med en pekestokk, men deltar aktivt deltar i undervisningen ute i klasserommet, sier Thorsen.

Byråden er bekymret for det økende antallet barn som vokser opp i fattigdom. Her mener han byrådets omfordeling av ressurser til skoler innenfor levekårsområder vil spille en spesielt stor rolle. Han er også opptatt av skolebygningenes tilstand.

– Skoleforfallet er så utrolig omfattende og alvorlig, og vil kreve vedlikeholdsressurser. Et godt innemiljø i et sunt og trygt skolebygg er svært viktig, og foreldre skal kunne stole på at deres barn er i trygge hender, sier Thorsen.

Sist, men ikke minst, er byråden bekymret for det stadig økende problemet med mobbing.

– Vi få bukt med mobbekulturen, slik at alle kan føle seg inkludert og få gode forutsetninger på skolen til å lære godt. Med dagens media og sosiale medier får ukulturen florere, er det blir en enorm utfordring for både elever, lærere, rektorer og foreldre å takle, sier Thorsen, som er glad for at hans datter vil vokse opp på Slettebakken hvor hun vil få anledning til å sosialisere med mennesker fra mange ulike samfunnsklasser og med ulike bakgrunner.

POKEMON SOM EKSEMPEL

Under sommerferien på hytten i Øygarden, oppdaget familien Pokemon Go, spillet som har fått tusenvis av nordmenn opp fra godstolen og ut på jakt etter såkalte Pokes; som også avslører et fakta om stedet de befinner seg på.

– Jeg håper at jeg blir målt på at langt færre elever faller ut av videregående.

– Byen og naturen rundt oss er vår største gymsal. Jeg tror at lignende apper kan føre med seg et stort utviklingspotensiale innen fysisk aktivitet og teoretisk og praktisk utdannelse, sier Thorsen.

Den dagen Thorsens periode som skolebyråd er over, er det én ting han ønsker å huskes for.

– Jeg håper at jeg blir målt på at langt færre elever faller ut av videregående. Skal vi klare dette, må vi ha fokus på at hver eneste elev blir fanget opp, får tilpasset opplæring og mottar god rådgivning om hvordan hver enkelt kan bli fleksible, tilpasningsdyktige mennesker som jobber med det de liker og er gode til, i en verden som endrer seg i stadig økende fart.

Ytterdøren åpnes, og samboeren er kommet hjem. En begeistret datter sprer armene for en klem fra mamma. Nå er det helg, og på tide å legge politikken til sides for en stund.

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this